Verre enn å ikke bli tatt på alvor...

Det finnes én ting som er verre enn å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet, og det er å BLI tatt på alvor av helsevesenet... For da får jeg helt panikk!
I løpet av natta har jeg blitt såpass mye verre i øre-nese-hals-bihule-viruset mitt at jeg begynte å mistenke lungebetennelse. Så litt i tvil, og mest fordi jeg vil trenge sykemelding for morgendagen, ringte jeg legevakta, fikk beskjed om å komme og ble sluset foran folk som så adskillig sykere ut enn jeg følte meg. Åpenbart hjerte-symptomer for de på andre siden av disken, fikk målt metning allerede mens de registrerte navnet... Men metningen er ganske bra, crp er fin, og alt jeg kan vise til er veldig tung pust og slitenhet, vondt i brystet foran og bak. Så jeg skal fortsette å ta det med ro, da. Og ikke spare på Ventolinen.
Er jo selvfølgelig glad jeg ikke har hjerteinfarkt eller noe sånt! Men jeg innbilte meg at jeg var på bedringens vei i går kveld, så jeg er skikkelig furten over å ikke orke å ut i hagen eller få priklet ferdig eller få ryddet flere kasser...
Og ikke så rent lite stresset i forhold til et par prosjekter på jobb!

Mann og veslemor hadde med kakao og var på skogstur i heia over sykehuset mens jeg var inne til sjekk da, og de hadde nå kost seg veldig. Jeg orket jo ikke kjøre selv...