onsdag 26. mai 2010

Klassifisert

Veslemor har hatt førskoledag i dag, noe som har gått helt utmerket.

Jeg brukte tiden til å bygge nettverk som det så smukt heter, noe som stort sett var veldig hyggelig. Men en av mammaene hevet øyenbrynene og avsluttet samtalen påfallende raskt da jeg - etter direkte spørsmål fra henne, fortalte at jeg jobbet 30% "akkurat denne høsten". Hun fokuserte åpenbart bare på de med 100%-foreldre - og jeg er nok grundig plassert i ufaglært deltids-klassen hos henne. "Ja, det blir jo noe helt annet for oss som jobber 100% begge to".

At hun er ung og arrogant skal jeg tilgi henne.

Men at jeg lar meg såre av at hun kan tro slikt om meg, og at jeg har lyst til å løpe etter og forklare, det sliter jeg litt med å takle. Jeg trodde virkelig jeg hadde kjempet meg opp til å kunne heve meg over denslags, og er skuffet over meg selv, fordi jeg altså fremdeles har lenger igjen å gå i møte med andre.

Men jeg ser i alle fall at det skjer, og er i stand til å reflektere rundt det og sette ord på det. så er jeg vel et stykke på vei, og kan gi meg selv kred for den biten jeg har gått.

2 kommentarer:

  1. Det er å heve seg over det som gjelder! Øvelse gjør mester!

    SvarSlett
  2. Herreminn for ei kjerring!!! Drit i det!!

    SvarSlett