Skuvmil

Dette gode trønderske ordet er betegnende for situasjonen her i huset om dagen. Ett skritt fram, ett hit og ett tilbake. At en ny vegg kan føre til så mye frustrasjon, er jo bare helt utrolig. Men tenker man for dårlig gjennom ting, så blir det sånn, da.
Hovedpoblemet er fotoskapet, som det heter i daglig omtale. Det er ei stygg teak-kasse å se til, men med et utrolig sinnrikt skatoll inni. Jeg bare elsker det, og har dratt det med meg i mange år. Minuset med dette skapet, er at det blir dobbelt så bredt når det åpnes, følgelig trenger det plass rundt seg. Og plass er luksusvare.
Tidligere ålte vi oss rundt kassa etter beste evne, og det vil vi ikke nå lenger. Nå skal vi få det "skikkelig" her. Men så var det noen regninger for mye, og dermed må vi prøve å få gamle hyller opp igjen ved siden av. Men altså ikke kloss oppi. SUKK! Både BBB og Ivar har vært i bruk siden våre respektive studietider på åttitallet, og planen var oppgradering.

Ny plan etter økonomisk gjennomgang var å beholde, men akk, én bredde er jo ingenting selv etter flere saneringsrunder i bøkene, og to bredder blir for trangt for fotoskapet. Det eneste fornuftige er å gi skapet reisepass, men det er fullstendig uaktuelt.
Kill your darlings, sier forfatterne, men jeg bare VIL IKKE.

I TV-stua har vi også en liten konflikt, vi vil gjerne få inn en ny sovesofa. (Den gamle, fra gubbens gutterom på 70-tallet, gikk på søpla med gammelt listverk og sådant mer). Men skal den sofaen vi ønsker oss kunne slås ut, må TV-benken være max 30 cm dyp. Den gamle er 40.
...
BBB-reolen var 30 dyp, men én cm for smal for bredden på TVn. Og det så litt tullete ut å ha TVn på skrå i hylla, liksom.