Bursdag

Med kakebakesøs fullstendig utmanøvrert i influensaliknende tilstand, har jeg hatt ansvaret for bursdagskake selv. Mamma tittet på misfosteret av en sjokoladekake og sa, du kan jo kalle den konfektkake...? Heldigvis hadde hun bestilt ferdigbakt bløtkake, og den andre søsteren min bidro med deilige kanelsnurrer - og nok til å fryse unna en bråte attpå til. Snille dama!

Men poden vil neppe huske noen kake uansett, dette ser ut til å bli bursdagen da Norge slo Skottland på Ullevål. I alle fall er det tre null nå i 62. minutt.
Og det ser ut til å gå veien for U21-laget mot Kypros også, og der er jo den lokale helten Stokkelien med.

Lest i sommer

Rimelig grei spennvidde på sommerens lektyre, fra finsk nåtid til Tudortidens England. Som vanlig ispedd noen dryss barnelitteratur.
Jeg har tidligere skrevet om - for meg nyoppdagede - C.J. Sansom. Forrige bok var en rus av en leseropplevelse, så jeg var kjapp til å raske med meg Oppløsning da jeg fant den. Helt annen tidskoloritt, vi er i Cromwells England, men liklukta - og ganske mange andre odører - står ut av sidene. Jeg må lese Rosens navn om igjen for å se hvilken av dem jeg liker best, tror jeg.

Kollektivt selvmord burde kanskje inngitt til like mye liklukt, men var sant og si mest fornøyelig, det dystre temaet til tross. Likte vel Nick Hornby's Fritt fall enda et hakk bedre innen samme tematikk, men god tidtrøyte og godt gjenkjennelig for den som har vært i dét mentale "strøket".
Nå har jeg ikke armer til flere lenker, men på barnefronten har det gått i Charlie og Lola, Karsten og Petra, og Kardemommeby. Vesla har jo ligget i tante Sofies hengekøye i sommer, så den måtte vi ta en ny runde på.
Storebror har reist til Amerika som nybygger med Thorild Torstad Haugers serie om fattiggutten som rømmer fra sveltihæl oppi dalom for å følge drømmen om å bli stor kar i Junaiten. Jeg har jo i alle år prediket for foreldre at man ikke skal slutte å lese høyt før ungene selv er klar for det, og nå må jeg pent leve etter egen lære. For disse bøkene var vanskelige i språket selv om de er så spennende at jeg selv har smuglest til slutten lenge før poden var ferdig selv. Jeg har lest ett kapittel, og så har han lest ett. Vi har lest stille sammen, i armkroken, og så har han lest for seg selv. Han synes jo de har vært spennende da, men vi tar et års pause nå etter bok to. Må bare innse at jeg bommet på alderen og modenheten.
Nå vil han ha faktastoff. Jeg brukte vel en halvtime i fagavdelingen før jeg fant noe som ser ut til å fungere. Gammelt som haugene, men likevel: Vi var med-seriens Pearl Harbor-bok. Vi har nemlig sett noen 2. verdenskrig-program på HistoryChannel i sommer, og der var det særlig et flyprogram som slo an. Og jeg vet jo at det er store typer og raskt lest i den serien, noe som er et stort pluss for å tro på egen leseferdighet igjen. Litt skeptisk til det ultra-pro-amerikanske tilsnittet (små, stygge japanere er liksom ikke det jeg ønsker ungen skal ha som syn på et folk, men nå som jeg har lest boka selv, kan jeg i alle fall ta det opp med ham... Og at jenta i boka ble fungerende sykepleier er jo også til å få en fornuftig prat om. Historien er nå en gang ikke det mest politisk korrekte vi kan referere til.)
Samtidig håper jeg at han finner flere i serien når han står surmulende (ingen illusjoner, kjenner typen...) i en krok på skolebiblioteket til høsten. Husker jeg leste Nautilus flere ganger, og lurte fælt på hvorfor det var bok om Byrd og Sydpolen i stedet for Amundsen. Akk ja.

Fant forresten en Norges-historie-serie som jeg håper jeg kan få sneket ham interessert i etterhvert. Må bare lodde stemningen litt, først. Men han skal få en og en bok, ikke slås i hodet med ett-binds-utgaven jeg har lenket til. Sånt kan jo ta motet fra hvem som helst!

Ellers har jeg fordypet meg i de siste utgavene av Aftenposten Innsikt, som jeg høylytt har ønsket meg abonnement på til bursdagen, nå. Jeg synes det er utrolig mye god og grundig journalistikk der! Og så er de lettere å holde enn bøker.

Og sist men ikke minst har jeg lest bloggene til de jeg følger. Spennende litteratur, det også!

Mengder av marihøner på stranden

Fra familie på Danmarkstur kom det telefon til hus-biologen i dag.
"Det er titusenvis av marihøner på stranden? Er vi vitne til et slags fenomen?"

Og det var de. I tørre år med mye bladlus og etter en mild vinter, vil de danske "mariehøns" opptre i ganske grøssende antall. Her er en video fra dansk TV2 om fenomenet. Tyskland har visst samme problem, så det ut for.

Handle mindre?

På lappen fra Miljøheimevernet var "handle mindre" en av tingene jeg haket av for å ha fokus på. Beste måten å få til det på, er nok å la sherpaen bli igjen hjemme!
I dag har vi travet rundt fra ti til to, og fått unna utrolig mye på shopping og kontor-fronten. Bare vi to voksne i fred og ro, til og med Rockline surra vi bort noen kvarter i. Med en natur-dvd som resultat, og jeg fikk pekt på ting jeg ønsker meg til bursdagen.
Dingel-dangel til verandadøra har stått på ønskelista en stund, innbiller meg at det blir færre insekter når det henger sånt foran?
Diverse matvarer fra en økobutikk. Det er jo nyttig nok, da.
Hobbygreier til veslemor en regnvåt dag, noen i tantegjengen kan regne med hjemmelaget gave snart...
Klær til gubben. Sukk. At noen så slank og langbeint kan ha så shoppevegring på klesfronten, det fatter jeg ikke. Men nå er to par nye dongeribukser på plass.
Med mer. Med mye mer...

Jeg trodde jeg var flink

Så har man miljøsyndet igjen.
Jeg tenkte som så, at voksduk vil gi mye mindre vasking og bruk av vaskepulver. Praktisk og lettstelt er det også. Men hva leser jeg? Voksduker kan inneholde ftalater! Nå er jo ikke mine unger så små at de spiser på duken lenger, men jeg blir så oppgitt over at man skal være nødt til å se dama på Hansen og Co (ikke noe billigskvip, nei...) dypt inn i øynene når man kjøper - anything - og spørre: ER det ftalater i denne? KAN denne servietten komposteres eller er fargene giftige? (La merke til flammefargen her en kveld jeg satt ved en hyggelig bålpanne oppi lia og noen hev innpå en farget serviett. DA ble jeg skeptisk til servietter...)
Så får vi håpe at vi er så sammenvevd med EU at det som står om lotion annet sted på sida jeg lenket til, gjør at det er trygt for oss EØSere også.

Mer fuchsia enn roser

Da var Rose- og Fuchsia-dagen over. Stakkars rose-damene var nok mer enn litt redusert pga storm og generelt dårlig sommer, men fuchsia-folket hadde åpenbart ikke lidd noen nød. Et par pellis skulle jeg tatt med fra salgsstand, men jeg behersket meg og angrer allerede. Rosa stjernepellis, men hva søtten het den? Og en med sarte små rosa, som jeg var HELT sikker på at jeg skulle huske navnet på. Yadda...

Møtte såvidt Ellea og Charlotte, samt en kollega jeg er så glad, i men snaut nok fikk snakket med.

Pappa kjørte oss tre generasjoner blomsterglade damer, og det er alltid hyggelig når han orker sånt. Men samtidig blir jeg engstelig for at Vesle-Rosa skal slite ham fullstendig ut. Hun snurrer ham jo rundt lillefingeren med et enkelt blikk... Det var god uttelling for henne på is, kake OG brus-fronten. Og ved loddene greide hun - eller var det min far? å sjarmere seg til en gevinst (det hadde vært billigere å kjøpe, men han liker å la ungene kjøpe lodd). First Lady, ser ut til å kunne stammes opp, men det spørs om jeg får lov...

;-)

Å pliise alle

Jeg og enkelte av de hagegale snakket om å få med seg Rose-og fuchsia-treff som er 2. august på Gimle Gård og Agder naturmuseum. Og jeg tenkte at det blir fint. Så kom jeg til å tenke på at mamman min en gang omtalte dette som en tradisjon vi hadde, og da tenkte jeg at jeg fikk bakke ut i forhold til de gale.
Men så skulle mamma ha gjester...
- men så kommer de seinere...
Nå drar jeg med mamma og veslemor her i huset, og håper jeg ser noen av de Gale på stand - eller når de har tatt stand ;-)

Ellea har lagt ut bilde av en spesielt lekker klematis i dag... Clematis florida Sieboldii er bare en drøm... og hos Bakker sier de at den kan ta sone 2!