Felleskjøpet: Navnepinner og oppbindingsdingser, men de førte feil type trillebårer... Videre til Arthurs, som ikke hadde slange inne, men bad meg dra til "Kjell på tappen". Som pumpet opp med trykkluft enda dekket var så flatt at det ikke var tett ved kanten. Magi? Og ikke fikk jeg lov å betale, Kjell er nok av den gamle skolen...
Tusen takk!
Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.
Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.
LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!
Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.
Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...
torsdag 27. august 2009
tirsdag 25. august 2009
Neste år...
Skal jeg så flere blomstererter og blomkarse. For å tette igjen etter løkgresset. De trenger ikke lang forkultivering, og det er et stort pluss. Jeg skal ha flere sorter, ikke bare ta egne frø.
Skal jeg få sådd squash og gresskar. For det spiser vi mye av.
Skal jeg så sommerblomster i store, samlede felt. Månedslavatera, sommerasalea og cosmos.
Skal jeg få tatt en alvorlig runde med bedet langs veien. Tror løsningen er å satse på lave, høstblomstrende stauder. Kanskje bare én i tillegg til jordbær-kanten? Hvor lenge blomstrer blå lerkespore.
Skal jeg ha tomaten Green grape i tillegg til Hundreds and Thousands. Og den mørke russiske som de forsker på, disse kreftforskerne. Men jeg skal ikke ha særlig mange planter, det har vært helt fint i år, og nå har jeg bare to.
Skal all salat såes i enkeltpotter, i ukesporsjoner, og bo på verandaen. Verandakasse nedi hagen blir ikke spist - eller jo, dét blir det, men ikke av tobente. Og de japanske kålgreiene var ikke så fristende.
Skal jeg få til vinterkarse, det skulle jo liksom være nærmest et ugress?
Skal jeg ikke nøle med brutale sjefsavgjørelser som innbefatter motorsag og kristtorn. Denne vinteren er det bare å forsyne seg med grønt for alle i strøket. Dessverre uten bær.
Skal jeg få opp buen jeg antakelig ikke rekker å få opp i år.
Skal jeg bli kvitt det store bordet på verandaen til fordel for to klapp-bord jeg greier å flytte på.
Og så skal jeg sikkert gjøre en hel masse annet og ombestemme meg opptil flere ganger.
Skal jeg få sådd squash og gresskar. For det spiser vi mye av.
Skal jeg så sommerblomster i store, samlede felt. Månedslavatera, sommerasalea og cosmos.
Skal jeg få tatt en alvorlig runde med bedet langs veien. Tror løsningen er å satse på lave, høstblomstrende stauder. Kanskje bare én i tillegg til jordbær-kanten? Hvor lenge blomstrer blå lerkespore.
Skal jeg ha tomaten Green grape i tillegg til Hundreds and Thousands. Og den mørke russiske som de forsker på, disse kreftforskerne. Men jeg skal ikke ha særlig mange planter, det har vært helt fint i år, og nå har jeg bare to.
Skal all salat såes i enkeltpotter, i ukesporsjoner, og bo på verandaen. Verandakasse nedi hagen blir ikke spist - eller jo, dét blir det, men ikke av tobente. Og de japanske kålgreiene var ikke så fristende.
Skal jeg få til vinterkarse, det skulle jo liksom være nærmest et ugress?
Skal jeg ikke nøle med brutale sjefsavgjørelser som innbefatter motorsag og kristtorn. Denne vinteren er det bare å forsyne seg med grønt for alle i strøket. Dessverre uten bær.
Skal jeg få opp buen jeg antakelig ikke rekker å få opp i år.
Skal jeg bli kvitt det store bordet på verandaen til fordel for to klapp-bord jeg greier å flytte på.
Og så skal jeg sikkert gjøre en hel masse annet og ombestemme meg opptil flere ganger.
onsdag 19. august 2009
Travle folk
For to-tre år siden var jeg en av de travle.
Ikke at jeg tenkte på meg selv som dét, tvert i mot så jeg meg rundt og så mange som var ENDA flinkere, og rakk ENDA mer, noe som gjorde at jeg prøvde å yte ENDA litt til, jeg også.
Både hjemme og på jobb, og noen verv i tillegg, selvfølgelig.
Jeg prøvde etterhvert å bremse på noen områder, når helsa begynte å skrante, men farten aksellererte på andre - noen ting må du jo bare stå i når det skjer rundt deg. Til slutt sa kroppen stopp. Helt stopp.
Rundt meg ser jeg venninner og kjente som styrer på slik jeg gjorde. Full rulle, nærmest døgnet rundt. Barn, verv, opp-pussing, hobbyer, trening, syke foreldre, videreutdanning.
Noen har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å være nok på nett for å fortelle om alt de rekker i levende live, dårlig samvittighet for ikke å besøke Mor to ganger i uka hvis de gjør det én gang i uka, dårlig samvittighet for å bare ta masteren på halv tid når andre tar den på full tid ved siden av full jobb, eller dårlig samvittighet for å bare rekke halvparten på jobb når de har gått ned til halv stilling for å ta masteren på full tid.
Og på masterprogrammet sammenligner de seg med søte, veldreide småberter som har studentlivet og IKT i blodet, siden de kommer rett fra bacheloren - så og si untouched by life. De flinke damene jeg kjenner lar seg dupere og ser ikke all kunnskapen fra virkeligheten de bærer med inn i klassediskusjonene, (realkompetanse kalles det på fint) - bare at de ikke har helt grepet om Fronter og tenk om noen oppdager det? Og så føler de seg ikke fullt så fresche enda de ikke var på studentbaren i går. (Nattevåk er jo ikke så bra for fresch-følelsen, men en eller annen gang må man jo få lest dette himla pensumet.)
Videre får de ikke lest så mye som de gjerne ville av Litteratur og ikke får de med seg alle de nye filmene, og jeg har til og med møtt noen som har dårlig samvittighet når de ikke får deltatt på LØNNINGSPILS?!
DÅRLIG SAMVITTIGHET??? HALLOOO??? For at du drar hjem - hører på en faglig podcast eller et språkkurs i bilen, steller til en god og sunn middag, lytter til hva barna har strevd med og kanskje gir dem et råd eller forteller hvordan du har opplevd noe tilsvarende, tar med et av dem til svigermor når du kjører det andre til trening, hjelper henne så hun slipper å klatre opp gardintrappa selv og sørger for kontakt mellom generasjonene mens barnet og farmor skravler og du fikser...
Jeg ser ikke HELT hvor den dårlige samvittighets-lampa burde begynne å blinke her. Selv om du bare gjorde EN eller ET PAR av de tingene jeg beskrev...
Selv om noen på jobb har lest om hvor viktig det er med gode sosiale relasjoner for bedriftens ytelse og sånt.
OG selv om du faktisk heller koste deg med Radio Norge og tillot deg å mimre til Lady in Red, f.eks... I stedet for å lytte til podcasten fra konferansen du ikke fikk deltatt på da yngstemann var syk. Tenker det var bra for for eksempel blodtrykket? Det kalles Egenpleie og er Sunt!
(Vel, for én av mine lesere vil kanskje ikke blodtrykket synke nevneverdig av akkurat dén sangen, men guuud så vakker du var på dansegulvet den kvelden for 23 år siden...)
;-)
OG selv om du lot gubben dra til svigermor selv. Kalles prioritering av arbeidsoppgaver og er fornuftig. Kan også ha vært bra for blodtrykket?
OG selv om du dro en ferdigpizza i dag igjen. Bedre tid til å lytte, glade unger, kanskje fikk dere lagt på bokbind i stedet? Det kalles å bruke tiden rasjonelt.
Og så tenker jeg, som står her på sidelinja og ser dere fosse av gårde:
ER det noen vits i å si noe?
Vil dere bare se meg som en gammel, masete tante? (Det gjorde jeg, men jeg er faktisk ikke såå gammel)
Ser dere bare hva jeg gjorde feil og bagatelliserer deres egen innsats? (Det ville jeg ha gjort. Jeg har faktisk gjort det med hver eneste rehabiliterende medsøster jeg har hatt foran meg, hvis jeg skal være ærlig...)
Noen av dere er på full fart mot Veggen - og det kommer til å gi seg fysiske eller psykiske utslag dere ikke vil like når den tid kommer. For det passer så dårlig med bildet du har av deg selv, nemlig!
Noen av dere vil ha flaks og ikke få den éne ekstra belastningen som blir den berømmelige Dråpen akkurat da det passer som dårligst. (Eller tre ekstra belastninger, en ulykke kommer sjelden alene...) Dere heldige vil få litt ekstra ego-massasje og - kanskje - til og med selv synes at dere er flinke nok. Kanskje havne i ett eller annet livsstilblad, til og med, der dere bedyrer at guud, nei ferdig-aiolii kunne jeg IKKE ha servert og sovet godt etterpå. Eller hva som nå er profilen for bladet...
OG så tenker jeg - når noen da selv ligger i en haug, eller gubben har funnet en ny mens hun selv satt på Facebook, og livet hennes raser sammen eller... : Hvorfor sa jeg ikke noe? Hvorfor prøvde jeg ikke å få henne til å se hva hun holdt på med? Hvorfor måtte hun ta DET vervet også? Akkurat i år?
HVA ER DET EGENTLIG VI SKAL BEVISE? (Eller dere da, jeg har meldt meg ut)
OG FOR HVEM???
Det handler om å velge - og om å velge bort. Ikke minst det siste. Og å stå for valget en gjør. Før helsa velger for deg...
Ikke at jeg tenkte på meg selv som dét, tvert i mot så jeg meg rundt og så mange som var ENDA flinkere, og rakk ENDA mer, noe som gjorde at jeg prøvde å yte ENDA litt til, jeg også.
Både hjemme og på jobb, og noen verv i tillegg, selvfølgelig.
Jeg prøvde etterhvert å bremse på noen områder, når helsa begynte å skrante, men farten aksellererte på andre - noen ting må du jo bare stå i når det skjer rundt deg. Til slutt sa kroppen stopp. Helt stopp.
Rundt meg ser jeg venninner og kjente som styrer på slik jeg gjorde. Full rulle, nærmest døgnet rundt. Barn, verv, opp-pussing, hobbyer, trening, syke foreldre, videreutdanning.
Noen har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å være nok på nett for å fortelle om alt de rekker i levende live, dårlig samvittighet for ikke å besøke Mor to ganger i uka hvis de gjør det én gang i uka, dårlig samvittighet for å bare ta masteren på halv tid når andre tar den på full tid ved siden av full jobb, eller dårlig samvittighet for å bare rekke halvparten på jobb når de har gått ned til halv stilling for å ta masteren på full tid.
Og på masterprogrammet sammenligner de seg med søte, veldreide småberter som har studentlivet og IKT i blodet, siden de kommer rett fra bacheloren - så og si untouched by life. De flinke damene jeg kjenner lar seg dupere og ser ikke all kunnskapen fra virkeligheten de bærer med inn i klassediskusjonene, (realkompetanse kalles det på fint) - bare at de ikke har helt grepet om Fronter og tenk om noen oppdager det? Og så føler de seg ikke fullt så fresche enda de ikke var på studentbaren i går. (Nattevåk er jo ikke så bra for fresch-følelsen, men en eller annen gang må man jo få lest dette himla pensumet.)
Videre får de ikke lest så mye som de gjerne ville av Litteratur og ikke får de med seg alle de nye filmene, og jeg har til og med møtt noen som har dårlig samvittighet når de ikke får deltatt på LØNNINGSPILS?!
DÅRLIG SAMVITTIGHET??? HALLOOO??? For at du drar hjem - hører på en faglig podcast eller et språkkurs i bilen, steller til en god og sunn middag, lytter til hva barna har strevd med og kanskje gir dem et råd eller forteller hvordan du har opplevd noe tilsvarende, tar med et av dem til svigermor når du kjører det andre til trening, hjelper henne så hun slipper å klatre opp gardintrappa selv og sørger for kontakt mellom generasjonene mens barnet og farmor skravler og du fikser...
Jeg ser ikke HELT hvor den dårlige samvittighets-lampa burde begynne å blinke her. Selv om du bare gjorde EN eller ET PAR av de tingene jeg beskrev...
Selv om noen på jobb har lest om hvor viktig det er med gode sosiale relasjoner for bedriftens ytelse og sånt.
OG selv om du faktisk heller koste deg med Radio Norge og tillot deg å mimre til Lady in Red, f.eks... I stedet for å lytte til podcasten fra konferansen du ikke fikk deltatt på da yngstemann var syk. Tenker det var bra for for eksempel blodtrykket? Det kalles Egenpleie og er Sunt!
(Vel, for én av mine lesere vil kanskje ikke blodtrykket synke nevneverdig av akkurat dén sangen, men guuud så vakker du var på dansegulvet den kvelden for 23 år siden...)
;-)
OG selv om du lot gubben dra til svigermor selv. Kalles prioritering av arbeidsoppgaver og er fornuftig. Kan også ha vært bra for blodtrykket?
OG selv om du dro en ferdigpizza i dag igjen. Bedre tid til å lytte, glade unger, kanskje fikk dere lagt på bokbind i stedet? Det kalles å bruke tiden rasjonelt.
Og så tenker jeg, som står her på sidelinja og ser dere fosse av gårde:
ER det noen vits i å si noe?
Vil dere bare se meg som en gammel, masete tante? (Det gjorde jeg, men jeg er faktisk ikke såå gammel)
Ser dere bare hva jeg gjorde feil og bagatelliserer deres egen innsats? (Det ville jeg ha gjort. Jeg har faktisk gjort det med hver eneste rehabiliterende medsøster jeg har hatt foran meg, hvis jeg skal være ærlig...)
Noen av dere er på full fart mot Veggen - og det kommer til å gi seg fysiske eller psykiske utslag dere ikke vil like når den tid kommer. For det passer så dårlig med bildet du har av deg selv, nemlig!
Noen av dere vil ha flaks og ikke få den éne ekstra belastningen som blir den berømmelige Dråpen akkurat da det passer som dårligst. (Eller tre ekstra belastninger, en ulykke kommer sjelden alene...) Dere heldige vil få litt ekstra ego-massasje og - kanskje - til og med selv synes at dere er flinke nok. Kanskje havne i ett eller annet livsstilblad, til og med, der dere bedyrer at guud, nei ferdig-aiolii kunne jeg IKKE ha servert og sovet godt etterpå. Eller hva som nå er profilen for bladet...
OG så tenker jeg - når noen da selv ligger i en haug, eller gubben har funnet en ny mens hun selv satt på Facebook, og livet hennes raser sammen eller... : Hvorfor sa jeg ikke noe? Hvorfor prøvde jeg ikke å få henne til å se hva hun holdt på med? Hvorfor måtte hun ta DET vervet også? Akkurat i år?
HVA ER DET EGENTLIG VI SKAL BEVISE? (Eller dere da, jeg har meldt meg ut)
OG FOR HVEM???
Det handler om å velge - og om å velge bort. Ikke minst det siste. Og å stå for valget en gjør. Før helsa velger for deg...
tirsdag 18. august 2009
Sakte formstigning
Fremdeles inderlig forkjølet, men i alle fall ute av dynene. Krydder på tilværelsen i dag er en haug med tak-leggere som tramper rundt og dunker meg i hodet. I alle fall kjennes det ut som det er det de gjør. Tok på meg caps og solbriller og fikk reddet unna noen meter av de gamle takrennene. Jobbegutta hadde åpenbart ikke fått beskjed om at jeg skal leke blikkenslager på boden etterpå.
Men akkurat nå var det hyggelig å få pc en liten halvtime så jeg slapp mer formiddagstv.
Men akkurat nå var det hyggelig å få pc en liten halvtime så jeg slapp mer formiddagstv.
søndag 16. august 2009
In-spirer-ende
Fra Hagegals forum må jeg bare få plassert denne lenka over det som kan spises som spirer.
Jeg har ikke testet verken løk eller grønne erter, for eksempel...
Rødbetespirer er veldig dekorative - og gode. Linser har jeg jo i skapet, både grønne og røde.
Jeg har ikke testet verken løk eller grønne erter, for eksempel...
Rødbetespirer er veldig dekorative - og gode. Linser har jeg jo i skapet, både grønne og røde.
Blinkesko er el-søppel!
Jeg har brukt deler av sengetilværelsen til å lese boka Grønn og skjønn, som foreløpig har gitt meg to nye kunnskaper.
1. Hvor får jeg tak i de klistrelappene for postkasser mot uadressert reklame?
2. Blinkesko (barnesko som blinker når man hopper) er å betrakte som elektrisk avfall, og skal leveres på samme måte som PCer, mobiltelefoner, skjermer mm.
Boka er klart rettet mot den mer glamorøse delen av kvinnfolkheten, personlig har jeg sjelden grublet på hvor jeg får tak i økologisk korrekt coctailkjole. Men for de som er storforbrukere av sminke, dill og dall, og som ser på seg selv som prinsesser der spart strøm gir samvittighet til et ekstra par lekre sko, er sikkert boka super. Jeg vet hvem Julia Roberts er, men ikke hun norske som er nevnt i samme åndedrag - og jeg skjønner jo at det burde jeg hvis jeg var sexy, kul og motebevisst nok, og shoppet de riktige tingene. Men det er flust av nettlenker til sunnere, bedre og mer miljøvennlige steder å handle, i alle fall.
1. Hvor får jeg tak i de klistrelappene for postkasser mot uadressert reklame?
2. Blinkesko (barnesko som blinker når man hopper) er å betrakte som elektrisk avfall, og skal leveres på samme måte som PCer, mobiltelefoner, skjermer mm.
Boka er klart rettet mot den mer glamorøse delen av kvinnfolkheten, personlig har jeg sjelden grublet på hvor jeg får tak i økologisk korrekt coctailkjole. Men for de som er storforbrukere av sminke, dill og dall, og som ser på seg selv som prinsesser der spart strøm gir samvittighet til et ekstra par lekre sko, er sikkert boka super. Jeg vet hvem Julia Roberts er, men ikke hun norske som er nevnt i samme åndedrag - og jeg skjønner jo at det burde jeg hvis jeg var sexy, kul og motebevisst nok, og shoppet de riktige tingene. Men det er flust av nettlenker til sunnere, bedre og mer miljøvennlige steder å handle, i alle fall.
Andres planer og egne drømmer
Huset ble endelig tomt, så nå orket jeg å stå opp. Jeg er kjempeforkjølet og har sår hals. Arbeidslysten fra under dyna er upåklagelig, helt til jeg står opp, går på badet, og siiiger sammen på dolokket. Yadda. Litt halvhjertet feldenkrais under dyna for ikke å stivne fullstendig er den fysiske utfoldelsen hittil i dag.
Har bladd meg gjennom en barneroms-innredningsbok, om ikke annet. Og duppet før og etter. Et av bildene ledet fantasien ut i hagen - SHOCK!? ;-) og siden har jeg ligget og surret med drømmer og planer for nye og gamle bed.
Turbolotte har planer om Freak-bed til neste år...
Jeg gleder meg allerede, for i motsetning til mine planer og drømmer, har hennes en klar tendens til å bli realiteter i løpet av kort tid. Den variegerte lavateraen hun har funnet minte meg på at de variegerte (spraglete i bladene) blomkarsene jeg fikk frø av i fjor, har overlevd vinteren og spirt på egenhånd i år. De som med nød og neppe overlevde gubben og mammas stadige forsøk på å "få bort de sjuke før utøyet spredde seg" i fjor. Stakkars små. Men sånn er det med øynene som ser.
Jeg skal ha flere blomkarser neste år. Det er en av mine få klare planer. I alle fall den mørke jeg så på Flor og Fjære.
Har bladd meg gjennom en barneroms-innredningsbok, om ikke annet. Og duppet før og etter. Et av bildene ledet fantasien ut i hagen - SHOCK!? ;-) og siden har jeg ligget og surret med drømmer og planer for nye og gamle bed.
Turbolotte har planer om Freak-bed til neste år...
Jeg gleder meg allerede, for i motsetning til mine planer og drømmer, har hennes en klar tendens til å bli realiteter i løpet av kort tid. Den variegerte lavateraen hun har funnet minte meg på at de variegerte (spraglete i bladene) blomkarsene jeg fikk frø av i fjor, har overlevd vinteren og spirt på egenhånd i år. De som med nød og neppe overlevde gubben og mammas stadige forsøk på å "få bort de sjuke før utøyet spredde seg" i fjor. Stakkars små. Men sånn er det med øynene som ser.
Jeg skal ha flere blomkarser neste år. Det er en av mine få klare planer. I alle fall den mørke jeg så på Flor og Fjære.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
