Drømmeklipp

I hagen min er det mye som er usynlig for andre enn meg.
Det er drømmene mine.
Når andre ser et helt vanlig tak på garasje og bod, så ser jeg et dekke av takløk. Det hender også at jeg ser en rad med store potter på kanten av garasjetaket.
Når andre ser en diger, gul skillevegg, ser jeg en grønn vegg dekket med druer.
På toppen av den stygge, gule veggen ser jeg et "vindu" laget av et innrammet speil. Stilt litt skrått slik at det speiler himmelen, og slett ikke ser inn til naboens veranda. Du ser ideen i denne episoden av Grønn Glede. Eller akkurat bare det klippet, her.
Jeg ser drivhus der andre ser en sandkasse. Jeg ser flotte bed der andre ser villniss og ugress.
Og jeg ser helt tydelig en hammock der ronsestativet (huskestativet) står. (Og akkurat dét skal jeg nok få de andre til å se snart, også!)

Dessuten ser jeg sesongene som ikke er der akkurat nå. Jeg ser rognebærene, og rogneblomstene når alt som står der er en grå stamme. Mispelbladene som gløder senhøstes sitter så fast i minnet at den kjedelige, grønne busken får lov å stå. Bjørnebærblomstenes hvite flekker danser i minnet mitt når jeg et øyeblikk tenker at det er helt tullete å ha spiselige planter på utilgjengelige steder. Vakre blomster, og ungene samarbeider jo for en gangs skyld når de prøver å få tak i søtsakene.
Og så ser jeg løkene som ligger på lur, spirene som skal bli til hele busker, de triste, brune frøstandene som skal få rim en vakker vinterdag.
Noen vil kanskje si at drømmene ikke er min hage, men for meg er det en ganske viktig del av den. Jeg tror ikke jeg hadde greid å glede meg over hagen som i virkeligheten er full av leker, sklispor, brukne greiner og generelt kaos uten drømmene.

Haging oppå magen

I dag har jeg stort sett ligget på sofaen når jeg har hatt muligheten. Det er nok influensa likevel, i alle fall er gubben helt slått ut. Jeg har nå tross alt vært påkledd og i stand til å handle og kjøre unger til Halloween-fest.
Men her jeg ligger, har jeg laptopen på magen, og nå har jeg surret rundt og sett etter hagefilmer. Måtte ha noe jeg kunne se på, uten at jeg trengte å lese eller klikke... for dét hørtes jo så slitsomt ut...
;-)
Litt usikker på hvordan jeg landet på denne siten, men det er i alle fall mange hagefilmsnutter å titte på!

Gode symptomer

Jeg har lagt til en teller (Stat Counter sin) og i samme slengen funnet fram til epostvarsling for kommentarer.
Slikt ville jeg jo eventuelt sittet oppe noen netter for å fått til FØR bloggen i det hele tatt fikk lov å gå på lufta for et par år siden.
Nå har jeg greid å vente med å ta det til en dag hendene ikke har fått noe særlig databelastning.
Jeg har mao tatt mer hensyn til kroppen min enn til mitt digitale rykte (som uansett har dalt til nullpunktet de samme to årene...).
Dét er en god tilfriskning for meg!

Snufs

I dag er jeg syk. Akkurat så syk at jeg utvilsomt skal være hjemme. Men ikke sykere enn at jeg står opp fra dyna innimellom. Gubben sover, minst like sylta som meg.
Verker ikke (mer enn vanlig) i musklene, så jeg tror ikke det er Store Nøff. Og nå leste jeg nettopp at forkjølelse kan forebygge influensaen. Så jeg er jo nesten takknemlig, her jeg sitter!

Enda et hakk mer takknemlig over søs, som tar med ungene på Halloween-fest i en forening hun er med i nå i kveld, og planlegger åpent hus i morgen kveld. Tror ikke det er dagen for å organisere "Godtepose-med-refleks-jakt" i hagen for femåringen og venninna i morgen... Grøss og Sdufz!
Og søs bare ELSKER å være "heksa pleksa", så jeg har ikke dårlig samvittighet over å belemre henne med en vampyr og en spøkelsesprinsesse... ;-)

Leselyst og noe å bli klok av

Det hagler med bøker om dagen. Guttungen ville egentlig ikke høre lydbok, men godtok likevel en om strandfotball når han bare fikk lov til å spille data mens han hørte. Jeg lå som et slakt på sofaen og lot som om det kunne regnes som faglig oppdatering. Ellers er han aller nådigst i gang med en syltynn serie, mens jeg misunnelig sender med andre foreldre Artemis Fowl, Deltoras Rike og andre Litterære Opplevelser. Sukk. Bakerens barn...

Men selv gleder jeg meg: Umberto Eco ligger klar med «Dronning Loanas Mystiske Flamme». Må bare få litt sammenhengende tid en dag. Han er ikke akkurat pauselektyre slik jeg husker ham.
Barbapapa har kommet ut på nytt, og leses jevnt og trutt om ettermiddagene. Han har til og med danket ut Mamma Mø! Ellers raidet vesla krypdyrbokhyllene her om dagen, og har erklært slanger som vakre. Huh! Det der er pappaens gener, ikke mine! Oppdaget et par nye i "Når to..."serien da jeg ryddet i dag, men ble avbrutt før jeg rakk å plukke dem med meg. Men det kommer en ny arbeidsdag i overimorgen!

Hobbybøkene er degradert til buss-blading. En fram og en annen tilbake, vanligvis. Må jo komme gjennom en del for oversikten. Men "Perler på en snor" var såpass lekker at "Ull på nytt" må vente til neste tur. Jeg måtte finlese litt på oppskriftene!

Men ukens perle må være Hva med meg, da. Ei lita flis av en bok med nære, brutalt ærlige skildringer av hvordan det er å leve som pårørende til alvorlig syke. Egentlig for pårørende, men helsepersonell som ikke tar seg tid til denne, bør tenke seg om to ganger. Her er mange nøkler til tryggere behandling innbakt i det faktum at ektefellen kjenner pasienten "ganske godt". Både somatikk og psykiatri er berørt, og hvert kapittel kommenteres av en fagperson. Mye ettertanke, mange knagger, og kanskje kan jeg være litt bedre som pårørende til de pårørende jeg har rundt meg?

Frølistefristelser

Jeg har prøvd å holde labbene mest mulig unna tastaturet de siste ukene, men i dag var jeg innom Hagegal-forumet. Og fra byttesidene der klikket jeg meg videre inn på Magnars nye frøliste. Jeg SKAL være standhaftig, men du milde så mye lekkert den mannen har å by på!
De siste øktene i hagen har gitt meg tid til å få alle de midlertidige pottene plassert på ett sted, men selv et panikkbed ligger utenfor rekkevidde i år. (Men jeg hadde utrolig sans for betegnelsen.) Nå skal jeg ikke så noe som helst før jeg har nye, tomme bed! Noen som tror meg?
;-)
Sikkert på grunn av den beslutningen at jeg la seks ferdigtørkede frøposer på plass tidligere i dag. Fordi jeg IKKE skal så. Høres jo logisk ut?

Pause

Jeg har ikke armer nok til bloggen akkurat nå. Så det blir en pause herfra.
Armene holder derimot fint til kaffekopp-løfting, så bare ta kontakt dere som er i nabolaget!

Nå er det snart klart for vinteren

Én ting liker jeg med kulda, det er ingen som stusser over at jeg vasser rundt i varmedressen min. Selv om den er 20 cm for lang på beina, og jeg ser ut som et forvokst barnehagebarn.

Etter en sløv start på dagen, med kaffe og hagebok på senga, tok veslemor og jeg hver vår dress og inspirasjonen med, og ruslet ut i finværet. Gubben ble utkommandert til noen store steiner og andre løft, men har ellers "fått lov" til å sitte i fred med matematikkstudier og prøvebunke.
Så i dag fikk vi tatt unna:

• Pyntestein er sortert pent i potter. Svarte, brunaktige og hvite hver for seg. Barnearbeid er topp!
• Pottene fra her om dagen kom seg inn og fikk stiklinger i seg.
• Physalis ble klippet ned og høstet. De få som kan tenkes å modne ble tatt inn. Kassa skal jeg prøve å dekke til og se om de overvintrer under diverse lag "dyne". Hvis ikke, er det helt greit, for jeg har egentlig ikke tenkt å gidde å ha slike neste år.
• Minikiwi Issai har fått mye større potte. Stakkaren som jeg MÅTTE ha i vår, fikk aldri noe sted å bo.
• Paprika-restene ble omsider tatt inn. Og nå var de gode og kjøttfulle, om enn like grønne.
• Et par store potter fikk en lett skrubb.
• En pjuskete månedslavatera har pussig nok berget seg gjennom frosten, så den fikk en runde til oppe på verandaen.
• Jordbærkassa ble flyttet til tryggere sted i forhold til snømåking.

Og så har jeg gått rundt og forsont meg med at Dét blir ikke i år. Og íkke dét. Men like fullt har jeg vært fornøyd med det som har blitt til noe. Det så ikke så lyst ut i vår, så alt som har skjedd i år er ren bonus!

Haging på tampen

Full fart en time før jobb, med hjelp fra min kjære:

• Pileflettetre ut av glassert potte og over i plast. (Først tømme plastpotta for ca 40 kg sand...)
• Myntene fra Juni, samme manøver.
• Diverse småpotter fra diverse steder satt pent i nok en soppkurv fra butikken. Utrolig greie, om ikke så lekre, de sopptraua.
• Uglassert terrakottaurne tømt for jord og befridd for svært slapp blomkarsespaghetti. Det er få planter som dør mer tydelig og ulekkert enn blomkarse når frosten kommer :-(
• Diverse småpotter fylt med leca og jord, klare til en dag jeg får klippet ned pellisene jeg fikk reddet inn her om dagen.

Nå er det snart tomt på patioen, der snøen kommer til å havne. Hvilket får meg til å spekulere på om buene jeg kjøpte (men ikke har fått satt opp) egentlig bør omkranse den? Hmmm.

Musikk

Det er sjelden livligere i lunden enn når mor tar den helt ut i hjerteskjærende allsang med Beat for Beat. Ikke så rent sjelden må jeg sjekke sangtekster jeg tror jeg kan, sånn som i dag, med Whiter shade of pale. Det er en av de få sangene jeg ofte hører på via YouTube. Hver gang jeg hører denne, tenker jeg på Scorseses del av New York Stories, Life Lessons, og så blir jeg enig med gubben om at den bare må vi få sett igjen.

Turkmenistan?

Klassekampen har en artikkel om Statoil-Hydros mulige deltakelse innen gassvirksomhet i Turkmenistan. For meg er det landet en hvit flekk på kartet, men jeg blir litt skeptisk når det settes i bås med Nord-Korea og Burma. Ingen kose-klasse, liksom?

Barsakh

"Dagens bok" er en ungdomsroman - selv om jeg egentlig ikke liker det begrepet. Enten er en bok verdt å lese, eller ikke.
Undertittelen er Emilie, Samuel og Gran Canaria. Og det var selvfølgelig stedsnavnet som fanget oppmerksomheten min først. Men dette er ikke "min" øy, der jeg fødte på et utmerket universitetssykehus og "bare" fikk spansk fødselsperm på 16 uker fordi jobben var spansk.
Dette er Det Andre Gran Canaria, båtflyktningenes møte med øya. Menneskene som ikke finnes, men som ikke kan sendes tilbake hvis man ikke vet hvor de kommer fra. Som ikke kan gå til legen med sitt febersyke barn, men hva gjør man? Det hele er sett gjennom øynene til en 15 år gammel norsk turist som finner en båt med flyktninger. Knapt 130 sider og ganske lettlest, men med et sterkt budskap.
Historien til Samuel, den andre hovedpersonen, er ganske lik den Erlend hadde i Torill Thorstad Haugers bok Amerika, Amerika. Bare at den handlingen var for 150 år siden, og Erlend var norsk utvandrer fra sveltihæl oppi dalom i stedet for ghanesisk utvandrer fra et annet sveltihæl.

Barsakh er forøvrig ventetiden mellom døden og dommen i muslimsk tro.

Jeg fråtser videre

i hobbybokhyllene...
I helga var det Finn Schjølls bok om blomsterdekorering til hverdag og fest, samt en om scrapping. Den siste var ikke noe for meg, til det har jeg alt for mange bilder og alt for liten tid.
Nå i dag har jeg dratt med meg "1001 knapper", en ganske fin om sort og gull-dekorering på nær sagt det meste, og en om dekor på potter.
Som en liten bonus fant jeg en serie jeg tror guttungen kan like. Rapport om den følger hvis det slår til!

Fornøyd kunde

Etter at guttungen brukte fire dager på å "grause" FIFA 10, var vi innom spillbutikken på Sandens i dag for å kjøpe ny. Vi fortalte hva som hadde hendt, og jeg presiserte at vi var fullstendig klar over at dette var podens egen skyld. Men i stedet for å ti stille og selge oss en ny, tilbød de sliping av skrapene - og nå er PS-plata god som ny. Til guttungens store glede, og ikke akkurat mindre glede hos mor. 30 kr for sliping i stedet for 350 eller hva nå ny pris er?
Satser på at vi blir stamkunder der! Jeg ELSKER gode kundebehandlere!

Men ikke si det til...

...mamma, eller søs, eller de andre. I familien min har det de siste årene vært så mye helsestyr at vi nå har fått en helt spesiell, paranoid adferd. Vi forteller ingenting til hverandre før vi har legeattest på fakta, og min kjære mor har endog sagt fra at "blir han lagt inn, så sender jeg en melding eller ringer. Ellers er intet nytt godt nytt." Herunder ekstra blodprøver, ekstra røntgen, ekstra...
Så en enkel samtale med noen av dem blir til en liten test-dans med tannføling; har du hørt noe fra NN i det siste? Å, ikke siden sist lørdag? (Febrilsk hoderegning - når var det jeg kjørte NN på legevakta, var ikke det lørdag?)
Akkurat nå er det tre pasienter av ymse kaliber. Og jeg, som har ganske mye med alle å gjøre, jeg manøvrerer som best jeg kan. Men i dag trodde den ene at den andre fremdeles hadde vondt etter FORRIGE skade, ikke etter den som skjedde her om dagen, mens den andre regnet med alt var vel med den ene, siden de ikke hadde hørt noe annet.
Eh.

Lykkelig uvitende

I dag var det innvielsesfest på det nye spiserommet som vi deler med resten av kultur-gjengen og med helsearbeiderne på denne sida av byen. Ingen andre fra biblioteket kunne møte, men jeg tenkte at det måtte jo være én representant, om ikke annet. Og så viste det seg at ingen andre fra kultur kom i det hele tatt.
Dermed har jeg hatt en festlig ettermiddag og kveld sammen med drøssevis av koselige, kloke og tenkende kommune-helsefolk, og det har vært givende! Hadde jeg visst at jeg ble eneste kultur-mennesket, hadde jeg sikkert ikke turt å komme. Så det er jeg jammen glad jeg ikke visste!

Hobbybøker

For mange år siden hadde jeg en utrolig kreativ bibliotek-kunde. Hun drev øyensynlig med alt mulig av hobbyer ut fra hva hun lånte - og jeg visste at hun også hadde drøssevis av unger der hun var aktivt med på fritiden. Dessuten hadde hun jobb, og mannens jobb krevde også en del av henne.

Vi ble etterhvert gode venner, og en dag vi sludret over disken, kommenterte jeg denne enorme hobby-iveren hennes. Åh, nei da! svarte hun leende. Hobbyen min er å drømme meg bort med hobbybøker. Jeg løfter verken nål eller limtube! Hun fortsatte å låne stabler med hobbybøker, og blunket litt til meg hver gang.
I går ettermiddag tenkte jeg på henne da jeg lå henslengt på sofaen etter jobben og koste meg med Smykker og smykkeesker, og Smykker - lag dem selv. Det er lov å drømme, og det er faktisk lov å BARE drømme, også!
Selv om det siste kan bli vanskelig når jeg nå googlet bøkene og tilfeldigvis fant Perlenettet... Noen som har erfaring med dem?

Ny dyrebutikk

Jeg er så fornøyd med å ha fått dyrebutikk på Vågsbygd Senter. Jeg stoler alltid litt ekstra på butikkfolk som sier at, Nei, dét trenger du ikke å kjøpe. Selv om de kan selge meg det. Så nå får sverddragerne spise opp grøntforet før jeg kjøper mer standardfor. Nå er de jo ferdige med å spise tetraer...
Men en og annen mygglarve kan jeg kanskje skvise oppi? Det MÅTTE jeg jo ha i følge forrige butikk jeg brukte. Og pakkene står nå der i kjøleskapet og ser uappetittlige ut, så det er jo greit å bli kvitt dem. Og algetabletter til de to bunnfiskene har jeg jo også. Så det blir litt variasjon okkesom. Nå er bestanden på to store, fire barn i mellomstørrelse og tre småbarn som har blitt helt oransje.

Natteravnene

Det har vært liten oppslutning om Natteravnene det siste året, meldte en lokal avis. Så nå har jeg funnet fram påmeldingsskjemaet hos kommunen.

Bok for vordende foreldre

Boka Økobaby ser ut som noe jeg må få tak i! Det er jo fryktelig dårlig planlegging å legge barnefødsler til LENGE FØR jul, så dette får bli julegave på forskudd til noen jeg er glad i.
Fant den da jeg forsket på Greenmap-systemet. Min kjære gjenbruksbutikk var ikke merket av på kartet, og dermed ble det en aldri så liten miljø-surf for å finne noen som kunne gjøre noe med det.

Fornøyd Start-supporter i seng

Det hender pjokken prøver å lure meg til å tro at det har blitt et annet resultat på en eller annen fotballkamp enn det som er tilfellet. Han hadde derfor en smule problemer med å få meg til å tro at Start vant kveldens bortekamp på Lerkendal. Men denne gangen diktet han slett ikke, og sovnet med et smil om munnen.

Jobbsymptomer og leselyst

Du kan mistenke at du jobber på et bibliotek når det ikke er mulig å se stuebordet for alskens bøker...
I dag ligger en klok bok på topp, nærmest mors massasjestol. Og det er Gamle vise menn og kvinner. Hva gjør et liv godt? Med og uten gudstro hos de ulike folkene, men hele tiden med engasjement og tro på at det nytter. Hvis jeg skulle lese én bok i høst, hadde jeg tatt ett og ett kapittel av denne. Gjerne med en diskusjonspartner. Jeg synes den skjemmes av trykkfeil og tvilsom rettskriving, men med så interessante intervju-objekter er jeg nesten i stand til å tilgi akkurat det.
Ellers dekker Thailand - en kulinarisk reise ganske mye av bordet, en Hvor er Willy jeg ikke hadde sett før, et trebinds Asterix og en Mamma Mø som jeg er ganske sikker på at vi også har i eget eie? Apenes fascinerende verden og en bok om skjell kan også såvidt skimtes.
Men med det været som har plasket ned i dag, er det godt å ha litt variasjon. Ett eller annet sted skulle jeg ha det nye Hagetidende også? Hmmm? Det var en tanke til å logge av for? God helg!

Den velinformerte almue og klimaspørsmålet

I dag hadde jeg stor glede av å diskutere "almuens informasjonsnivå" med en av kundene mine. Vi var skjønt enige om at nivået var mye bedre enn før.
Men når Nature reports Climate Change presenterer en "must-read" liste før København-møtet, med NI fete engelske verk, vet jeg ikke helt. Jeg liker å tenke at "jeg leser bladet Klima, og dermed har jeg rimelig god oversikt". (Gratis abonnement, faktisk.) Ni mursteiner før toppmøtet virker mer enn litt uoverkommelig, selv om vi snakker om jordas framtid, her.

Og så blir jeg jo stadig frustrert over alt vi ikke får på dette lille fille-språket vårt!
Misforstå meg riktig, jeg er glad i språket vårt, jeg, men med ett bein i en engelsk fag-verden, og en storetå i Spanias enorme, hemmelige litterære univers, så hender det at jeg skulle ønske jeg var født spansk-amerikaner eller noe slikt.

Første arbeidsdag

Vel blåst, kan man si. Nå har jeg kommet meg gjennom første arbeidsdag, og jammen var det moro på toppen av det hele.
En veldig annen type full fart enn der jeg ble syk for halvannet år siden, her er det folk i kø og masse synlig å gjøre. Ikke små bunker og innbokser med timesvis av usynlig arbeid som bare vokser uten at noen verken ser det, eller vet om det som faktisk blir gjort, men tvert i mot reale stabler med bøker og skilt (som foreløpig delvis glimrer med sitt fravær) og boktraller til å fylle og å tømme.
Og folkene som kommer er jo bare overstrømmende glade for å ha fått tilbake nær-biblioteket sitt!

Jeg skal ærlig innrømme at min eneste klare tanke var å flate ut på senga da jeg kom hjem etter mine 4,5 timers innsats. Men jeg var faktisk klar til ny dyst etter 20 minutters hvile. (Det var i grunnen bare å VÆRE klar, enten jeg ville eller ikke, men det gikk uansett greit.)

Det blir en bratt læringskurve. Det har faktisk kommet uante mengder skjønnlitteratur de siste 9 årene, sjokkerende nok. Og annen ungdomslitteratur enn Harry Potter, for ikke å snakke om mer ukjent krim i tillegg til Nesbø, Nesser, Mankell, Lindell, Holt, osv.!
Og jeg som tidligere har nytt å skumme fløten, får nå igjen for dét. Hva bok nr 1 het? Æh? Tja?
LOL!
Men det er jo bare å tilstå "latskapen" og gyve løs. Deler av barnelitteraturen er i alle fall inne, takket være mine egne søte små. Og hagebøkene har jeg vel også mer enn gjennomsnittlig godt grep på ;-) ... Så noen hvileskjær ser jeg i det fjerne...
Datasystemet var forøvrig også ganske nyoppusset siden sist, og ikke spesielt mer intuitivt. Men bedre enn bibsys, for all del. Det viste seg også at hurtigtastene i Word var muglet bort i hodet mitt - det hadde jeg ikke trodd KUNNE skje.
Så får andre bedømme om det blir bra nok, men selv er jeg i alle fall fornøyd, og gleder meg til morgendagen!