Jeg skal slett ikke skryte på meg noe storbonde-image, så langt er seks modne tomater det høyeste jeg har hatt av skrytefaktor. Og det var før tomatene ble lempet ut fra spisestua. Etter det har de furtet.
Men noe har funket bra i år, persillen er for eksempel helt hemningsløs. Det er mest av flatbladet fransk, så i dag har jeg kjørt eksperiment:
En haug ble finhakket og puttet i små bokser med litt vann over, og satt i frysa. To hauger ble lagt i hver sin plastpose i fryseboksen, og skal da i følge teorien være klar for knusing når de har frosset. Noen bunter ble hengt til tørk, slik jeg har gjort det før om årene. Og fremdeles vises det bare såvidt at vi har forsynt oss...
Samtidig plukket vi med litt gresk oregano, som ble hengt til tørk. Jeg så forresten et program med Camilla Plum her forleden, der hun hadde laget et tørkeskap av en gammel kommode. Utrolig stilig! OBS: God tid kan være fint hvis du klikker på lenka til henne...
;-)
Ellers fikk jeg levert en squash til en nabo, gubben stekte en, og så har vi en igjen som kan stekes sammen med den jeg plukker i morgen...
Fire minimais har også blitt tatt inn i dag. Stusser på "mini", de er mye større en slike på boks?
Men takk til Ellea for småplantene! Det blir dagens lørdagskos!
Det meste av cilantroen, eller korianderen om du vil, har begynt å blomstre, og noe av den har fått grønne frø. La frøene bli modne eller bruke slik? Tørke dem mens de er grønne?
Korianderblomster i salaten? Anyone?
Egentlig skulle jeg jo lage salsa verde av korianderblader mm. til nypotetene, men da må jo potetene først plukkes. Og de ble plantet så sent at jeg venter i det lengste med akkurat den innhøstingen. Spent på om det vil bli nok til et helt måltid...
Broccolien er enorm, men alldeles hodeløs. Jeg har plukket inn tre lange blader, men lurer på hvordan de bør angripes. La nettopp inn et spørsmål på hagegal om akkurat dét.
Ellers står mangold, spinat, gressløk, såkalt kjempeløk (str. sjalott...) og mer oregano og venter på en nennsom hånd.
Feldsalatfrøpose er gjenglemt ute i regnet, og krever snarlig aksjon. Og noen solsikkespirer som ble for store til å være gode i salat, ble vennlig lempet i det snauklipte bringebærbedet. Slår de rot, er det hyggelig, og med litt flaks rekker de å blomstre en gang i november?
Bringebærene tror jeg forresten har en eller annen mangel, ikke en sykdom. (Dumt å oppdage ETTER å ha klipt ned alt, men...) Jeg ser nemlig at forglemmegeibladene i nabobedet har samme spraglinga, bare ikke så tydelig. Får snakke med en gartner?
lørdag 28. august 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar