Leselyst og noe å bli klok av

Det hagler med bøker om dagen. Guttungen ville egentlig ikke høre lydbok, men godtok likevel en om strandfotball når han bare fikk lov til å spille data mens han hørte. Jeg lå som et slakt på sofaen og lot som om det kunne regnes som faglig oppdatering. Ellers er han aller nådigst i gang med en syltynn serie, mens jeg misunnelig sender med andre foreldre Artemis Fowl, Deltoras Rike og andre Litterære Opplevelser. Sukk. Bakerens barn...

Men selv gleder jeg meg: Umberto Eco ligger klar med «Dronning Loanas Mystiske Flamme». Må bare få litt sammenhengende tid en dag. Han er ikke akkurat pauselektyre slik jeg husker ham.
Barbapapa har kommet ut på nytt, og leses jevnt og trutt om ettermiddagene. Han har til og med danket ut Mamma Mø! Ellers raidet vesla krypdyrbokhyllene her om dagen, og har erklært slanger som vakre. Huh! Det der er pappaens gener, ikke mine! Oppdaget et par nye i "Når to..."serien da jeg ryddet i dag, men ble avbrutt før jeg rakk å plukke dem med meg. Men det kommer en ny arbeidsdag i overimorgen!

Hobbybøkene er degradert til buss-blading. En fram og en annen tilbake, vanligvis. Må jo komme gjennom en del for oversikten. Men "Perler på en snor" var såpass lekker at "Ull på nytt" må vente til neste tur. Jeg måtte finlese litt på oppskriftene!

Men ukens perle må være Hva med meg, da. Ei lita flis av en bok med nære, brutalt ærlige skildringer av hvordan det er å leve som pårørende til alvorlig syke. Egentlig for pårørende, men helsepersonell som ikke tar seg tid til denne, bør tenke seg om to ganger. Her er mange nøkler til tryggere behandling innbakt i det faktum at ektefellen kjenner pasienten "ganske godt". Både somatikk og psykiatri er berørt, og hvert kapittel kommenteres av en fagperson. Mye ettertanke, mange knagger, og kanskje kan jeg være litt bedre som pårørende til de pårørende jeg har rundt meg?