Forest gardening

Jeg har forsket litt på ideen Forest gardening i det siste. Snublet over det ganske tilfeldig via YouTube, egentlig. Men det er noe ganske tiltalende i tanken om at man ikke skal så og grave hele tiden, men høste av flerårige ting. Særlig liker armene mine tanken på å ha en god del av hagen slik.
Jeg har allerede en del planter som får stå fordi de yter til andre enn oss menneskene, som bergmynten. Den greske oreganoen smaker mye bedre, men jeg elsker å sitte ved bergmynten og se på alle som "humler rundt" i tua. Rognetrærne som sår seg rundt omkring får også stå, stort sett.
Rabarbra er en annen fleråring som det er mye av i hagen - og flere er underveis. Ellers drømmer jeg om asparges, men det er vel neppe nok sol hos oss. Og den er i tillegg rimelig plasskrevende. Så er det jordbær, bringebær, bjørnebær, rips og diverse blåbær. Både norske og amerikanske. Gressløk, prærieløk. Ymse mynter. Anisisop ligger i vann og skal såes i morgen. Dagliljer har jeg nå ikke hatt hjerte til å smake på, de er jo så pene.
Persillene overlevde forrige vinter, men ikke denne. Så der er det om å gjøre å stelle pent med frøplantene som ser kjente ut...
Men en del ettåringer må det jo bli. Årets største prosjekt så langt har vært tomater, som det ble sådd litt i overkant av. Men nå er jeg snart kvitt overskuddsplantene! Fem ulike slag, til sammen.
Litt pryd og fryd skal vi nok også finne plass til. Og litt krydder må man ha på tilværelsen. Basilikumene kommer veldig fint, de skal få bo inne.

Må-ha-bok

Slem tittel når jeg vet flere lesere er bibliotekarer, men jeg må altså skaffe meg Cornucopia II: A Source Book of Edible Plants. Bare se allium-lista på side 6, så skjønner dere hva jeg mener... LOL! Spesielt var det flere av de gressløkvariantene som jeg må skaffe meg frø av. Og så må jeg få sådd resten av prærieløkfrøene, for hvis jeg skal spise dem, må jeg ha fler enn nå. Og det tar jo noen år før de blir så store, det er så sørgelig fort gjort å luke småplantene og tro det er gresstrå... Selv om du kjenner den runde bladformen i det du røsker til, og ser den nusselige lille løken henge der og dingle i det udåden er utført. Huff!

Men når jeg nå har løpt etter kredittkortet, så surrer jeg rundt på Amazon, da. Og der er det jo et to-bindsverk som ser enda mer "må-ha" ut?! Edible Forest Gardens (2 volume set). For det er jo en sånn skoghage (eller hageskog?) jeg drømmer om. Men det er sikkert bedre å svi av de hundrelappene på et frukttre eller to som jeg kan spaliere. Det er mange investeringer og mye graving, luking og bygging som skal til før jeg egentlig trenger særlig mye teori.

Spanske margeritter og lilla nicotiana

... det er dagens utpottede. Og tre små spirer av vinterkarse. De siste fikk bo i en kurv jeg fant på Gjenbruk i går. Ellers går det smått her, jeg er fremdeles, eller var det igjen?... ganske pudding...

Tomater og rabarbra - og litt oppsummering så langt

Tomatene fra Mete (tusen takk!) har omsider fått større potte, og en egen hylle foran kjøkkenvinduet. De er gode halvmeteren høye, så det var definitivt på tide! Veslemor har ribba seljekvister til den store gullmedalje, så mor har plantepinner nok å ta av.
Squash som kom fra samme sted, har fått minidrivhus over seg og en hel murerbalje i verandaens solkrok. Håper det kan gå bra. Føler meg forferdelig uforsiktig som planter ut sånt så tidlig, men den truet med å ta over stuebordet...

Det spirer i frøpottene til Glaskins perpetual-rabarbra. Flotte, kraftige småkrabater. Jeg elsker sånne tykke, gode småspirer. Som ser ut som de har tenkt å tåle en støyt. Nå har jeg jo fått enda mer skygge pga ny veranda, så rabarbra kommer godt med.
Flere pelliser er i blomst. Jeg vet jo at jeg skal knipe første blomsten, men det har jeg sjelden hjerte til. Eller så er det det at jeg er så dårlig til å merke plantene, kombinert med nysgjerrighet over hva som kommer?

Flere av de såkalt frostsikre pottene har tatt kvelden denne vinteren. Jeg pleier å ha dem i garasjen, så frostsikkerheten har ikke vært testet før om årene, men det rakk jeg ikke å få organisert sist høst. De som ble satt inn i garasjen med løker i, er jo hele, heldigvis. Og den første, full av scilla, er nesten avblomstret. Det ser imidlertid ut for at jeg eller "en hjelpende hånd" har sneket noen tulipaner oppi i tillegg. Ideen kunne vært at de skulle dekke scillaene etter avblomstring, men enten er spireprosenten på trynet, eller tulipanløkene noe skjevt fordelt i potta. Nabopotta er imidlertid full av nestenhvite-med-litt-rosa-kant tulipaner. Kjøpt som Anguelique, som jeg egentlig trodde var mer rosa.

Så er både mor og vesla veldig fornøyd med peanøttene, som nå spirer begge to. Flott bladverk!

Blomstererter

Litt engstelig for å ta tak i våren, her, det er jo ikke en gang mai enda. Men siden jeg la i vann blomsterertefrø, og ikke hadde nok root-trainers, så har jeg nå plantet dem rett ut i stor potte. Purple cupid tok alle trainer-pottene, og da var det ikke så mange alternativer igjen.
Har prøvd å dekke med litt fiberduk for å holde fugler unna potta der ute, men duken bare blåser av.
Dessuten har vi vært en tur på plantasjen, og to New Dawn (og litt annet smårusk) har blitt med hjem for å lage rosebue. For det vil veslemor så gjerne ha. Hun har tegnet en fantastisk en til meg...

Ooog HOPP!

Da er trampolina satt opp, og jeg synes jeg kan gå  inn og få med meg Camilla Plum...

Little Tiger og pellis og litt til

Prøver meg på dahliaknoller i år, og har startet med å legge "Little tiger" til spiring. Jeg har lagt den oppå jorda i potta den skal ha, dynket den litt og satt på frostvakt hos den ute i boden. Kan det gå bra sånn, tro?
Har kjøpt én georginetype til, høyere og mørkere. Er litt i villrede om jeg bare skal gjøre det samme med den, eller om jeg skal gi den en varmere start?
Ellers er vesla veldig fornøyd med 50% spiring på peanøtten vår!

I løpet av helga håper jeg å få pottet om en del pellis som har overvintret. De trenger vokseplass. Fire krukker har blomsterknopp. Tre av dem er "en eller annen stikling" som har brukket av og havnet i ei ledig potte en dag jeg ikke rakk å merke, så jeg er veldig spent på å se hvem "mor" er.

To pelliser som desperat trenger plass er fra gubbens fjorårsfavoritt, en hvit med mørkerosa flekk ytterst på kronbladene. Engelsk tror jeg. Morplanten har også overlevd, så de tre kan bli en søt gruppe sammen. Litt stolte over dem, for jeg har vært flink til å knipe dem. Og der har jeg alltid vært så pysete. Men i år har jeg skjerpet meg.
I dag fikk solanumstiklingene et lite knip, de også! Glad de har røtet seg, litt skeptisk til om den store vil holde til den kan ut. Tror jeg må prøve å gi den litt "snillere" belysning enn het morgensol uten persienner byr på. Men i morgen (igjen) skal persiennene opp! Basta!
:-)
God helg!

Datura, løk og oliven

Jeg pleier å sette frø i vann før jeg sår dem, men noen ganger blir ikke neste dag helt som planlagt, og løkfrøene var nå i vann for tredje dagen... Men i dag har jeg lukket øynene for alt rundt i en halvtimes tid, og fått dem i boks.
Vanlig gul løk, spent på om jeg får dem til, i fjor hadde jeg "kjempeløk" som trodde de var vårløk i oktober...
Daturaen er navnløs og hvit - jeg har sådd to frø i hver potte og det er vel litt i overkant. Med fullt tilslag har jeg vel laget meg et plassproblem også. Men noen donasjoner er jo alltid hyggelig, da! Jeg har et par verandaer i familien som ikke fylles opp så fort.
Olivenen kom også i frøboksen, og når noen er SÅ snille blir til og med jeg høflig beskjeden og tar bare én.

Ellers har jeg priklet tomater i hopetall, men de gule cherrytomatene tålte det dårlig. Nå går jeg og skuler på de to siste pottene som skal til pers.

Og så har jeg omsider fått tak i persienner. Men i kveld kan jeg ikke bråke, så det får bli i morgen!

Segneferdig, men gir meg ikke

I dag har ungene også vært syke.
Man skal selvfølgelig ikke ønske seg slappe barn, men det er litt slitsomt når man ikke er helt i sync. Mor sov til 11.00. Da ringte kommunen og fortalte at nå kunne jeg komme til ett eller annet gamlehjem på Lund og hente Jonasmaska jeg søkte om i vinter. Jeg var godt fornøyd med at jeg klarte å ikke være spydig over saksbehandlingstid... Og det kommer vel en vinter til...

Så har vi daffet litt rundt og fått gjort litt lekser, og så kom posten, med FRØBOKS!
Har jo hanglet såpass at jeg ikke har opplyst om det til særlig mange (bare én, faktisk - og hun ble advart da jeg ble verre igjen...).
Så innimellom sløving og barn, har jeg bladd i frøposer til øyet ble stort og vått. Og googlet litt her og der. For den rabarbraen der, Glaskins Perpetual, var ikke det den med lite oksalsyre? (Jo, det var det! Men enda mer rabarbra? Trenger jeg det?)
Og clematis, hvordan sår man nå egentlig dem?
Er det for sent å så datura? (Ja i grunnen, og det finnes folk som ikke bruker den bare til pryd men også til livsfarlig fryd. Vil jeg egentlig ha den i hagen?)
Men nå må jeg sove, ikke b-menneske i dag, nei...

Verre enn å ikke bli tatt på alvor...

Det finnes én ting som er verre enn å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet, og det er å BLI tatt på alvor av helsevesenet... For da får jeg helt panikk!
I løpet av natta har jeg blitt såpass mye verre i øre-nese-hals-bihule-viruset mitt at jeg begynte å mistenke lungebetennelse. Så litt i tvil, og mest fordi jeg vil trenge sykemelding for morgendagen, ringte jeg legevakta, fikk beskjed om å komme og ble sluset foran folk som så adskillig sykere ut enn jeg følte meg. Åpenbart hjerte-symptomer for de på andre siden av disken, fikk målt metning allerede mens de registrerte navnet... Men metningen er ganske bra, crp er fin, og alt jeg kan vise til er veldig tung pust og slitenhet, vondt i brystet foran og bak. Så jeg skal fortsette å ta det med ro, da. Og ikke spare på Ventolinen.
Er jo selvfølgelig glad jeg ikke har hjerteinfarkt eller noe sånt! Men jeg innbilte meg at jeg var på bedringens vei i går kveld, så jeg er skikkelig furten over å ikke orke å ut i hagen eller få priklet ferdig eller få ryddet flere kasser...
Og ikke så rent lite stresset i forhold til et par prosjekter på jobb!

Mann og veslemor hadde med kakao og var på skogstur i heia over sykehuset mens jeg var inne til sjekk da, og de hadde nå kost seg veldig. Jeg orket jo ikke kjøre selv...