I dag har jeg vært på møte i basarkomiteen i korpset. Vi har bydelskonsert på Torkilsmyra til lørdag, og da jobber jeg. Så jeg har ytt min skjerv i forkant. Komiteen vår er en skikkelig hyggelig gjeng, og jeg er fornøyd både fordi jeg greide å styre HVA jeg ville delta i, og at jeg har turt å sette grenser for å IKKE komme lørdag etter jobb.
Første lørdag etter påske er vanligvis sinnsvakt travel i folkebibliotekbransjen, da er "vinterlånerne" ferdige for sesongen, og alle påskelånerne skal også levere. Og siden lørdagen er i lengste laget for meg, rent fysisk - vi står, springer og går i alle fall fem timer i strekk - så fant jeg ut at det er like greit å si fra i forkant.
Desto deiligere skal det bli å komme hjem til tom sofa, med ungene på konsert og kafé. For det er selvfølgelig kafé og lodder og slikt også! Alle i nabolaget som synes det er fint at korpset er på beina igjen, er hjertelig velkomne!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kanskje jeg må ta meg en pause i hagearbeidet (det er meldt fint vær til helga!!!) og ta meg en tur.
SvarSlettJa, det synes jeg!
SvarSlettGodt man lærer litt av begrensningen kunst etter hvert!
SvarSlettDu kan gjerne få en bit av de dobble hvitveisene hvis du har lyst! Må bare vente til de viser seg først.
Korps ja, tar meg tilbake til sure kalde vårdager og spilling foran gamlehjem mm. Det var liksom aldri en fryd å stå opp i oppta for å spille i nær minusgrader med henda høyt til værs (fløyte). Men, det var kjekke ting med korpset også altså ;)
SvarSlettMarit: Ja, tuuusen takk! Venter hvor lenge som helst. Derimot må jeg få levert planter til deg snart...
SvarSlettAnne: Både gubben og jeg er hjertelig vaksinerte etter sju år i hvert vårt korps, og har jobbet aktivt for å holde ungene unna. Men nå bare VILLE han, og så fikk han spille trommer. Så da ble det sånn... Og jeg som først i fjor vår ikke tenkte over hvor glad jeg var for å ikke gå i korps lenger. Hvert år har jeg vært eksplisitt soleglad for å slippe. Ja, ja.