Lest i sommer

Rimelig grei spennvidde på sommerens lektyre, fra finsk nåtid til Tudortidens England. Som vanlig ispedd noen dryss barnelitteratur.
Jeg har tidligere skrevet om - for meg nyoppdagede - C.J. Sansom. Forrige bok var en rus av en leseropplevelse, så jeg var kjapp til å raske med meg Oppløsning da jeg fant den. Helt annen tidskoloritt, vi er i Cromwells England, men liklukta - og ganske mange andre odører - står ut av sidene. Jeg må lese Rosens navn om igjen for å se hvilken av dem jeg liker best, tror jeg.

Kollektivt selvmord burde kanskje inngitt til like mye liklukt, men var sant og si mest fornøyelig, det dystre temaet til tross. Likte vel Nick Hornby's Fritt fall enda et hakk bedre innen samme tematikk, men god tidtrøyte og godt gjenkjennelig for den som har vært i dét mentale "strøket".
Nå har jeg ikke armer til flere lenker, men på barnefronten har det gått i Charlie og Lola, Karsten og Petra, og Kardemommeby. Vesla har jo ligget i tante Sofies hengekøye i sommer, så den måtte vi ta en ny runde på.
Storebror har reist til Amerika som nybygger med Thorild Torstad Haugers serie om fattiggutten som rømmer fra sveltihæl oppi dalom for å følge drømmen om å bli stor kar i Junaiten. Jeg har jo i alle år prediket for foreldre at man ikke skal slutte å lese høyt før ungene selv er klar for det, og nå må jeg pent leve etter egen lære. For disse bøkene var vanskelige i språket selv om de er så spennende at jeg selv har smuglest til slutten lenge før poden var ferdig selv. Jeg har lest ett kapittel, og så har han lest ett. Vi har lest stille sammen, i armkroken, og så har han lest for seg selv. Han synes jo de har vært spennende da, men vi tar et års pause nå etter bok to. Må bare innse at jeg bommet på alderen og modenheten.
Nå vil han ha faktastoff. Jeg brukte vel en halvtime i fagavdelingen før jeg fant noe som ser ut til å fungere. Gammelt som haugene, men likevel: Vi var med-seriens Pearl Harbor-bok. Vi har nemlig sett noen 2. verdenskrig-program på HistoryChannel i sommer, og der var det særlig et flyprogram som slo an. Og jeg vet jo at det er store typer og raskt lest i den serien, noe som er et stort pluss for å tro på egen leseferdighet igjen. Litt skeptisk til det ultra-pro-amerikanske tilsnittet (små, stygge japanere er liksom ikke det jeg ønsker ungen skal ha som syn på et folk, men nå som jeg har lest boka selv, kan jeg i alle fall ta det opp med ham... Og at jenta i boka ble fungerende sykepleier er jo også til å få en fornuftig prat om. Historien er nå en gang ikke det mest politisk korrekte vi kan referere til.)
Samtidig håper jeg at han finner flere i serien når han står surmulende (ingen illusjoner, kjenner typen...) i en krok på skolebiblioteket til høsten. Husker jeg leste Nautilus flere ganger, og lurte fælt på hvorfor det var bok om Byrd og Sydpolen i stedet for Amundsen. Akk ja.

Fant forresten en Norges-historie-serie som jeg håper jeg kan få sneket ham interessert i etterhvert. Må bare lodde stemningen litt, først. Men han skal få en og en bok, ikke slås i hodet med ett-binds-utgaven jeg har lenket til. Sånt kan jo ta motet fra hvem som helst!

Ellers har jeg fordypet meg i de siste utgavene av Aftenposten Innsikt, som jeg høylytt har ønsket meg abonnement på til bursdagen, nå. Jeg synes det er utrolig mye god og grundig journalistikk der! Og så er de lettere å holde enn bøker.

Og sist men ikke minst har jeg lest bloggene til de jeg følger. Spennende litteratur, det også!