I dag tok jeg tak i meg selv og bestemte at det er mildt nok til at ikke halsen protesterer om den får frisk luft. Dermed pakket jeg på meg fullt regntøy samtidig med at jeg pakket inn barnehagebarnet, og gikk meg en deilig og fredfull tur når hun var levert (og jeg hadde hvilt litt i bilen først).
Og nå først kom jeg på at jeg ikke hadde dårlig samvittighet for å levere henne _før_ jeg gikk i skogen i stedet for å ta henne med slik jeg vanligvis synes jeg "bør". Jeg har med andre ord greid å unngå en "skulle-burde-måtte-tanke" helt av meg selv. Du verden! Kanskje det faktisk går framover?
Inn til bommen i Kjosdalen er kanskje ikke så imponerende, men hittil årsbeste på den fronten. Bukta var forresten større enn jeg noen gang har sett den???
Etterpå ruslet jeg i hagen og så på spirer. Det blir vår en gang!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det blir vår -selv om det slettes ikke ser slik ut på utsiden nå!!! Makan til drittvær!
SvarSlettEnnå et "vårtegen" fra Anita - flott at du tenker på deg nå (alle andre tenker jo bare på seg ;-) )og gjør det som for deg føles rett og godt - for at du skal få en flott vår! - - Skulle ikke forundre meg om du tar en "Anita" i dag og!;-)
Takk for omtanken, skal prøve å late som jeg ikke er snørrete så snart gubben kommer hjem og befrir meg for ett sykt og ett "hjemme fordi mamma ikke fikser sjøgang"-barn. (Minstemor er på båt- og øytur en gang i uka, uansett vær. Og jeg fikser bare ikke tanken på unger i åpen båt etter å ha ligget og hørt på været i natt.)
SvarSlett