Etter å ha drevet on-and-off med Qi Gong i en seks års tid, har jeg vært veldig bestemt på at jeg skal videre med Taijiquan etterhvert. Egentlig har det vært en drøm siden jeg var nitten, men tidligere var jeg ikke klar.
Nå er jeg klar, men formen er jo ikke helt på topp. Så det passer veldig fint at vi går framover med SMÅ skritt. Og en del kjenner jeg jo igjen.
For meg som alltid har oppfattet kroppen som et besværlig stativ til å ha hodet på, så er det både viktig og riktig med små skritt inn i kroppen. Målet til fysioterapeuten min er at jeg skal bli "venn med kroppen min". Personlig har jeg mer et mål om fredelig sameksistens...
Hovedforskjellen på de to treningsformene er at Qi Gong er avsluttede enkeltøvelser, mens Taijiquan er en sammenhengende rekke, som du ser dem i kinesiske parker, f.eks. Jeg lærer nå varianten Yang, kortform.
Sammenheng er jo noe man kan tilstrebe i tilværelsen forøvrig, også...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Syns du er tøff jeg. Utfordrende sport de kinesiske aktivitetene. Ha en god kveld!
SvarSlettTakk!
SvarSlettHåper jeg kommer i mål med dette. Jeg så en gang en eldre kinesisk kvinne utføre det på en trappekant i en av San Fransiscos bratte parker. Det så nesten ut som hun hang mellom himmel og jord, i dyp meditasjon. Utrolig balanse!
Det ser utrolig kult ut og jeg tenker at det må gi harmoni og balanse med slike rolige sammenhengende bevegelser......
SvarSlettVenn med kroppen ja.....jeg har nå klart å bli venner med de underligste personer i løpet av mitt lange liv, så det burde jo være mulig.....