Drømmeklipp

I hagen min er det mye som er usynlig for andre enn meg.
Det er drømmene mine.
Når andre ser et helt vanlig tak på garasje og bod, så ser jeg et dekke av takløk. Det hender også at jeg ser en rad med store potter på kanten av garasjetaket.
Når andre ser en diger, gul skillevegg, ser jeg en grønn vegg dekket med druer.
På toppen av den stygge, gule veggen ser jeg et "vindu" laget av et innrammet speil. Stilt litt skrått slik at det speiler himmelen, og slett ikke ser inn til naboens veranda. Du ser ideen i denne episoden av Grønn Glede. Eller akkurat bare det klippet, her.
Jeg ser drivhus der andre ser en sandkasse. Jeg ser flotte bed der andre ser villniss og ugress.
Og jeg ser helt tydelig en hammock der ronsestativet (huskestativet) står. (Og akkurat dét skal jeg nok få de andre til å se snart, også!)

Dessuten ser jeg sesongene som ikke er der akkurat nå. Jeg ser rognebærene, og rogneblomstene når alt som står der er en grå stamme. Mispelbladene som gløder senhøstes sitter så fast i minnet at den kjedelige, grønne busken får lov å stå. Bjørnebærblomstenes hvite flekker danser i minnet mitt når jeg et øyeblikk tenker at det er helt tullete å ha spiselige planter på utilgjengelige steder. Vakre blomster, og ungene samarbeider jo for en gangs skyld når de prøver å få tak i søtsakene.
Og så ser jeg løkene som ligger på lur, spirene som skal bli til hele busker, de triste, brune frøstandene som skal få rim en vakker vinterdag.
Noen vil kanskje si at drømmene ikke er min hage, men for meg er det en ganske viktig del av den. Jeg tror ikke jeg hadde greid å glede meg over hagen som i virkeligheten er full av leker, sklispor, brukne greiner og generelt kaos uten drømmene.