mandag 9. mars 2009

Tanker om nabovarsler

En av dere andre har vært på farten med nabovarsler, og det satte i sving en del tanker her. Men jeg syntes dette ble så personlig at jeg ikke følte for å smøre det ut over andres blogger...

Jeg får kvelningsfornemmelser bare av ordet "nabovarsel", og er ikke "grei nabo" selv. Like fullt er min erfaring at kommunen valser over de som klager.
Men vi fikk i alle fall stoppet planene om supermarked for noen år siden. Det ble tomannsbolig. Der vi ser fra stua vår hva de har i kjøttsuppa på nabokjøkkenet. Det er visst en kjent taktikk blant utbyggere, de legger fram en helt hemningsløs plan, for så å få gjennomslag når de modererer seg. For da blir naboene lettet over hva de slipper. Men det skjønte jeg ikke den gangen. Da var jeg bare lettet. Og så så det ut som det ikke skulle være vinduer mot oss, trodde jeg. Jeg misforsto. Og han som gikk med varselet mumlet i skjegget da jeg spurte. Det burde jo gjort meg mistenksom. Det er sju vinduer som vender mot oss.
Jeg må tilstå at jeg har vært så sint på den mannen at jeg byttet dåpskirke for datteren vår. Jeg ville være fri til å feire dåp, (i den grad jeg greier det i ei kirke) og ikke tenke på utspekulerte, profittjaktende luringer den dagen. Og han er aktiv i menigheten vi egentlig sogner til.

fredag 6. mars 2009

Matdetektiven

Jeg blir alltid litt frustrert når det står ostetyper som vare-deklarasjon. Ost og ost kan jo være så mangt.
Nå har jeg funnet næringsverdien til Grano Padano og Pecorino Romano som er i mange ferdiglagde pestoer. De er karbohydratfrie, og følgelig laktosefri nok for husets diett. Pestoen jeg endte opp med å kjøpe i dag (Barilla) er altså safe - til neste gang den har blitt "ny og bedre".
Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å kombinere "lav GI" med "laktosefri".
Det blir litt "en til meg og en annen til deg, og la oss håpe ungene liker det det er mest av..."

onsdag 4. mars 2009

Qi Gong

Mens jeg bodde på Gran Canaria, deltok jeg hver mandag på Qi Gong.
Det ene stedet vi praktiserte var på moloen ved ei strand, der bølgeslagene mot steinene blandet seg med pulsen min. Fantastisk energifylt sted! Det andre var på en luftig murplatting omkranset av bougainvillea, aloer, kanaridaddelpalmer og annet vakkert, og med utsikt over "halve øya" og langt til havs. Den siste var min favoritt, jeg fikk alltid et lite kick av tanken på at sørover er det ingen landkjenning før Sydpolen. DET er langt, det.
Her hjemme har jeg prøvd å praktisere alene. Var rimelig flink i høst, og føler meg egentlig i bedre form nå enn da. Nå har jeg ikke prøvd på lenge, og ble skikkelig sliten.
Det er smertefullt å banke ut "støv" av beina, og jeg måtte slutte halvveis da jeg banket ut av armene fordi jeg ikke greier å løfte og banke samtidig.
Nå prøver jeg å være fornøyd med å ha gjort de øvelsene jeg greide, men er sant og si litt betuttet over formen. Og enda litt mer over at jeg ikke helt skjønner hva notatene mine prøver å beskrive. For eksempel:
"Diagonal (gjelder beinstillingen, trur eg) - høyre hånd bak, venstre hånd v bryst, skubb med høyre (hånd), fei venstre (hånd) ned".
Husker at dette var en fantastisk øvelse der jeg kom lett inn i flyten, men nå butter det på flere punkter. Først og fremst hvilken vei diagonalen skulle gå med beina.

På pluss-siden er 20 situps! Så da mangler jeg bare 10 for å tangere februar!

søndag 1. mars 2009

Siste ukes litteraturkonsum

Her er det vanskelig å velge hvilken som er best, til det er bøkene for ulike. Men i alle fall:

Mikael Niemi, Populærmusikk fra Vittula. Oppvekstskildring fra Nord-Sverige på 60-tallet. Dette er gutta de fra Beatles neppe ville fått lov å leke med... Her er bien og blomsten ved tolvårsalderen brutalt byttet ut med hvilke jenter du ikke må innlate deg med fordi du egentlig er fetteren deres.
Jeg hørte min egen latter bli råere gjennom boka. Særlig fyllekulene var opphøyd til et eksotisk nivå!

Alice Hoffman, Elvekongen. Skrekkelig lenge siden jeg leste henne, og hvorfor det, kan man jo lure på. Alltid treffsikker, alltid små passuser som får meg til å stoppe og tenke. Fabelaktig håndtverk i personskildringene. Et hint av det uforklarlige, og likevel oppleves det helt logisk. (Litt sånn som det vakre, grønne håret til en av Allendes skikkelser.)
Hovedhistorien ble jo etterhvert grusom nok til å gå Fluenes herre en høy gang, men det var aldri snakk om å gå og legge seg før siste side var utlest...

Ellers fant jeg en oppskriftsbok med "lav GI" på Mammut, så den har jo også tatt litt tid. Og enda lenger tid vil det ta å finne ingrediensene. Banansjalottløk?

Godt formål

I Malawi er det mindre enn 20 bibliotekarer. Og 13 millioner mennesker. Norsk bibliotekforenings internasjonale utvalg startet kronerulling i høst for å bidra til at to nye skal få videre utdanning. 25 kroner eller mer. De har kommet ganske langt, men fremdeles trengs det penger.
Selv om du kanskje ikke er bibliotekar selv, kan du ha hatt nytte av at det finnes slike. Kontonummeret finner du ved å følge lenka!
Veldig hyggelig om den som finner å kunne bidra forteller om det. Og hvis du ikke kan selv, kan du fortelle en riking om det gode formål...

Lest i det siste

Pike med perleøredobb, av Tracy Chevalier. Kom på norsk i 2003, mens jeg var utaskjærs. Fikk jo med meg at det var en av de jeg "måtte" lese, men et langt liv som bibliotekar har gitt meg periodevis allergi mot må-bøker. Like fullt, når jeg først finner dem fram, innser jeg jo hvor dumt det er å være trassig. Boka er nydelig!
Og så lærer man jo litt da, maleriet heter nemlig ikke det samme på norsk som i resten av verden.
Her er mye mer om Vermeer. OBS: Lenka tar lang tid å laste.
Her er omtalen fra museet der bildet henger. Åhh, jeg simpelthen elsker museumsdelen av nettet! Det var en åpenbaring da jeg fikk en demo i London i 1995? 1996? Jorun, hjelp!

Noen skal forresten få lov å klikke masse for meg en dag jeg får besøk! Denne typen sider tar jeg meg ikke råd til å se nøye på nå om dagen.

Så har jeg kost meg med Druer i danske haver, og må tilstå at jeg er enda mer sugen på druer enn før! Men hvor???

Fremdeles i tanker over alt som ikke er tilgjengelig for oss

Jeg går fremdeles og grubler over Dag og Tid, som er en betalingstjeneste på nett. (Se forrige post).
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.

Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.

India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.