Jeg har i godt over en uke holdt på ei lita blekke av en bok - det er lenge til meg å være, jeg er en skummer.
Men noen bøker krever mer tankevirksomhet enn andre, noen krever omlesning av avsnitt, høytlesning og diskusjon, hjertesukk, latter og kjefting. Himling med øynene, dette kan han ikke mene, ettertenksom nikking - jo, slik må det være.
Boka heter Nokpunktet : essays om helse og verdighet, forfatter er sosialmedisiner Per Fugelli. Opprinnelig utgitt i 2008, gjenutgitt i 2010 i såkalt lommeformat. Det siste er selvfølgelig tull, for du får ikke lest utgaven uten lesebriller hvis du er over 40, og du får ikke plass til både bok og briller i en dames lomme.
Han sparker til høyre og venstre, til kristne og humanister, og jeg tar meg i å tenke at det kanskje hadde vært mer strategisk å ikke være så krass. Vi skjønner jo hva han mener uansett, ingen grunn til å jage folk i skyttergravene før de i det hele tatt har bestemt hva de mener.
Uansett er boka lesverdig, med masse spissformuleringer, sitater og tankesprang. Her er et knippe:
"Alle elsker Frelsesarmeen. Det er et faretegn."
"På Røst, som i Lille Pakistan, er folk ulike."
"NAV må anerkjenne at menneskene er selveiere."
Det har vært underlig å fullføre boka i lys av de siste dagene, der (parti)politikk, samfunnsdyder og samfunnsmangler har hatt atskillig tydeligere fokus i bevisstheten enn den har i hverdagen min til vanlig.
mandag 25. juli 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar