Så knasker vi litt Ibux og håper legen ikke finner det ut?

Var innom gamle jobben og ryddet kontoret tre timer i går og fem i dag. Så jeg hadde Ibux til nattmat og lunsj. Innifyttih... Legen er jo redd jeg skal få paracet-hodepine til slutt, så jeg har streng beskjed om at smertestillende er forbeholdt akutt rygg. Og jeg er faktisk ganske streng på at sånn må det være. Men jeg måtte ut av kontoret før nyansatt begynner på mandag, så det var litt unntakstilstand.
Og nå skal jeg prøve å se det positive.
Jeg har fått sett at jeg ikke bare går hjemme og surrer, det er god grunn til å ikke være på jobb. Det er selvfølgelig kjipt å få stadfestet at det er såpass lang vei å gå enda, men jeg vet jo at det går fremover. Både rygg og armer er mye bedre, humøret også.
Og jeg ble minnet om at det er masse flotte, hyggelige kolleger der.

Jeg kan dessuten masse som jeg ikke kunne i fjor:
Følge ungen i barnehagen selv på regnværsdager med masse tøy.
Trille butikkvogn.
Gå med ransel i kortere perioder.
Kjøre bil helt til Søgne eller Sørlandsparken.
Jeg er flinkere til å forebygge. Flinkere til å sortere bort. Flinkere til å si nei.
Jeg greier å _ikke_ gjøre ting ferdig. Pusse bare innsiden av bare ett vindu på en dag, for eksempel. Og godta at det kan ta en dag eller fem før utsiden blir tatt.
Jeg ble ikke anpusten av å gå opp trappene til jobb. (3. etg. men med tekniske mellometasjer, så egentlig femte...)
Men å sitte rolig på en kontorstol og bruke armene masse, det kan jeg altså ikke. Nå skriver jeg med puter alle veier, og det går rimelig greit. I fjor var jeg helt offline. Det er en stor forbedring for en som har hatt jobben sin på nettet...

Ut på tur?

Da jeg gløttet ut av vinduet før barnehagelevering, var det da lett overskyet, pent vær? Så husets student (gubben) ble invitert med på skogstur. Ungene vel på plass, og plutselig gikk lyset? Ute?
Nå virkelig fossregner det. Det var vi slett ikke kledd for, så da blir det husarbeid fram til jeg skal møte et par gamle klassevenninner. Og min kjære drar tidligere på lesesalen.

Ellers var veslemor MEGET klar for å begynne med femårsklubb i barnehagen i dag. Hun har vært klar i et år, forsåvidt.
;-)

Who did it?

En liten krimgåte...
Resten av ostepopen forsvant fra godteriskapet her en morgen.
Fjernet av hvem, mon tro?
Legg spesielt merke til kosevovven, dansemedaljen og krakken...
;-)

Pilefletting revisited

Tenkte bare å vise hvordan lillesøsters flettetre ser ut nå, noen måneder etter kurset.
Jeg synes det er så rålekkert med de tofargede stammene og rusten i tønnene. Sukk!

Ut på tur

Dager med regn og tåke starter sjelden godt for meg. Jeg verker, er daff og tung og vil egentlig bare bli under dyna. Men så viser det seg at de er en hemmelig gave. Når jeg bare trosser daffheten, kommer kroppen i gang og alt blir meget bedre etter en dryppende våt skogstur. I dag var det Jegersberg som ble turområde, mest fordi jeg da kunne bli kjørt av gubben den ene veien.

Dagene med sol-og-regn er bare hodepine og elendighet for tida, og det hjelper bare litt med solbriller og caps, så jeg trenger virkelig disse hemmelige energibombene.
Samtidig fikk jeg sjekket ut treningstilbudet på Spicheren - til det blir for kaldt å være ute. Jeg satser på å være god nok til bassengtrening litt utpå høsten! Kanskje gåbånd eller hva det heter også? Må prøve, i alle fall.

Flere "familiemedlemmer"

For en stund siden skrev jeg om akvariet, der det var kommet nye fisk. Alt i alt kom det sju, og fire greide seg.
Nå har det forsyne meg kommet tre til! Så nå er det kjempestor mor, litt mindre far, fire storesøsken av ukjent kjønn (men helt oransje som seg hør og bør for en sverddrager), og så tre litt glassaktige, knøttsmå. Jeg kjøpte noen planter som setter yngleskudd under sine egne blader for en stund siden, og tror i grunnen at det er dér det er trygt nok til at det kan bli fler?

På minussiden er vi nede i tre kardinaltetraer, så nå spekulerer jeg på om jeg skal supplere eller vente til de er borte? Vil gammel stim like ny stim, liksom?

Ripsbusk på plass

Endelig er ripsbusk nr to på plass, og jeg har gjenopprettet troen på at jeg skal greie å lære meg til å grave FØR jeg handler. Neste år...
Men jeg har vært flinkere i år enn i fjor, om ikke annet.
;-)
I kveld blir det lett å velge tur framfor tv. Pjokken skal ha gutta på besøk for å se Start - Brann.
Jeg krysser fingrene for at det blir bra!