Høstet 2015

Planen var jo å legge ut alt vi høstet... Men det føles litt tullete å notere hvert eneste salatblad som tas inn fra verandaen, og høsten har ikke akkurat bydd på de mest hemningsløse avlinger, heller. Her er en liste med kommentarer på hva som har kommet i hus: Hageblåbær; vi har fire busker, og de har stortrivdes med den elendige sommeren. Bærene er store og søte, jeg tror de smaker mer enn de pleier. Rips; samme med den. To busker har gitt oss mye glede. To småbusker venter fremdeles på at jeg skal få ryddet en "ordentlig" plass til dem, de trenger noe mer enn bare ei potte. Salat; Outredgeous. Den har gått i stokk nå, men har gitt mye god salat i hele sommer. Den lagrer sørgelig dårlig, men bor til gjengjeld på verandaen, fem meter unna spisebordet. Resten av plantene har anlegg til blomster nå, og med litt flaks klarer jeg kanskje å få fram modne frø før vinteren kommer! Hvitløk; bare tre har overlevd, og de høstet jeg i dag. Diameteren er mindre enn en femkroning, og jeg har allerede bestilt setteløk fra proffene til neste år. Disse tror jeg kom fra bulbiller på stilkene til fjorårets avling, så det var kanskje litt overdrevent håpefullt å tro at de skulle gi fullvoksne løk? Men satte ca 20 stk., så tre er uansett en skuffelse. Etasjeløk; tror jeg har to slag, i alle fall er det veldig stor forskjell på størrelsen til toppløkene. Nå prøver jeg å bare få spist opp de små (når de har spirt igjen), for å satse videre på de store. Har også tatt opp noen av morløkene, og de ser omtrent ut som sjalott. Spent på smaken. Chili; de fikk noe kryp nesten hele gjengen, men starfish har produsert bra. Den var den siste som ble kastet ut av den gode varme stua, men er også den minst håndterlige planten siden den blir så stor. Jeg fikk en czecoslovacian black av en venninne, og den ser ut til å komme bra. Squash; tror vi har høstet to. Meldugg og dårlig vekst. Broccolo; gikk i stokk før vi fikk sukk for oss. Høster inn litt blader og koker - de er ikke så lett fordøyelige i rå tilstand, mener magen min. Gresk oregano; trives åpenbart godt i ampelen sin, og har blitt klippet ned tre ganger for tørking. Den er opprett og lav, så dekorasjonsmessig har den ikke så mye i en ampel å gjøre. Jordbær; veldig liten avling, jeg tror vi skal satse på nye planter til neste år. Markjordbær; de blir ikke spist, så nå har jeg begynt å luke dem bort... Rød hagemelde; trivdes godt, men vi syntes ikke den var videre god. Spent på om jeg har gjort en kjempetabbe ved å legge den i komposten, selv om den ikke var klar med frøene sine. Mulig vi skulle ha spist dem som spede spirer?

Alver, feer, fairies, faeries...

Jeg har i noen år "lekt" med fe-hager. På Pinterest har jeg en god samling mer eller mindre nusselige idéer jeg har samlet, og i løpet av vinteren har jeg og datteren tenkt at vi skal få laget en dør til feene. Her var et par fine små instruksjonsvideoer. Jeg er opptatt av å ha minst mulig plast i haven, så nr to er nok den jeg vil følge. Fimo-leire inneholder PVC, og det trenger man jo ikke å bruke mer av enn man må.

Freesia laxa

Jeg skrev om freesia laxa i et par poster i 2013, både at jeg sådde den og at jeg gav den opp. Synes jo jeg gav den lovlig lite tid, men dette viste seg å bare være begynnelsen av historien likevel...

Pottene jeg gav opp ble brukt til å så noe annet i, som antakelig heller ikke ble noen stor stor suksess. I alle fall oppdaget jeg etterhvert et par potter med et bredt "gressblad" i, og etter litt tid fant jeg ut at jeg skulle putte dem i samme potte. Muligens når alle pottene skulle tømmes på høsten. Jeg må ha hatt en mistanke om at det var freesia, i alle fall satte jeg potta inn. Den har stått sammen med pelliser i en nogenlunde kjølig vinduskarm, og fått litt vann i ny og ne. en ny beskrivelse her. I den sørafrikanske posten kan man lese om Freesia laxa subsp. azurea, med blå blomster, og en hvit variant med røde flekker som heter "Joan Evans". Det spørs om ikke disse også må prøves!

Den ønsker i utgangspunktet å stå i veldrenert, gjerne sandholdig jord, og kan overleve vinteren så langt nord som England med litt vinterdekke.

Anchocha , oppsummering

I en tidligere bloggpost var jeg litt halvfornøyd med achocha, og derfor synes jeg det er på sin plass å komme med en ekstra oppdatering. Jeg begynte etterhvert å bruke den omtrent som squash, som et tillegg i gryter og slikt. Den smaker ikke så mye, men er en helt grei "fyllgrønnsak". Dessuten synes jeg det er positivt at den vokser så hemningsløst, og at den krever lite dyrkningsflate. Jeg vil tro én potte kan dekke en "halv balkong".Den kunne i alle fall godt hatt noe mer enn et pyramideklatrestativ hos meg! Den satte frukt til langt ut i oktober, og da jeg til slutt tok den ned, var det mest for å redde potta fra frosten. Inni bladmassen var det da flere frukter med modne frø, og de har jeg selvfølgelig samlet på. Men jeg har sett på nett at det finnes andre og større varianter, så det spørs om ikke jeg må teste dem også! Realseeds (advarsel; kjøkkenhagepornoside) har en spennende som heter Giant Bolivian et stykke ned på agurk-siden sin, og jeg vil tro at det er de større variantene som er best å stuffe.

Organic Dust Toxic Syndrom, ODTS

Jeg kom over en viktig bloggpost fra en av bloggerne jeg abonnerer på i dag. Hun skriver om arbeidsmiljøfarer, nærmere bestemt Organic Dust Toxic Syndrom, ODTS. Det synes jeg var veldig interessant, så jeg tillater meg å spre den videre. Bloggen hennes, Boäng, er forøvrig vel verdt å følge, med vekt på dagliljer og potager!

WTF har skjedd med templaten min?

Var det noe jeg IKKE hadde tenkt å bruke fredagskvelden på, så var det vel å finne ut hvorfor jeg ikke får inn skarpe linjeskift i siste blogginnlegg. Men så dårlig som Start spiller, er det kanskje morsommere å forske på HTML-dill? Har prøvd å bytte over til Word og lagre som webside, det hjalp ikke. Får grave fram den bærbare, der ligger det en editor fra sist jeg var "hjelper" på Kidsa koder-kurs for de store. Kanskje dette er sparket jeg trenger for å flytte til WordPress? Er det fremdeles én tjukk tekstblokk når du leser dette, har jeg valgt tredemølla i stedet, og så fortrengt hele greia.

Hjertesukk om hvem man er og hva slags mobil man trenger

La det være sagt med en gang, jeg er opptatt av teknologi og føler meg hjertelig komfortabel med å bli kalt både geek og nerd, selv om jeg pleier å bruke Twitter til den siden av livet..

Men jeg har aldri vært spesielt opptatt av mobiler eller andre gadgets, selv om jeg ble mobileier allerede i 1997. Det å kjøpe ny mobil er et ork-prosjekt, noe jeg må tvinge meg til å sette meg inn i. Det viktigste er at mannen min og jeg har samme, men i ulik farge, slik at vi forstår hvordan vi svarer og ringer med hverandres telefon. Han har en del utfordringer med teknologi i det store og hele pga helsa, så det er jeg som er systemansvarlig, og telefonansvarlig, for den saks skyld.

De siste månedene begynte mannen sin gamle telefon (Samsung Galaxy S3) å svikte og ville ikke lade. Jeg tenkte ikke så mye over hva slags ny mobil vi trengte, før jeg snublet over et Hjemme-PC med en mobiltest av "mellomklassemobiler". Tja, kjører man en ti år gammel Corolla og bor i en liten tomannsbolig, høres jo "mellomklasse" ut som en passe dyr greie. Resten av prisen er vel mest for de som må ha det siste og kuleste? Omtrent som noen må ha merkeklær?

Mobilen som var best i test var vanntett, og den nest beste var en Samsung. Fra før har vi altså hatt hver vår Samsung Galaxy S3. Min fungerer helt fint bortsett fra at usb-utgangen ikke vil laste. Den lader via samme hull, men vil ikke kobles mot en PC. Med andre ord får jeg ikke ut bildene, 1770 i tallet, med mindre jeg laster dem opp på kontoene mine i Dropbox eller Picasa eller noe slikt. Men jeg har ikke lyst å ha dem i noen sky, Dropboxen bruker jeg mest til jobbgreier og Picasen mest til bloggene. Ikke har jeg lyst på skyen Gmailen min foreslår eller Telenor sin, en gang. Expert fikk ut kopier på en minnepinne jeg hadde tatt med, da de satte opp de nye telefonene for oss. Og det var jo fint. Nå kan jeg tømme alle bildene, om jeg så vil.

Samsungen i testen lå godt an til å bli vårt nye valg, det er jo det vi har fra før og har vært veldig fornøyde med. Men så var det dette med vanntett, vi er mye ute i og ved vann, så vanntett hørtes bra ut. Nytt grensesnitt var vi skeptiske til, men i butikken ble vi forsikret om at Android var jo Android, endten det er Sony eller Samsung. Men vi ble ikke spurt om hva vi *brukte* mobilene til. Og jeg tenkte ikke over at det skulle være nødvendig, for jeg kjøpte jo med solide SD-kort, så jeg kunne fortsette å ta bilder. At jeg ikke skulle få plass til selv de viktigste appene, fordi slett ikke alle lar seg flytte til SD-kortet, hadde ikke falt meg inn. Jeg var jo sikker på at en ny mobil, om enn aldri så "mellomklasse", ville være bedre enn en mobil som var 3 år gammel? Feil. Denne telefonen har bare halvparten så mye plass som den gamle. Og jeg har vært på Expert, der det kom en fra bakrommet og så gjennom alt jeg hadde, flyttet det som kunne flyttes, og konkluderte med at eneste løsning for å få til oppdateringen, ville være å jailbreake mobilen hvis jeg ville ha så store apper. Men da ville forsikringen ryke, så det anbefalte han ikke. Til tross for at jeg ikke har installert noen av spillene vesla har hatt på den gamle S3'en min, og bare hadde fått inn tre av avis-appene, har jeg i dag, etter at telefonen har mast om systemoppdatering i hele den siste uka, sett meg nødt til å avinstallere både Facebook, Twitter, to astronomiapper, Artsobservasjoner, alle tre avisene, Pinterest og Insta. Og gmail prøvde jeg å avinstallere, med det gikk ikke. Hotmailen lot jeg ligge, jeg må jo ha kontakt med omverdenen, tross alt.

Jeez! Hvis jeg må gjøre dette hver gang det kommer en systemoppdatering, kan det jo bli tungvint. Jeg som ikke har hatt tid til å installere alt jeg har hatt, en gang...

Jeg innser jo nå at jeg er en bruker som faktisk trenger en god mobil, jeg bruker den jo til alt mulig. Men jeg har faktisk aldri tenkt over at jeg er en "high-end user", og jeg har ikke hatt følelsen av at reklamene for de dyre mobilene har snakket til meg i det hele tatt. Aldri har en mobilreklame sagt noe om at har du mange apper trenger du dyrere mobil... De snakker om tynn og lekker og annet som for meg oppleves som lite relevant og til dels fjollete.

I mellomtiden har jeg oppdaget at jeg fremdeles kan bruke samsungen til alt bortsett fra som telefon, da. Så nå tenker jeg at jeg bare dropper alle kose-appene fra Xperia M4 Aqua, og lar den være til telefon og internett på farten. Så får samsungen være med når jeg har wifi-dekning og skal kose meg i sofakroken. Telenor kunne forøvrig tilby meg noe de kalte tvilling-abonnement, og da kan jeg ha to telefoner med samme nummer. Men da vil bare den nye bli liggende hjemme, så det gidder jeg egentlig ikke. Jeg må jo bruke den nye når jeg har fått en?

Årets "nye" plante; Achocha

Som en av "The lost crops of the incas", er det bare tull å kalle achocha for "ny", den er beviselig brukt tusen år tilbake i tid. Men for meg dukket den opp som en fremmed raring da vi snublet over en blomsterfestival i Danmark i fjor. (Om du førstørrer bildet av frøposene i den posten, ser du frøposen med bilde av achocha i midterste rekke, helt til venstre.) Den smaker som en mellomting mellom agurk og grønn paprika, men foreløpig må jeg tilstå at jeg synes både agurk og grønn paprika er bedre, i alle fall i rå tilstand. Avlingen, som lenge så ut til å utebli, må nå sies å være upåklagelig, og den har åpenbart tenkt å yte mye enda. Så i kveld har jeg prøvd å google oppskrifter. For et er jo litt irriterende å endelig ha funnet en sykdomsfri klatrer med god avling hvis jeg ikke klarer å nyttiggjøre meg produksjonen. Den skal visstnok kunne fylles med ost eller kylling når den har blitt "stor" (som er ca som en dametommelfinger), men er egentlig best som liten. Den skal også kunne hakkes opp i salater, salsaer og gryter, så jeg får bare prøve meg fram. Koketid var tre minutter. Det mest fornøyelige med planten er egentlig at for et utrenet øye, så ser den ganske så illegal ut. Bladene er svært like på en helt annen art, men denne andre arten er ingen slyngplante. Kameraten til ferievanneren vår hadde visst gjort store øyne da han så den, og ble kanskje litt skuffet over at det ikke var så spennende... Til alt overmål stod det jo også en skål med "skumle" tørkede blader (sannsynligvis oregano, muligens grønnmynte) inne på kjøkkenbenken. :-D Vil tro jeg får frø til overs, om noen lar seg friste selv om jeg altså ikke er så imponert selv, enda.

Akeleier

Det finnes annet enn matplanter i hagen. Ikke all verdens, men jeg er glad i blant annet akeleier. Dette er bilder av favorittene, tatt sånn i juni en gang, vil jeg tro. Første bildet er helt elendig uskarpt, til gjengjeld er det en av favorittvariantene mine. Har dessverre ikke navn på noen av dem.

Permakultur-radio

Vil bare tipse om The Permaculture podcast, for den som har lyst å ha noe på øret.

Bingene mine

Det går ikke så raskt her i lunden. Det har det forsåvidt ikke gjort på mange år, så sånn sett er ikke det noen nyhet. Men EN ting synes jeg at vi har fått dreisen på, og det er kompostbingene våre. Vi drømmer fremdeles om å skaffe en varm en, men med hagen i vinkel rundt vår del av tomannsboligen, er vi veldig i beit for et sted som er både flatt, og nærme nok til at vi vil brøyte oss vei når det er vinter, og langt nok unna alle soveromsvinduer. Vi ble veldig vaksinert det forrige stedet vi bodde, da gikk det riktig ille. vi gjorde vel alle feil som kunne gjøres, egentlig. Men altså kaldkompostene våre: Vi har tre stykker. Alle tre ganske tett plassert under trappa og verandaen, og det har vært et fornuftig valg. Ikke at det var bevisst den gang det ble sånn, men det viser seg å være fornuftig når man skal tømme den ene, og det som ikke er ferdig skal over i den neste. Stort sett bruker vi én pr år. Det er ubeskrivelig lykkefremmende å solde den ferdige jorda, og velge ut hvor den skal havne. I år ble det mye hos potetene, og det var nå HELT feil. De trenger slett ikke så mye næringsrik jord. Men akkurat da var det den jorda vi hadde råd til, så nå har vi monsterpotetplanter, men får neppe særlig stor avling, har jeg lest meg til. Noe av rabarbraen står like ved den ene bingen, og det setter den åpenbart stor pris på. Til tross for at den kun har sol før klokka ett om dagen, er det alltid den vi kan høste først av. Spørs om ikke resten av jorda skal få bli med de nye, små rabarbraplantene når vi en gang får klargjort feltet for dem. Siden jeg er en utålmodig sjel, deler jeg opp stilker og slikt før jeg hiver det i bingen. Jeg luker gjerne med to bøtter, eller en bøtte og en papirpose. Det som havner i posen, går i brun (organisk)kommunal dunk (posen gjør at det er mindre styr med å vaske dunken) og det som går i bøtta får bli i hagen. Det blir fort en vane å skille elleville røtter og like elleville frøhoder fra sine ufarligere, komposterbare plantedeler. Det med å klippe opp stilker har en dobbelt funksjon. Ikke bare går nedbrytningen raskere, men det gir også ly til massevis av små kryp. Nå er hagen rimelig insektsvennlig i utgangspunktet, med masse markblomster, løkplanter,rognebærtre,revebjeller, brennesle i et par kroker, mengder med oregano og andre urter, og blåknapp her og der. Og selvfølgelig ingen gift.

Rabarbra i mengder

Vi har allerede plukket inn rabarbra en gang før, da ble det to gode syltetøyglass i tillegg til vårens første rabarbrasuppe. Vil anslå at det var ca 1,3 kg. I dag har vi plukket inn til sammen 3 kg. Først en liten porsjon så de canadiske gjestene våre kunne få smake litt rabarbrasuppe, og så en større opprydning i alle tre rabarbrabedene som en passe hageøkt på kvelden. Fordelen med skyggefull hage er at ingenting er villigere enn rabarbra! I fjor snakket vi om at vi ville dokumentere alt vi høster fra hagen, etter inspirasjon fra Småhagene. I dette imponerende regnearket har de satt opp alle sine avlinger, ned til den minste dillkvist og jordbærkurv. Jeg er litt usikker på om et regneark er nødvendig for vår del,kanskje vi kan nøye oss med en etikett for "Høstet 2015", eller noe slikt. I tillegg til rabarbra, har vi hittil i år tatt inn en del spiselig ugress og hablitzia til salatblanding, og litt luftløk.

Det skjer mer i hagen enn på bloggen...

... og godt er det. Det er hektisk på jobb, og jeg skåner armene det jeg kan for ekstra PC-bruk på kveldene, så det blir ikke bloggen som får øverste prioritet. Men lysrørs-stativet har vært på plass i stua lenge. Bare en etasje i år, fordi vi har fått et bord som ikke har noe sted å stå, annet enn innunder stativet. Hadde jeg hatt et snev av vett i hodet hadde jeg hengt opp begge vekstlysene over det ene brettet, for jeg sådde tomater alt for tidlig, og de ble temmelig slengete i år. Jeg har gitt fra meg noen av plantene til slekt og venner, men siste rest, 7-8 planter, lå i en spaghettikveil nå. Så mens jeg reddet unna et par til broderen, klipte jeg rett og slett ned resten. Så får de se om de vil komme igjen. Neste år skal jeg ikke være så overivrig. Nå som det er plass til flere ting på brettet, har grønn squash fått sine frø i jord. Og ute har jeg sådd stokkrose Icicle. Litt skeptisk til om den er spesielt humlevennlig, den er jo fylt? Men vakker er den! Jeg har ryddet i verandakassene, og der var det masse broccolospirer. Og et par vintersalat har rett og slett overvintret. Nå kom de i salatbollen sammen med litt ymse dyrket og luket. Vassarve er det jo nok av til en salatbolle for seg, og skvallerkål like så. Men ingen av de smakene er noe som får meg til å juble. Toppløken derimot, den er vårens beste plante. Til og med tidligere enn gressløken. Og da kan man jo tilgi den at den ikke nødvendigvis er til å pryde fremst i beddet med resten av året. For første gang har jeg toppet av hablitziaen til salat, og det synes den åpenbart er helt fint. Tror jeg skal så et par tuer til i løpet av høsten, nå er jeg tom for frø. Persille sådde jeg også litt av i dag. Flatbladet, selvfølgelig. Og så fant jeg frø av flerfarget bladbete, men den fikk jeg ikke i jord. Den må vel få et opphold inne først, kanskje. Ellers fant jeg igjen purren jeg sådde i januar, og som presterte å få spinnmidd eller noe. Den ble satt ut, og nå var stakkaren bare en høydott. Tror egentlig jeg satser på purre som toårig og prydplante her. Den er i alle fall en fantastisk insektsplante! Hagemelde ble satt i vann, men kom aldri ut. Litt usikker på hvor jeg skal ha den, jeg er litt skeptisk til spredningsviljen. Men planen er at den først og fremst skal gå i salat, FØR den blomstrer og frør seg. Flere av chiliene har overvintret i stua. Italiano og en til fikk flytte til broren min i dag, slik at et par tomater skulle få plass i vinduet i full høyde. Bolivian rainbow har jeg beholdt, den står med sikkert femti vakre, lilla små blomsterstjerner nå. Uspiselig sterk, men utrolig vakker. To eksemplarer av chili Starfish har også overvintret, og den er egentlig ikke en plante man kan ha inne. Den blir alt for høy. Men vi liker smaken, så nå har vi tjoret den ene sammen litt og støttet den godt i høyden. Så får den få den luneste kroken ute i juni en gang. Den andre har jeg flettet sammen tre stilker på, slik at den har blitt et lite tre. Det kan ikke bli like mye frukt på den, naturligvis, men til gjengjeld er det nå mulig å passere den når man skal vanne i vinduskarmen. :-) Litt pellis har jeg også fått toppet og satt avleggere av. De fleste ble med på hagetreff, jeg har ikke plass til så mye mer. Det har vært en fantastisk fin helg, værmessig, men det er fremdeles fare for frostnetter lenge. Jeg lengter til nettene blir varmere og alt kan ut!

Av jord er du kommet...

Det føles helt riktig å starte det nye året med å skrive bittelitt om viktigheten av JORD.
FN har erklært 2015 for jordas år. Ikke jordkloden, men jordsmonnet: International Year of Soils 2015.
Jeg har tre kaldkompostbinger i hvert sitt stadium, og vi bare vurderer å skaffe oss en varmkompost, så jeg er slett ikke noen ekspert. Jeg vurderer innendørs markkompost, men er litt vaklende, trangbodde som vi er. Så jeg er ikke helt fanatisk, heller... ;-)
Men da jeg innså hvor vakkert et nysoldet trillebårlass med egenprodusert kompostjord var, da følte jeg at jeg hadde flyttet "ett klassetrinn opp" i den store hageskolen. Innsikten i at man må dyrke jorda før man kan forvente grøde.
At jord under neglene er antidepressivt begynner å bli gammelt nytt, (må prøve å dokumentere dette bedre med et skikkelig søk en dag) og at hage er god terapi er heller ikke noen bombe lenger. Men jeg vil utbringe nyttårsskålen min for den u-glamorøse, men aller viktigste siden av hagesaken: Jord!