Forklare sykdom til barn

For at ti-åringen skal slippe å få skremselshistorier fra andre om depresjon, tok jeg ham for meg i dag. Lurte veldig på hvordan jeg skulle ordlegge meg.
Jeg valgte å forklare det som om jeg hadde med meg en fotograf gjennom dagen, en som tok bilde av alt som skjedde. Men som bare viste meg de triste og dumme bildene ved dagens slutt. Jeg tror han tok den inn.
Jeg presiserte videre at ikke noe var hans og søsterens skyld, og at han kunne si fra hvis han syntes jeg ble urimelig fort sint eller oppgitt. Jeg fortalte også om alle de voksne rundt oss som passer på meg.
Jeg er veldig lettet over å ha fått fortalt litt. Og nå er det bare tre uker til jeg skal til første behandling.

Frø allerede?

Åh, flere har allerede startet med frøshopping, og jeg blir litt misunnelig.
Men jeg skal greie å glede meg over andres gleder, og har bestemt meg for å ta meg råd til ferdiglagde planter selv!
I går var en søster innom, hennes mann har omsider fått henne litt "grønn", og da fikk jeg sendt med litt frø.
Men: Da oppdaget jeg hvor mye "sært" jeg har. Det er jo grenser for hva man sender med en som er helt fersk. Hun så litt glassaktig ut i blikket da jeg spurte om fire år var for lenge å vente til blomstring? Dagliljer, løker, pellisfrø... ikke akkurat noe for den som synes tomater vokser sent!
Hun fikk med slyngblomkarse, valmuer, reveamarant, agurkurt (med advarsel, men de vil bli flotte i en litt vill skråning hun har) ... og... hm? Ipomoea har hun fra før, jeg delte ut til jul. Lurer litt på hvor godt den spirer når frøene er fra 2007? Jeg fant nemlig en hel pose urenset her om dagen!

Tre gode dager

Nå har lyset gått igjen i toppetasjen her. Men jeg hadde tre gode dager, og har i alle fall fått sovepiller. Så det var et godt hvileskjær.

På Harryfords blogg har det vært en imponerende oppvisning i gjenbruk. Og da kom jeg på en annen gjenbrukshistorie jeg fikk lyst å fortelle:
Til bryllupet for snart 15 år siden fikk vi et "penservise" med rosa, svart og lysegrønn kantdekor, samt gullkant. Det var ikke HELT vår stil. Men vi fikk det fra svigermors yndlingsbror, og har tatt det fram ved alle anledninger. Helt til for noen år siden, da svigermor selv sa: "Jeg har aldri skjønt hvorfor dere ikke byttet det serviset!"
Vel, det ble nå like fullt stående et par år til, men nå har det kommet en gjenbruksbutikk her i Vågsbygd, og en dag i senhøstes kjørte vi rubbel og bit dit.
Så sitter jeg hos Ellea, som bor like ved Gjenbruk, og beundrer det nye drivhuset hennes, lysekrona, de nye terrakottapottene og alle de søte, blomstrete underskålene hun hadde. Mange av dem underlig kjente, skulle det vise seg... Vi måtte jo bare le!

Situps

Nå har jeg prøvd å regne ut her:
80 tom 4. januar, så ble det bråstopp på de fleste fronter.
10 stk 12/1, 15 i går og 20 i dag. Det skulle bli 125 så langt i måneden.
Og hvis noen lurer på hva dette er for bekjennelseslyst, så er det Hagegal-bloggerne som har dratt hverandre etter håret for å komme i bedre form.

Led meg ikke ut i fristelse, jeg springer helt frivillig?

Det er ikke så nøye for meg om de fleste platebutikkene har flagget ut til Sørlandssenteret; den beste er fremdeles i byen! Rockline! Og ned dit forvillet vi oss, jeg og venninna.
Egentlig skulle jeg ha AC/DC, men de hadde ikke akkurat Den... Så jeg kom ut med to DVDer i stedet, JM Jarre i Kina og Madrugada live at Oslo Spektrum. Den første er jo et utrolig gjensyn ... hm... "gjenhør" fra monokassettspillerens tid, en av mine første kassetter var Oxygene, med fireren som klar favoritt. Jeg greide å legge fra meg Van Halen, Whitesnake og til og med Bourne-filmene enda jeg bare har sett den første. Og jeg kjøpte ikke Guns'n Roses-tskjorte til jentungen denne gangen heller. Så EGENTLIG var jeg veldig nøktern og flink. Og jeg fortjener litt musikkpåfyll, synes jeg selv!

Gode ting

Jeg har oppdaget at musikk-gleden er tilbake. Det at jeg ikke orker musikk, er et tydelig tegn på at depresjonen nærmer seg hos meg. Men nå kan jeg fylle rommet med skikkelig solid gammel heavy. Deilig.
I dag skal jeg drikke kaffe med en venninne i byen. Fysioterapien ble avlyst pga sykdom, og det fikk jeg snudd til noe positivt!
Trening:
Jeg tok trappene på jobb i går, og ti situps.
I dag vil jeg ta 15, og jeg har kledd på jentungen yttertøy i to runder. (Vi hadde parkdress, men de skulle til et vått sted og måtte ha regntøy.) Lærte at enten må jeg levere så tidlig at jeg ikke trenger ta regn- og ulltøyrunden selv. Eller så må jeg i alle fall sette av tid tid å hvile etterpå. Men i dag kunne jeg jo dra hjem og hvile, så det gjorde ikke noe. Nå er jeg kommet dit at jeg i alle fall greier å gjøre slikt, og blir glad for det. Det er ikke mange måneder siden jeg ikke greide så pass. Og var rasende fordi livet var blitt så redusert.

Må jo flire litt for meg selv når jeg leser gjennom her. For et år siden ville jeg ikke tenkt på påkledning av vinterbarn som en form for trening...
Ergoterapeutene på jobb har et begrep som heter ADL, Activities of Daily Living. For mange år siden var jeg på et foredrag der de presenterte et registreringssystem de hadde utviklet for bestemte pasientgrupper til habiliteringstrening som skulle overføres fra en type institusjon til en annen. (Lurer på om det var PU-reformen?) Det gjorde et uutslettelig inntrykk. Alt fra å smøre brødskiver til personlig hygiene ved toalettbesøk, med kryss i rubrikker for "gjør ikke dette", "greier seg selv med oppfølging", "trenger spesielle hjelpemidler, type...".
Jeg mener, hadde du spurt meg: Tror du at en pasient med "slik og sånn" diagnose tørker seg bak uten hjelp eller påminnelse, så hadde jeg vel tenkt meg om og svart nei. Men tanken hadde bare ikke streifet meg før.
Nå er jeg der selv, i skjemaet. "Håndterer personlig hygiene, bortsett fra fotpleie" kunne de ha skrevet. "Bør ha telefon med høyttaler". "Bil med automatgir ville antakelig ha lettet hverdagen". "Flink til å bruke sekk i stedet for veske, trener på å ikke putte for mye i den".

Savnet ble for stort...

Jeg begynte å blogge i 2003, men ble musesyk mm. i fjor og avsluttet bloggen jeg hadde da. Derfor heter denne "andre runde". Nå er musesyken bedre, og jeg savner virkelig å være en del av Bloggosfæren, så her er jeg igjen.
Hage, bøker, foto, nettet, er blant interessene mine. Jeg er på jakt etter interesser som ikke innebærer bruk av armer, og har blinket ut historie som en god hobby-kandidat.
Så prøver jeg å bli så frisk jeg kan i resten av kropp og sjel, og for øyeblikket er det faktisk hovedinnholdet i livet mitt, som deltids-sykemeldt.
Siste året jeg hadde forrige blogg var jeg temmelig negativ, fordi jeg var så sliten. Jeg startet andre runde for en stund siden som en privat dagbok, men har slettet en del innlegg som ikke har godt av å publiseres. For bildet man gir av seg selv på nettet blir jo alltid enda mer redigert enn det man presenterer "live".
Her vil jeg prøve å fokusere på positive hendelser. Og jeg har som mål å ikke skrive for ofte, siden jeg slett ikke vil bli like musesyk igjen. Dessuten vil jeg gjerne få skikk på mobil-blogging, siden den tastingen ikke er like belastende for hendene.