fredag 8. mai 2009

8. mai og verden som kommer inn til oss

Harryford skriver klokt om flaggdagen i dag. En av kommentarene hos ham minte meg på en gutt jeg bodde en kort stund i kollektiv sammen med for 20 år siden. Han hadde vært mujahid (tilgi meg hvis jeg skriver det feil) i fjellene i Afghanistan, var helt ødelagt i nervene, 19 år gammel. Storebroren hadde greid å få ham hit, men den unge krigsveteranen slet for å nå opp til storebrors standarder både for god religionsutøvelse og i livet generelt.
Han var en av de vakreste unge menn jeg noen gang har sett, men øynene så innover, som svarte brønner. Jeg tror det var første gang jeg opplevde et slags mors-raseri, denne kollektive sorgen som i alle fall mange kvinner får over sønnene som blir kanonføde eller som tror de er udødelige og beviser det motsatte.
Jeg var bare fire år eldre enn ham, men han var en fugleunge på over hundre.

Vi må fortsette å minnes, det kjempes fremdeles!

onsdag 6. mai 2009

Pilefletting

Da er lysbildene fra pileflettingskurset jeg var på kommet i sving. Måtte bare lagre omigjen(?).
Se Vågsbygd hagegale for snarest mulig påmelding til nytt kurs!

Idiotruss

Sitter og leser om russen i Arendal. Det som sjokkerer meg mest med artikkelen er imidlertid at foreldrene kan VELGE å IKKE anmelde? Har vi som foreldre all makt, også til å overse grove overgrep? Er barna våre rettsløse eiendeler?
Forøvrig er det et tankekors for meg at overgriperne kan faktisk bli ferdig utdannede førskolelærere eller barnevernsarbeidere eller politi om tre år!

søndag 3. mai 2009

Biblioburros

Jeg er så fascinert av hverdagshelter blant kolleger i andre land. Håpet om at litt mer kunnskap skal føre til litt mindre fattigdom og lidelse for de menneskene de er i stand til å nå. Som gammel bokbuss-bibliotekar er de mobile bibliotekvariantene spesielt nære for meg. Jeg har også sett folk blomstre fordi avkroken de bor i ikke er glemt. Fra min gode venninnes bibliotekblogg sakser jeg denne skjønne filmsnutten om en lærer som ikke har bokbuss, men bok-eslene Alfa og Beto i det ulendte fjell-landet nord i Colombia. Bibliotek-eslene har forresten sin egen blogg her. Jeg har prøvd å finne ut hvordan man kan donere, - jeg sitter jo med noe spansk i bokhylla... men finner ikke ut av det. En av dere spansk-flinke, en dag dere har tid?
Tidligere har jeg vært borti Kenyas variant: Bok-kameler. Her er det anvisning om donasjoner, både av bøker og penger. (Tar i mot bøker på engelsk, swahili og somali.)

Barnefilmfestivalen

Denne byen kryr egentlig av tilstelninger, hvis man bare følger litt med. Med næær slekt jobbendes på kinoen er Barnefilmfestivalen en av de jeg ikke tør å gå glipp av. Hun begynner gjerne før påske med reklame for alt det gode som skal komme. Bestiller billetter til skoleklassene og stakkars lærere hvis de har andre planer... En ekte kulturarbeider ;-)
Guttene har hatt i alle fall fire filmer, herunder nattkino med Hannah Montana i Dyreparken. Vår ramlet inn døra nærmere kl 01.00 og stupte rett i seng med tre ord. Det Var Dødskult! - Nei, mamma, ble det fire ord? Og så sov han...
Veslemor og jeg fikk med oss to sånn på tampen. Mamma Mø og Kråka, og Laban spøkelse.

Yadda! Gutta vant!!!

Noen her i huset er fornøyd med helgas fotballresultater. Start og Barca har gjort jobben sin på hver sin bane. Og nå gikk det omsider opp for ham at også Liverpool vant i dag.
Dessuten har han blitt meldt på fotballskoler for sommeren, og har første kamp selv til onsdag.
Livet leker for tiåringen.

God nok mor?

Må bare få lagt inn en påminnelse til meg selv om å lese denne boka! Kjersti Kollbotn debuterer med «Eg er mamma. Eg skal vere god», og dette er et stadig tilbakevendende tema for opptil flere samtalepartnere jeg har for tida.
Når er man god nok? Når må man selv be om hjelp?
Når skal man gripe inn? Hvem skal man snakke med når en venninne, nabo, klassemamma ser sliten ut? Eller aldri viser seg ute?
Dessuten vet jeg om flere venner som kan titte på boka i embeds medfør.