Hvitløksblader, flatbladet persille og gressløk

Ikke allverdens hageinnsats i dag, men ikke allverdens vær heller, da. Og en VELDIG HYGGELIG avbrytelse midt på for å kjøpe gave til mitt nyfødte tantebarn - og en større gave til storesøsteren på 2 1/2.
:-)
Det blir aldri selvfølgelig at en fødsel går bra, og jeg er glad og lettet over at mor og barn har kommet gjennom. Kanskje vet man mer om sånt når man jobber på sykehus. Og er mer takknemlig?

Men det som ble gjort i hagen, var å høste hvitløksblader, mer persille og mer gressløk. Vi har tenkt å se hvor langt vi kan holde oss selvberget på løk nå i sommer og høst. Persillen har kommet i plastpose slik at den er lett å knuse i frosset tilstand, hvitløk og gressløk er klipt opp i passe "omelett-strø-størrelse". Smågodtbokser passer fint til å fryse unna slikt, siden lokkene er gjennomsiktige.
Neste løkhøstingsprosjekt er prærieløk. Men der blir det kun fersk-konsum. Spent på smaken, jeg har hatt dem i mange år, men ikke spist av dem før.
Og en siste sak om løk: Noen små, mørkrosa, kanskje Allium Oreophilum, ble forsiktig smakt på her om dagen. En blomst, med en tanke om at ingen allium er farlig i små mengder. Den var veldig god, så litt av kvelden må jeg nok ha i Cornucopia, matplantebibelen. Den honning/løksmaken vil gjøre seg godt i en salat, men da vil jeg være sikker på at den er god for konsum!
;-)

Noen lukede revebjeller fikk flytte opp i toppen av skråninga, der gidder jeg ikke å satse på at alt skal være spiselig. Humlene må få sitt, de også! Og akkurat nå er jo revebjellene så vakre at det er vanskelig å se for seg at de vil drysse millioner av frø nedover skråninga allerede om et par-tre uker. Akkurat nå er humlene og jeg enige om at deiligere blomst finnes ikke. Men i nåhøyde for små besøkende, der får de ikke vokse. EN telefon til Giftinformasjonssentralen holder. Om det aldri så mye er tolv år siden, sitter den skrekken i meg. Da pjokken kom inn med en halv revebjelleblomst, og jeg ble bedt om å fremkalle brekninger på ham. (Etter litt så jeg at kanten rundt "hullet" var brun, og dermed ikke nylig spist på. Fremdeles på telefonen med de kyndige, ble jeg spurt ut nøye, og så fikk jeg lov å la være.)

Helt til sist fant jeg ut hvor squashplantene skal få stå - de kom en smule forsinket i jord her inne og er klare for utplanting nåførst. En av de gamle sinkbaljene har sprukket i bunnen, og har dermed god nok drenering. I alle fall når den får leca også. Men da kom jeg plutselig på at vi skulle på kino om kort tid, og borte var hage-roen. Og ungen som skulle se Istid 4 var også borte, forsåvidt, men det er en annen historie...