tirsdag 5. april 2011

Segneferdig, men gir meg ikke

I dag har ungene også vært syke.
Man skal selvfølgelig ikke ønske seg slappe barn, men det er litt slitsomt når man ikke er helt i sync. Mor sov til 11.00. Da ringte kommunen og fortalte at nå kunne jeg komme til ett eller annet gamlehjem på Lund og hente Jonasmaska jeg søkte om i vinter. Jeg var godt fornøyd med at jeg klarte å ikke være spydig over saksbehandlingstid... Og det kommer vel en vinter til...

Så har vi daffet litt rundt og fått gjort litt lekser, og så kom posten, med FRØBOKS!
Har jo hanglet såpass at jeg ikke har opplyst om det til særlig mange (bare én, faktisk - og hun ble advart da jeg ble verre igjen...).
Så innimellom sløving og barn, har jeg bladd i frøposer til øyet ble stort og vått. Og googlet litt her og der. For den rabarbraen der, Glaskins Perpetual, var ikke det den med lite oksalsyre? (Jo, det var det! Men enda mer rabarbra? Trenger jeg det?)
Og clematis, hvordan sår man nå egentlig dem?
Er det for sent å så datura? (Ja i grunnen, og det finnes folk som ikke bruker den bare til pryd men også til livsfarlig fryd. Vil jeg egentlig ha den i hagen?)
Men nå må jeg sove, ikke b-menneske i dag, nei...

2 kommentarer:

  1. Den der rabarbraen høres spennende ut!
    Håper det går bedre med deg i dag Anita!
    Jeg sender mine beste bedringstanker og et lite smilehull:
    En liten gutt (min onkel faktisk, dette er en familiehistorie)ble spurt om hvordan det stod til, han hadde vært syk. Han svarte: Jo takk, jeg er på forbedringens vei!

    SvarSlett
  2. He-he, ja forbedringens vei kan vi vel alle svinge innom i ny og ne uten at det ville skade! Tankene må ha virket, i ettermiddag var jeg til og med ute og ryddet i et bed! Tusen takk!
    Ellers kan det nok rusle en rabarbraspire eller tre gjennom tunnelen om de skulle finne det for godt å titte fram!

    SvarSlett