Note to self

Se mer på Perilla Frutescens

Chili cheyenne spirer!

Måtte bare få sagt det...
:-)
De seks andre chilisortene drøyer det litt mer med. Men en del stauder er klare for å ut til kulden:
Iris setosa var. arctica
Allium validum - "swamp onion", wild onion, pacific onion - ARGH! Norsk navn?
Allium senescens montana - kantløk (?)
Hesperis matronalis - dagfiol
og de to grundig artsbestemte "sildre fra hagen, og iris fra øverst i skråninga" ;-)

Ellers har en venninne snakket varmt om minikiwi. Det var en tokjønnet variant hun var så førnøyd med, litt usikker på sorten. Jeg har jo tenkt på å kjøpe den selvfertile, men aldri kommet så langt. Nå skal det forsåvidt ikke kjøpes inn en eneste klatreplante før buene er støpt skikkelig, og dette året har jeg i grunnen nok med diverse klatrebønner som skal testes ut.

Til helga tenker jeg å ta inn litt forsythia? Begynner å bli tid for det, nå!

Frøboksrus

Frøboksen har vært innom, og er nå på vei videre ut i landet. Lettet for noen frø, tynget med noen nye. Veslemor og jeg brukte kvelden i går, mamma den bare MÅ vi ha...
Hun er så søt der hun faller for den ene blomsten etter den andre. Smaken vår er ganske forskjellig, min hang til rosa er ikke helt på nivå med hennes, og de fargesterke lupinene, vel,... men det er jo nitrogenbindende planter om ikke annet...
Valmuer i sarte farger - de var nydelige, og vi MÅTTE ha dem. Selv om jeg i årevis har valgt ildfarger fordi jeg føler de gir meg energi. Men så gir det meg jammen energi å se hennes begeistring også!

Samtidig nages jeg litt av tanken på om entusiasmen hennes er mest for å please meg. Jeg har sett tilsvarende hos et annet barn som jeg har kjent i mange år. Der har pappafigurene skiftet noen ganger, og barnet, nå nesten voksen, har skiftet interesser i takt med den nye helten.
Men vi gjør vel sånn, fordi vi er glad i folk. Jeg har etterhvert blitt ganske god på fotball etter utallige timer på sidelinja, og nå prøver jeg å holde ut i håndball-hallen også. Fordi jeg er glad i en utøver.

Frøboksen er forresten en god tankesorterer. Jeg har i årevis tenkt at rødkvann er en MåHa. Men når jeg satt der med frø tilgjengelig, og googlet spredning, eventuell matbruk og så videre, fikk den lov å dra videre. Det er jo en grunn til at den heter Gigas i navnet, og det er ikke fordi den er spesielt velegnet i små rekkehushager.
På samme måte sendte jeg av gårde noen gresskarfrø av de jeg har kjøpt, jeg har ikke plass til seks gresskarplanter av to ulike slag... Men håper jo det skal bli gresskaravling i år!

Men uansett om jeg har vært så nøktern jeg bare kan - allerede nå lurer jeg på hvor jeg skal ha alt mulig? Brakking av ugressskråninga tvinger seg fram, og kampen mot fagerfredløsen må intensiveres. Selv om jeg elsker å lage buketter av fagerfredløs for å live opp der det mangler litt "sol", så kan det bli for mye. Og så prøver jeg jo å vri fokus over på matplanter. Og altså valmuer, roser og lupiner... :-)

Alt jeg kan!

Av og til tar jeg meg i å boble rent over av fryd over alt jeg KAN! Slike ting som var en selvfølge før jeg ble syk, men som lenge var helt umulig.
Bære kaffetrakter-mugga inn på stua til gjestene, for eksempel. I stedet for to og to kopper (små) ut fra kjøkkenet fordi kanna var for tung.
Vanne planter med full kanne.
Ta ut fire tallerkener i slengen fra oppvaskmaskina, og løfte dem opp i skapet i én bevegelse. Ikke to og to tallerkener med mellomstopp på benken.
Være med ungene på uteting om vinteren.
Bære posene ut fra butikken i stedet for å trille vogna til bilen. Og slippe å be om flere poser fordi kassaekspeditøren ikke syntes jeg trengte fire til så få varer... (Nå er jeg mye flinkere enn før med nett, da, men det er en annen historie...)

Og så videre.

Alle de små stegene jeg har tatt for å komme ordentlig på fote igjen. Psykomotorisk fysioterapi - som jeg fremdeles går i, Feldenkrais, Jonasmaske for å kunne puste når det er kaldt, astmamedisin som hjelper enormt selv om jeg ikke har astma. Bevisstheten om at jeg har det bedre hvis jeg kan holde meg langt unna røykere og parfyme-marinerte. Eller at jeg kan ta medisin om jeg ikke kan holde meg unna, eller velge å gå på besøk selv om folk har katt eller hund, men medisinere meg i forkant. Fordi det er viktig å ha det hyggelig også.
Kunnskap om å sette grenser - i tide. Mine grenser. Jobber stadig med det punktet der...
Mental trening og affektbesvissthetsterapi. Ferdig "behandlet", men aldri utlært, tror jeg. "Hva følte du nå?" var ikke noe fag på skolen, gitt?
Kunnskapen om hvor mye bedre kroppen min, og enda mer psyken, har det om jeg passer på å trene. Og alle småtriksene jeg har dyttet inn i hverdagen for litt ekstratrening:
Balanseputa ligger ved TVen. Kveldsnytt på den.
Sykkelen står også ved TVen.
Et raskt blikk innover i foajeen når jeg kommer på jobb gir meg troen på at jeg ikke bare er i stand til å ta trappene, men heldig som kan. (Jeg jobber på sykehus, og har MANGE muligheter til å reflektere over at jeg er heldig!)
Hev-og-senk-pult på jobb, har vært helt avgjørende for at jeg kan fortsette i jobben min.

Og så videre... :-)

Ventetid

Jeg venter på frøboks, og jeg venter på chilifrø. Men mest av alt venter jeg på VÅREN!
Snøkavet de siste dagene er godt for bare en ting; jeg blir flittigere til å pugge spanske verb.

Chilibestilling

Da har jeg etter litt jobb sendt bestilling på chilifrø til Finland. Det er vel på høy tid, antakelig.
Først la jeg en hel haug i handlekurven, så slettet jeg halvparten, og var egentlig førnøyd med å ha kommet ned på 11 euro. Men etterpå oppdaget jeg at 15 euro var minimumsbeløp... Sukk.
Det ble sortene:
1 x Ancho, Poblano
1 x Bolivian Rainbow
1 x Cheyenne 
1 x Ikeda
1 x Medusa
1 x Ramiro 
1 x Starfish 

Som kjennere vil se, er jeg nybegynner og pyse. Men alt må jo starte et sted. Husets menn var meget bestemte på at de var klare for hottere saker, men seriøøøst, når det står advarsler om at denne bør du ikke kjøpe...???
Har dessuten vært innom Plantasjen i dag, og fått tak i perlitt og vermiculitt. Og en frøpakke timian. Men det var bare sånn billigpakke.

PS: Jeg sliter med at nettlesen henger seg opp når jeg prøver å lese kommentarer. Er det sånn for dere andre, send meg en mail?

Ny dille?

Vinduskarmene er fulle av - stort sett - pellis og noen få clivia. Og noen krydderplanter som såvidt orker å overleve vinteren i den tørre varme stuelufta.
Men nå spørs det om ikke jeg har fått "sådd" en ny dille, nemlig bonsai av chili! Synes denne siden var utrolig fascinerende - og ikke spesielt plasskrevende. Og - spiselig.
Men kjenner nå likevel at det kan bli vanskelig å hive ut både First Yellow og gul clivia, og ... og ... og...

Cliviaene vil vel forsåvidt trives på jobb? Hmmm...