torsdag 17. juli 2014

For mange jern i ilden

Det går litt opp og ned med hage-entusiasmen om dagen. Både jobben og fritiden er fylt opp. Denne uka har hagen fått vann, (mest fra mann og barn) og ellers intet stell. Rake, beskjæringsutstyr og motorsag har blitt båret UT av hagen, (der de godt kunne ha gjort en jobb eller fler), for å bli fraktet til et skogsområde like ved der jeg er med i et skjøtselsprosjekt for slåtteenger. Vi har hatt koselige dager sammen med andre naturinteresserte, og ryddet unna småskau for å bedre vilkårene for et par orkidétyper.
Min elskede motorsag sa dessverre takk for seg med et metallisk "klonk" etter tre trær allerede på mandag, og nå er den sendt til verksted. Håper det er noe som kan gå på garantien. Man kan jo ikke være uten motorsag! ;-)

Helga var litt mer hagerelatert, da.
Jeg har fått i jord en god del luftløk eller etasjeløk, som skal bli klippegrønt eller gibortpotter, alt etter som om det kommer noen innom som vil ha dem før kjøkkengubben rekker å svinge saksa over dem... Et par never småløk fra etasjeløken er også sendt til folk i grønnsaksgruppa.

Rabarbraen spirer, det å glemme frøene i vann i mange dager var tydeligvis det som skulle til for å få dem til å bryte ut av dvalen. Jeg sådde en haug i vår, og det eneste som spirte var forglemmegei. :-) Hjemmelaget jord...

Salaten jeg fikk med med fra de danske Frøsamlerne spirer kjempegodt. En rød variant jeg ikke husker navnet på i farten.
Druene vokser så det vises fra dag til dag i det varme været vi har hatt. De er større nå enn i september i fjor! (Men de brukte hele september på å nå anstendig rosin-størrelse)

Årets store fascinasjon er purreblomstene, to er kremhvite og de to andre mer rosalilla selv om jeg bare sådde ett slag i fjor. De er stadig besøkt av humler og blomsterfluer, og har blomstret i over en måned nå. Selve planten (bladene) er like mistrøstig som en kirgisløk, og egner seg sånn sett best bak i et bed.
Gleder meg til frø!

Frø kommer det også på koriander, og på broccoloen, blomkålen og stangselleriene som aldri døde i vinter. Akkurat dét er kjempestilig, synes jeg!

Årets nedtur er pastinakken. Én pastinakk kom opp. Men vi får tro den blir god! :-) Da har jeg lært at pastinakk må ha ferske frø!

1 kommentar:

  1. Og inne spirer ingefæren! På verandaen begynner tomatene å modnes! Og chilien er satt ut. Kjærlig hilsen din kjære.

    SvarSlett