Møkk lei av Elkjøps mangel på service

Makan til elendig kundebehandling skal man lete lenge etter!
Fryseskapet de solgte oss for to uker siden er defekt, men får de hentet det? Å nei da.
Nå har jeg ventet og ventet på sjåfører som ikke kommer når de har sagt de skal, holdt meg hjemme i sommervarmen, ringt kundeservice gang på gang. Hjelper det? NEI!
Hvis ikke de kommer i morgen som de har lovet (og hvorfor skulle de det når de ikke har kommet de andre gangene?) kommer jeg til å dra ut og lage skikkelig scene i butikken.
Og jeg som har vært DEN trofaste kunden hos dem! Bærbar, støvsuger og flatskjerm til pc bare den siste måneden. (Så vet dere hvor feriepengene tok veien...)
Jeg er virkelig dødsskuffet!!!

Kjipeste er at vi ikke fikk pusset opp rommet til vesla der den gamle fryseboksen står mens det var barnefritt i forrige uke. Nå blir det neppe før til neste sommer...
Men gudsjelov at vi ikke satset på at de skulle ta med den gamle frysen da de kom med skapet, da hadde vi hatt mengder med ødelagt mat i tillegg...

Gleder meg sånn!

I morgen skal jeg og flere andre fra de lokale hagegale til Flor og Fjære! Jeg har ikke vært utenfor kommunen siden i forfjor (da armene begynte å hangle), hvis man ser bort fra tre dagsmøter i Lillesand med jobben i fjor høst.

Bytur med mor i sommerkvelden

Da gubben meldte at han kom til å ta en tidlig kveld, inviterte jeg med meg mamma på kino. Siden vi ikke var i historisk eller thrilleraktig humør, endte vi på filmen Hangover. God underholdning. Litt sånn "han gjorde ikke det?? Åh - han gjorde det!!" Men om du lurer på om det skjedde noe du burde ha visst om på din kjæres utdrikningslag, er ikke dette filmen som roer ned tankene, for å si det sånn...
Etterpå slang vi en runde opp Markens i den varme sommervinden, og fikk med oss siste rest av en konsert på Torvet! Sommer i Kristiansand er sant og si ikke å forakte!
;-)

Mmmmarkjordbææær

Som før sagt, jordbær er favorittugresset mitt!

Nesten helt rød, helt rød og ordentlig rød er hyppige begrep om dagen.
;-)

Grilling av heks

Du mamma, det ble veldig varmt da de grilla den heksa!

Bortsett fra dét, var St. Hansfeiring en fest etter veslas hjerte. God mat, gode venner, den hyggelige kameraten til storebror, lenge oppe.

Det er lenge siden vi har hatt en SÅÅ vellykket St.Hans, tror jeg... Deilig!

Heia Obama!

Jeg er litt imponert over at han tar kampen mot tobakksindustrien! Måtte bare si det!
Røyking er faktisk politikk!
Kanskje kan litt færre gårdsarbeidere i den tredje verden få kreft, nerveskader og fødselsskader av insektsmidlene som brukes hvis han lykkes i korstoget, kanskje kan mer jord -etter avgifting - bli matjord igjen. Kanskje kan færre dyrearter utryddes. Kanskje kan flere småfarmere i afrikanske land og andre utviklingsland slippe å fortsette med tobakksdyrking fordi de hele tiden har gjeld til de store tobakkskompaniene.

Kanskje vil færre være nødt til å besøke sin far på lungeavdelingen...
Helvetes forgård, håper jeg slipper å gå dit flere ganger!

Bitteliten bekymring

Hadde jeg visst hvor mye jeg kom til å bekymre meg for akvariefiskene, for ikke å snakke om hva det ville koste etterhvert, hadde jeg aldri gått med på at pjokken fikk et akvarium i fjor sommer. Vi har mistet flere fisk, og det til tross for nitidig oppfølging av vann og verdier og temperatur. En runde med medisin også. Og stadig nye planter. Nå først er det balanse oppi der. I alle fall er det en stund siden siste døde fisk. Takk til den tålmodige mannen på dyrebutikken som gjennomgikk punkt for punkt slik at vi fant ut hva som var feil. (Ingen hadde fortalt oss at kullet skulle ut etter bare et par uker, tvert i mot husker jeg at jeg fikk beskjed om at det bare skulle være der, og byttes fire ganger i året.)
MEN: Det er en NY fisk der! Så vidt vi kan skjønne er det en sverddrager, og hun lever et farlig liv, ser det ut for. Både mor og far jakter henne til middag. Én liten cm gjennomsiktig fisk er ikke lett å få øye på, så vi har stått og stirret inn i flere runder i dag. ER hun der fremdeles?
(Jeg skriver "hun" fordi det ikke er sverd på halen, men egentlig tror jeg vel sverdet kommer etterhvert?)

Uten støttehjul

I dag var det sykkeldag i barnehagen. Og i ettermiddag var far i huset ute med vesla og demonterte støttehjulene. Endelig.
Jeg hadde jammen sykling i beina, sier heltinnen fornøyd. Hun er full fart og ganske stø, og pappa'n løp lenger og lenger bak etterhvert.

Fotballfasetter

Jeg bruker alt samfunnsengasjement som måtte dukke opp i kjølvannet av fotballen skruppelløst, og har allerede forberedt en liten tale om motstandsfolka på Irans landslag som spiller med markeringsbånd, i følge en eller annen TV-kanal i dag.
Ikke like sikker på om jeg kommer til å utdype jålebukk-tendensene like grundig - noen her i huset har allerede brukt mer stash i håret enn mor har gjort på et helt liv...

Solkremen i vrangstrupen...

Grønn Hverdag har testet solkremer. Så nå sitter jeg her med en krem jeg ikke vil smøre på ungene. Men om fruktbarheten går ned på oss gamlingene tar jeg med ro...
Så er jo spørsmålet for de andre to tubene våre da, må man kaste solkrem som spesialavfall når det har miljøgifter i seg? Og hvordan går det med fisk i strandsonen når alle blir flinke til å smøre seg, blir det bare hunner?

To avslutninger på en dag

Først i barnehagen, stor stas og full rulle. De hadde øvd inn Fairytale, og et par av gutta boys var skikkelig frikarer. Min frøken var nok litt snurt over å ikke være syngedame, men hadde tydeligvis dansetrinnene fra i høst på plass fremdeles.
Jeg elsker virkelig barnehagen vår, de ansatte går langt forbi "arbeidsplikt". Det er få jeg skravler lenger med på butikken enn enkelte av folka der, sant og si.

Så hjemom og skifte fra sommertøy til ull. Og så på "stranda" med klassen. Og diverse andre klasser og lag som også hadde avslutning der i dag. Gubben kjørte hjem bilen da vi hadde lesset av, ikke en p-plass å oppdrive. Litt blandet stemning, to klasser blir tre til høsten og ikke alle er like fornøyd med hvem de har kommet sammen med. Jeg er rimelig fornøyd selv, men guttungen er mer skeptisk. Men gymlærer blir ny kontaktlærer, og det teller for ham, da. Man må jo fokusere på det viktige her i livet.
;-)

Sukkerogfettsjokk

Tidligere i dag ringte en lett desperat foreldrerepresentant og lurte på om vi kunne bake til sommerfest i morgen. Vi sa ja - selv om vi jo er grundig bortskjemt med å bli bakt for selv.
Nå er kaka vår i havn og ser grei nok ut - standard langpanne og ikke noe fancy som det min søster lager. Men jeg ble altså helt satt ut av alt sukkeret og smøret og sådant mer som skulle til. Fysjom!
Fant ut at jeg ikke har bakt selv siden melkefri Soft fremdeles var uten salt... Ikke rart pjokken nærmest måtte tvinges til sengs da det begynte å lukte godt! LOL!

Ros og ris

Nidar har begynt å merke Smash-posene med at de skal resirkuleres som plast. Ros til dem!
Og ris til gubben som kjøper sånt enda han ikke kan spise det selv! Og ikke er hjemme og kan rive det ut av hendene til viljeløse meg.
Og forresten ris til Gilde som ikke merker sin emballasje like eksemplarisk som Nidar.

Personlig hadde jeg kjøpt gifler til ungene - det er så kjøpekjedelig i smaken at jeg uten offerfølelse holder meg på den slanke sti. (Ned ni kilo siden januar!)
Men Smash er jeg ikke i stand til å motstå. Da glapp det helt, dette med "å unne seg" i riktig perspektiv. Å unne seg god helse på sikt eller de sinnsvakt gode sjoko-mais-hornene der og da... Sukk!
Så hadde jeg - inspirert av føllet til hesten til mannen til Turbolotte - kjøpt Caramello. Som jeg ikke visste var i salg lenger. En bit til meg, og to til hver av ungene er jo en nøktern utskeielse. Og den var også merket med plast-resirk. oppdaget jeg! Og den smakte akkurat like godt som den gang jeg var ung. Begge ungene likte den også, så det blir nok flere kjøp av den. Den virker liksom litt gammeldags og ikke så full av e-er? (Sjekket ikke de e-ene, bare en feeling av sukker og smør, stødig, liksom. Hmmm ... nå må jeg jo kjøpe en til for å se etter. Uff da!)

Nå skal jeg i alle fall unne meg en tur ut i lysløypa, der myggen forhåpentligvis sørger for at jeg holder farten oppe. Og innimellom husker jeg kanskje å tenke på det bakerste beinet slik at jeg duver på den Feldenkrais-sunne måten.

Flott urteoversikt

Fant nettopp denne flotte oversikten over urtebruk!
Bloggen det er hentet fra heter Alt Godt, ein blogg om alt det gode i livet, og her var det mye snadder!

Jeg har blitt tagget

Ellea har tagget meg:
Hva er du opptatt av for tiden? Miljøet
Hva har du på deg i dag? Dongeri og t-skjorte, som vanlig
Hva skal du spise til middag? Rester – deilig chili con carne. Og ungene får kjøttkaker mens gubben tar seg av karrigryta. Skikkelig a la carte!
Hva vil du gjerne lære deg? Begrensningens kunst, og hvis noen har gode linse- og bønneoppskrifter uten melkeprodukter, må de gjerne hive inn noen.
Hva hører du på akkurat nå? To søte småfrøkner som spiller kort – med nyoppfunne regler… LOL!
Hvordan er ditt favorittvær? Delvis skyet oppholdsvær. Varmt nok til at det er godt å være ute, kaldt nok til at det blir mer jobbing enn hengekøye.
Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? Å bli frisk nok til å komme i jobb.
Hva synes du om personen som tagget deg? Ellea er en hjertevarm og klok dame som har fått lære mer enn jeg strengt tatt har lyst til å lære selv, og som har greid å bruke lærdommen konstruktivt.
Hvis du kunne fått et hus ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? I nabolaget, men dobbelt så stort og med strandlinje, og tomt stor nok til selvforsyning og en aldri så liten fotballbane. Aller helst med en ekstra leilighet til en familie som står meg spesielt nær.
Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? Kaffe ;-) og en anleggsgartner med tilhørende økonomi i en måneds tid?
Hva vil du gjerne bli kvitt? Vanstyret i for eksempel Nord-Korea, Zimbabwe og Kongo.
Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen - hvor ville du dratt? En tur til min venninne i Larvik, det er for langt for meg å kjøre nå, og til tider savner jeg henne veldig!
Hvilket språk vil du lære? Spansk. Dette enorme språket som jeg bare så vidt har fått smake på. Tenk dere 70-binds leksikon mot våre tafatte 17…
Hva ser du etter i en venn? Tålmodighet, klokskap, vidsyn. Det er i tillegg en definitiv fordel om vedkommende ikke røyker, og er vedkommende til alt overmål fri for hunder og katter blir jeg ekstra glad! For da kan jeg besøke vennen uten medisinering.
Hvem vil du gjerne møte? Aung San Suu Kyi. Og jeg ville bedt henne forklare hvordan hun klarer å beholde vettet med alle overgrepene hun blir utsatt for av juntaen.
Hva slags musikk liker du? Vangelis, Madrugada, BB King og Peter Green spilles ofte for tida.
Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? Fjellreven-jakka i rød og hvit raggestrikk
Hva er drømmejobben? Den jeg hadde før jeg ble syk. Men med dobbelt så stort personale så det er mulig å utføre den så godt som de vi jobber for fortjener.
Har du noen favorittmodeller? Ikke av mennesker, men jeg er glad i Avensisen vår, og kan også godt drømme om adskillig heftigere bilmodeller. Jo forresten, det var en fyr som drev og stupte gjennom en haug svømmebasseng pga cola eller buksa si for noen år siden. Han var ganske flott.
Hvis du hadde 1000 kr nå, hva ville du brukt dem på? SOS Barnebyer.
Beskriv stilen din. Rotete.
Hva var det siste motebladet du leste? Kamille. Søsteren min lånte meg det for å vise meg hvorfor hun sa opp abonnementet. Jeg skjønner henne.
Den siste CD du kjøpte? En eller annen Hits for Kids som julegave. Jeg tilgir meg aldri...
Hva hørte du på da du ble tagget? Ungene og naboens motorsag.
Hva vil du akkurat nå? Ut i hagen med kaffekoppen.

Jeg utfordrer Helenes hengekøye og Mete.

Ubehagelig nært

Jeg hadde lagret en favoritt på Greenpeace TV om avskoging til en regnværsdag. Først var det en filmsnutt om Amazonas og til slutt en om Kongo. Skikkelig vill vest, lovløse tilstander og rå utbytting. Det vet vi jo, og det er forferdelig, ikke sant?! Men vi tar avstand og de mest ryddige av oss stoler ikke en gang på FSC, i alle fall ikke nå som Forbrukerinspektørene har brakt det på bane. (Der var det forresten en artikkel om at vi er blitt flinkere å søppel-fronten)

Men midt inni var en filmbit fra Lappland, med Stora Enso, Finlands variant av "Norske Skog" som skurken. Reinsdyrene beiter nemlig på lav som blåser ned fra gamle trær om vinteren, og uten gamle trær, ingen lav. Men samene kunne jo bare satse på turisme i stedet for rein, mente finske myndigheter. Snutten fra Greenpeace er noen år gammel, men svaret som Stora Enso gir er relativt nytt. (Lenka går direkte til svaret deres.) Så nå er det vel trygt å kjøpe finsk kopipapir, kanskje?

Luke og rydde og bittelitt shoppe

Felleskjøpet stenger altså kl. 14. Det var ikke helt som jeg hadde planlagt. Vi har nettopp visualisert et gjerde som avtagbart klatrestativ på veggen mellom oss og naboen...

Montér hadde ikke gjerder og av en eller annen grunn lot vi brakettene være. Men Blomstertunet hadde. Så hadde vi spart oss en times runde hvis vi hadde tatt turen direkte dit jeg skulle likevel. Gjerde, klatrestativ til forfrosne ipomoeaer og to ripsbusker.
Jeg er helt oppgitt over de ipp'ene. Hos alle andre ser jeg flotte planter fra mine frø. Men hos meg ni-sturer de. Nå skal jeg hylle dem i fiberduk for å øke temperatur og skjerming.
Og så har de fått et hjørne med kveldssol. Håper de kommer seg!

Ellers har jeg vasket MANGE potter og fat. Og luket nesten 1/3 i den gamle, råtne vekstbenken som skal omgjøres til blåbærbed. Men før jeg vil kalle den et bed må den bli fri for ugress. Blåbærbuskene ble liksom bare parkert der i fjor da jeg fant dem igjen der min elskede lagde bed i det forhenværende syrinkrattet. (Der fant vi et kirsebærtre også, forresten, og det hadde nok plantet seg helt selv! Blåbærbuskene var plantet men druknet i kratt.)
Vekstbenken har også vært parkeringsplass for all sådd som ikke ser umiddelbart vellykket ut, og en del av de mest suspekte pottene fikk reisepass i dag.

Gubben har begynt på plass til ripsen. Og i samme slengen fikk jeg ryddet litt under sommerfuglbusken, i det jeg kaller fuglematbedet. Der kom eneste overlevende reveamarant på plass sammen med noen jordbærplanter jeg luket ut av plenen. Jordbær er favoritt-ugresset mitt.
;-)
Men amaranten er ikke så stor og kul som jeg trodde de ble. Spiret henger slett ikke, så det er nok den andre typen.

Det er deilig å ha "fått tilbake" mannen i huset. Nå er karakterene satt, han selv har hatt eksamen og han begynner å se lyst på livet igjen. Eneste skår i gleden er at han ikke har fått noe til høsten ennå. Men det ordner seg jo alltid, så jeg bekymrer meg i grunnen ikke. Har vært bekymret så mange somre nå, og det har alltid blitt en ordnings til slutt. Nå har han jo et fag til å utnytte, så det skulle tilsi at sjansene er økt.

Attføring

I dag har det vært en del på nyhetene om at attføringsstønaden i Norge er så god at mange "velger" attføring framfor jobb.
Jeg blir så matt når media kjører på slike saker! Selvfølgelig kan man "velge" å stå i jobb hvis tilbudet blir dårligere. Man kan "velge" å ha en helt elendig livskvalitet, med nerver, smerter, søvnløshet eller hva som nå er problemet. Men kan "velge" å ta ut siste rest av krefter på jobb og oppføre seg som et surt helvete for sine nærmeste. Man kan "velge" å ikke ha krefter til å stille opp på noe som helst fordi man er opptatt med å spy av migrenen etter jobb. Man kan "velge" å hive innpå smertestillende for rygg og skuldre til legen nekter deg mer og du har utviklet paracet-hodepine. Mange "velger" faktisk det allerede, fordi de slett ikke har råd til å gå ned 1/3 i lønn.

En i nær familie holdt på å "slippe" å havne i attføringskøen. Først kjørte han på som før etter nyretransplantasjonen. Så prøvde han å kjøre på som før etter at lungekreften (og den ene lunga) var fjernet. Det tok jo nesten livet av ham, men han ville ikke gått inn blant de uføre hvis han hadde dødd - og det å bli ufør ville han for en hver pris unngå.
Samme med en hjertepasient jeg kjenner. Han kunne kjørt på som før, til han evt stuper for infarkt nr. tre. Han har "valgt" å ikke gjøre det, selv om han er i fin form nå. Du ser jo så godt ut, får han stadig høre. Det oppfatter han som en bebreidelse. Skulle han ikke ha lov til å fortsette å være i fin form til langt opp i alderdommen? Selv om han er "ung" til å være pensjonist?
En nær bekjent kunne ha "valgt" å ta livet sitt i stedet for å godta at kommer hun på rehabilitering / attføring, må de nok selge huset, men mann og barn har fremdeles kone og mor. Hadde hun tatt livet sitt hadde de berget huset, pga hennes livsforsikring, og i hennes syke hode virket det viktigere med økonomisk sikkerhet. Hun selv var jo bare til bry.
Å påstå at 2/3 av normal arbeidsinntekt er "lukrativt" slik SSB gjør nå, er jo ikke helt vettugt hvis man ser på en normal lønnsmottaker. For en stund siden fant jeg igjen papiret jeg hadde brukt da jeg høsten 2007 skulle regne ut hvor mye jeg evt kunne tåle å gå ned i stillingsstørrelse. Jeg hadde kommet til at jeg ikke kunne ha mindre enn 90% jobb. Og selv da ville vi måtte selge bilen. Resten er historie.
Sukk.

20 år etter

I dag tenker jeg på ofrene fra den Himmelske Freds plass for 20 år siden.
Jeg har et sterkt ønske om at ikke de ofret seg forgjeves.
Jeg tenker også på alle de modige menneskene som er samlet på ytringsfrihetskonferansen i Oslo i disse dager.

I USA er bibliotekarer blant de som har vært i søkelyset i forhold til ytringsfrihet, etter 9-11 og den påfølgende Patriot Act.

Bli kvitt planter?

I dag både hadde jeg bil og var i stand til å bruke den...
Så jeg hev meg på telefonen mens formen var der og hørte om det passet med et 20-minutters besøk hos Juni, jeg hadde noen prydtobakk jeg lovte henne før jeg var litt i overkant brysk med herdingen. Men nå har de kommet til hektene, så jeg måtte bli kvitt dem! Jeg har plantet de jeg kan true fram en plass til selv. Men hva hjelper det vel å dra til Juni med tre små potter for å rydde?!
Jeg kom jo hjem med mye mer!!! Veslemor var spesielt imponert over sjokolademynten, det var nok et lovende navn ;-)
Tusen, tusen takk!!!
Og så Arabian night, da! Som er den georginen jeg bare har lyst til å grave meg kjeller for å kunne overvintre!
Det ble "litt" mer enn 20 minutter, sant og si. Det er ikke mulig å fullføre en hel runde i det overflødighetshornet av en hage på bare 20 minutter.
Jeg har sagt det før, jeg er ikke egentlig hagegal selv, jeg er bare veldig glad i en del som er det...

Og i morgen skal jeg av gårde til veslesøs med de tre siste prydtobakkene. Hun er litt mer i oppstartsfasen, så der blir jeg neppe utsatt for fullt så mange fristelser. Lurer på om hun har plass til de påskeliljene jeg fant avblomstret i en potte bak boden?! Jeg kan jo ikke kaste løk?

Liljebiller og planting

Da jeg gikk forbi de lave, røde liljene i dag, tenkte jeg over at jammen var det godt jeg fikk bort bunndekket der tidligere i vår. De står så fine som aldri før, men så har jeg passet på også.
Konkluderte med at bare man fikk tatt liljebillene tidlig nok, var det nok ikke noe problem.
Så gikk jeg i den andre delen av hagen, der Grand Cru og Barcelona skal ha show om en måned eller to. Eller skulle, er jeg redd jeg må si...
HYYYL!
Det er vel knopper igjen her og der, noen hele også, men tror bedet bør nytes på avstand hvis ikke det skal føles som et freak-show. Ikke så lett å komme til oppi det bedet, her må det en stein på plass!

Fem løvetannrøtter til tatt, noen bustehoder samlet opp, og så fikk jeg endelig priklet physalisene. Sju (av tjue sådde, litt sur på spireprosenten) blomstererter fikk også en litt mer permanent plassering i en verandakasse. Snille mannen som tok pause fra alle heldagsprøvene sine og tok noen grep i garasjen. Vi skal snakke adskillig mer med den garasjen når eksamenstiden og sådant mer er over...
Nå kom han forresten opp fra hulen sin og var gjennom siste bunke. Så nå vil han ha pcen sin, gitt. Det skal føres inn karakterer.

Friskere

Jeg har nesten sluttet å si til folk at jeg blir friskere. For det er en annen type "friskere" enn de forventer seg, det er en annen skala, liksom. Jeg har håndskrevet en lang liste med "får til nå" for eget bruk, men i går kveld oppdaget jeg en sånn typisk ting som ikke teller når man skal vise seg frisk nok for en jobb, men som teller uendelig mye for livskvaliteten:
Jeg greier å klatre opp de to trinnene som trengs for å gi godnattklem til pjokken i køya si. I fjor på denne tida kunne jeg ikke holde meg fast i stigen så lenge. Nå kan jeg til og med slå av en prat, stryke over håret - hvis jeg får lov til sånt, da. Han begynner jo å bli stor, må vite. Sist han hadde overnattingsgjest fikk jeg jammen ikke godnattklem av noen av dem! Enda han bor her nesten, gjesten også.

Nå skal jeg rusle litt i hagen igjen, og ta fem løvetenner til. Med denne farten går det en stund før det er ugrasfritt, men kanskje ryggen holder?