Spennende bok om plantejegere

Eller "Demonstrasjon på hvorfor avisene taper kampen"

En venninne sendte meg en pdf av en side i en avis. En anmeldelse av Ole Jonny Larsens bok De store plantejegerne. Jeg likte anmeldelsen, og gikk til Dag og Tid for å finne hele, slik at jeg kunne lenke direkte til anmeldelsen. For jeg liker jo Dag og Tid også, og kan godt reklamere litt for dem, tenkte jeg.
Men for å lese anmeldelsen må du betale 25 kroner for å kjøpe akkurat dét nummeret, når du ikke sitter på abonnementsrettigheter slik min venninne gjør på jobben sin.
Det gidder jeg jo ikke, og ikke oppfordrer jeg mine lesere til å gidde det heller. Da lenker jeg heller direkte til forlagsomtalen. For jeg er helt sikker på at Ole Jonny fortjener blest om boka si! Løp og kjøp!

Frø

Det var billige frø på Europris...
Egentlig skulle jeg bare ha en foret regndress, men det ble med litt annet:

• Erteblomster, ingen sortsnavn på posene, men en rosa og en mellomblå, 150 cm høye. Tenkte veslemor ville like å ha de to sammen, som Torneroses kjole når de to feene krangler om fargen.
• Rosmarin, bare fordi jeg synes det er så deilig å stryke over planten og lukte på hendene.
• Physalis pruinosa L., som de har oversatt med jordbærtomat, men som jeg har pleid å kalle ananas-kirsebær. Har ikke hatt dem siden jeg bodde i sone 4-5, så det skal bli spennende. Satser på litt mer enn to modne frukter her i sone 2!
• Og til slutt en økonomipakke rødbetefrø, men den er plassert sammen med linser og bønner og andre mat-spirer. De blir så pene i salaten. Lurer på om utplantings-frø kan brukes som matspirer, forresten?

I oppkjøringen til alle salatslagene jeg skal ha i pallekarmen jeg ikke har hentet ennå, var jeg innom Bamas hjemmesider for å sjekke ut Feldsalaten jeg nylig kjøpte. OK smak, og flott pynt.

Fine hjemmesider hos Bama, skal bruke mer tid en dag på instruksjonsvideoene. Kanskje jeg kan få lokket med guttungen som musefører.

Deilig kveld

Var innom Ellea i går kveld, og hadde en laaang omvisning og prat både i drivhus og sofakrok. Det drivhuset er drømmeplass nr 1, snakk om vitamin-innsprøytning. Hun er jo snart klar for 17.-mai! Og FOR et prikle-råskinn!
En liten kalamondin-stikling fikk jeg på toppen av det hele. Håper den overlever i min varetekt!

Ellers blir det ikke skrevet mye om dagen. Må "spare" på armene.

Mitt liv som hund?

Skjønner jo nå hvorfor det ble for mye for armene, jeg greide jo ikke koble av. Antakelig er jeg innerst inne en hund... Flinke vofsen, forresten!

Facebook til glede og besvær

Glad Facebook snudde.
Men av en eller annen grunn kommer jeg ikke inn, sånn uansett. De har kanskje luktet at jeg ikke liker policyen de tenderer mot? Kanskje man ikke kan være med i så mange grupper om digitale og andre rettigheter på en gang?
Ser at prosessorytelsen går til himmels når jeg prøver, spørs om jeg må få Doktor Jens på besøk.

Enda en sakte dag

Her om dagen klaget vesla over at jeg var så sakte. I dag er jeg der igjen. For noen år siden flåste en venn om "å hvile etter qi gong'en", og jeg lo med. Jeg mitt uvitende fjols.
I dag måtte jeg ta pause hos fysioterapeuten, jeg var så sliten etter levering i barnehagen. Nå har jeg hatt en hvil, og verden kjennes bedre.

Unyttig informasjon

Torunn Helene har utfordret meg om 7 unyttige opplysninger om meg...
1. Jeg fikk en gang en grønn racer-tråbil.
2. Jeg er glad i tegneserier.
3. Jeg har drømt om å lage mitt eget dukkehus, med hele interiøret.
4. Jeg spilte trompet i mange år.
5. Jeg har besøkt Havasu Falls.
6. Jeg misliker at folk kliner på hellige steder, til tross for at jeg er lite religiøst anlagt selv.
7. Jeg har et spesielt forhold til Vilhelm Krag-statuen på Vesterveien.

Og utfordrer Harryford...

Essensiell spanskopplæring

Poden har oppdaget at El Pais har en tjeneste tilsvarende VG-nett Live. Så en venn i syd (tusen takk, forresten!) sendte oss en liten nød-glossar:

Gol a favor= mål til
Penalti fallado = missa straffe
Tiro al poste = skudd i stanga
Tiro a puerta = skudd på mål
Tiro fuera = skudd utenfor
Centro al arena = ballbesittelse

Og vi putter jo på litt ekstra-kunnskap når det kan være noe som fenger...
Eksempel fra Betis-Barcelona.

Bursdagsgaver

I dag har veslemor og jeg laget perlesmykker av leire. Fra åtte år og oppover, stod det på den lekre pakka, men den ble dessverre åpnet før jeg rakk å forklare at denne skulle vi bytte og finne enda en fin legoeske i stedet...
Enden på visa var at hun ble mer og mer mismodig for hver ting hun ikke fikk til, og jeg måtte gjøre mer enn jeg hadde godt av. Og til alt overmål er vi tomme for bakepapir, så vi får ikke herdet det som er laget. Det kunne ligget et ark med i pakka...

Da var det bedre med en myk og deilig jakke fra naboens designkolleksjon. Rosa variant, selvfølgelig... Morsomt å se de tøffe guttene hennes innhyllet i myke, koselige gevanter, forresten.

Det er så stor forskjell på hva folk gir!
Noe ligger det masse pedagogisk omtanke bak, annet er åpenbart "mor tapte diskusjonen i butikken".
Noe er "dette vil bursdagsbarnet like", annet er "dette liker giveren".
Og noe finner du igjen på 20-kroners stativet (noe jeg forsåvidt synes er helt flott så lenge mottaker er lykkelig) mens annet blir jeg litt småsvett over å skulle matche prisen på.

Hobbynett

En av følgerne mine har registrert seg på Hobbynett. Jeg var ikke klar over dette nettstedet, jeg. På side to hos følgeren min er det noen søte påsketing også.

De siste bøkene

Jeg kom meg til slutt gjennom Fords bok Hvor landet ligger. Den gjorde seg definitivt best som nattlesning, uten forstyrrelser. Jeg innbiller meg at den godt kunne vært krympet hundre sider uten forringelse, men samtidig var det mange kloke observasjoner og tanker der. Etter fire hundre sider ble jeg litt sur, da leste jeg bakpå og oppdaget at det er bok nr tre. Jeg rødmer!

"Noe" kjappere gikk det unna med Hanne-Vibeke Holsts Kongemordet. To dager, for å være nøyaktig. Hun er virkelig noe av det mest fengslende jeg har lest av samtidslitteratur. Først oppdaget jeg Tereses tilstand og de to etterfølgerne til den for et års tid eller to siden, og nå før jul Kronprinsessen. Og så Kongemorderen.
Det er jo en fordel med å følge så dårlig med, man slipper å vente på oppfølgerne. Og mens jeg googlet for å finne lenka, ser jeg at det forsyne meg er en treer også! Yess! Namm!
Men den kan komme på norsk før jeg tar den, tror jeg.

I bakgrunnen (på badet, for å være nøyaktig) har jeg hatt Finn Skårderuds Uro. Igjen. Han er god i stykker og biter, for å gå og grunne på. Stikkord for nye tanker, og for nye retninger. For aksept av ulikheter. Som en pose twist. En av bøkene jeg er glad for å ha kjøpt.

Nå skal jeg ha et par dager med lyrikk, har jeg tenkt. Nærmere bestemt Emily Dickinson og Olav H. Hauge. Han tar jeg fram i ny og ne, men henne har jeg forsømt noen år. Hun treffer mørket på en skremmende måte, så jeg har holdt henne litt på avstand. Skremmende, slik Inger Hagerup beskrev det i diktet om henne.

Kaka

Da fikk jeg bildet av kaka. Vesleprinsessa var helt fornøyd. Og et par mammaer noterte seg at her kunne man avhjelpes i nøden. Og det hele er laget uten melk. Var det eplejuice hun hadde hatt i deigen, tro?

Takket være søs

To ganger i året kommer denne typen overskrifter i mine blogger. De gjelder barnebursdager, der hun stiller med kake og kyndig kjøkkenregime. Uansett hvor mye jeg synes jeg har ordnet og planlagt på forhånd, så skjærer ting seg når vi kommer til the final countdown. F.eks. å slå på pølsevannet så det koker tidsnok. Eller få bløtt lefsene tidsnok til å få smurt dem i god tid.

Denne gangen hadde jeg for sikkerhets skyld glemt å telle med bursdagsbarnet slik at det var en dings for lite av et par ting som skulle opp i godteriposen. Heldigvis var husets tiåring bestikkelig nok til å godta en "godtepose speciale" for ham selv og den jevngamle fetteren da vi to pakket dem fredag kveld. Men så, tre timer før bursdagen, fikk vi melding om at han som hadde meldt avbud gjerne ville komme likevel. Veldig hyggelig, for det er en av favorittkameratene, men plassen "hans" var blitt overtatt av en lillesøster som manglet barnevakt når hennes storebror ikke ville gå uten mor. Så da ble tiåringen sendt ut for å supplere nok en godtepose...

Men for en gjeng å ha på besøk! Tolv fire-femåringer er ikke min favoritt-fantasi, spesielt ikke rundt et bord beregnet på max åtte... Men både bordsettingene og leken med tre lekestasjoner i vårt trange hus gikk fullstendig smertefritt. Én liten megling i sjørøverskutekroken, og ei som var litt i overkant ulykkelig da hun skulle gå. Det var det hele av dramatilløp.
Og nå skulle jeg hatt bilde av prinsessekaka, selvfølgelig. Men det får bli når noen med bedre armer er inne og kan musepeke. Skjørtet til sjokoladekakeprinsessa hadde samme farge som ballkjolen til veslemor. Dét sier vel nok om Søs og hennes sans for detaljer.

Blind for det nærmeste

Gift med en kvitrende gal mann, men har jeg tenkt på at en hobby man ikke trenger friske armer til er fugletitting? Nei, det har jeg ikke.
Selv om jeg er med ham på en del av møtene til NOF, siden de er sammen med zoologisk forening sine.
Og selv om vesla og jeg fører artsliste for meisebollegreina vi satte opp på verandaen. (Foreløpig fire arter ;-) ...)
Og selv om guttungen og jeg var på svanefotografering i Kjosbukta for et par år siden. (Svaner er store og fine for nybegynnere. Enkle å få skarpe.)
Jeg har bare surmult over at det blir for tungt å holde kamera, og så har jeg bare gammel speilrefleks med telelinse. Ikke digitalt. Men det er jo verken kamera eller andre digitale ting som er grunnhandlingen her! Det er ut og lytte og se. Faktisk.
Og nå skal jeg logge av for i dag, kjenner jeg. Armene liker ikke snøvær.

Frøene på naan-brød

Etter nærstudier av naan-brød, (NAM-brød, som ungene kaller dem) fant jeg ut at frøene oppå lignet veldig på kirgisløkfrø. Og kirgisløkfrø har jeg rikelig av. Fant ut at løk ikke spises innen ayurvedisk tradisjon (fremmer ikke godhet, men lidenskap og ignoranse), så jeg syntes det var litt rart om det skulle være slike som var på naan-brødet.
Men så fant jeg ut at det var Nigella-frø, og de ser virkelig like ut. OG de kalles løkfrø, for å gjøre forvirringen komplett.

Det er viktig å skille mellom Legesvartkarve (Nigella sativa) (som er den riktige) og Jomfruen i det grønne (Nigella damascena). Og det var det jo fint at jeg oppdaget, for nå var jeg mentalt "halvveis til gartneriet" der de har fått årets frø. Jeg koblet ikke at det var to ulike arter. Noen som har N. sativa i nabolaget? Kanskje de har på Vung Tau eller en av de andre innvandrerbutikkene? Da kunne det visst hete kalonji.

Verre er at oppskriftene jeg fant på naanbrød alle hadde melk eller yoghurt i seg? Vi har spurt når vi er på restaurant, og har alltid fått beskjed om at det ikke inneholder melkeprodukter. Toros ferdiglagede små hadde også melk i, og ble igjen i butikken. Jeg har da kjøpt store leiver før? Og jeg er jo dødsnøye (unnskyld uttrykket, men det er jo det jeg må være) når jeg leser på varedeklarasjonene. Må ha vært et annet fabrikat, men hvilket...?

Gralsjakt

I kveld har guttungen og jeg vært på jakt etter den hellige gralen. (han med musa, jeg bare ved siden av). Vi er selvfølgelig inspirert av TV-serien om Merlin. I alle fall er det hans utgangspunkt, selv har jeg i mange år vært opptatt av temaet. Derfor finnes både spenningsromaner som Avalon og de mer tungtveiende bøkene The Illustrated Encyclopaedia of Arthurian Legends og Chronicles of King Arthur i mine egne hyller. (Det finnes ting man må ha for hånden, ikke alt kan lånes på biblioteket...)
Spørs om ikke jeg snart må lese Avalon om igjen - igjen... ;-)

Bivirkning

En pussig bivirkning ved å gå sykemeldt, er musikk-smaken. Jeg har ofte VoiceTV på når jeg er alene, spesielt hvis jeg skal trene nå som cd-spilleren er kaputt. LP-plater er liksom for sarte til den slags. Og nå oppdaget jeg at jeg skrudde opp lyden da Madcons Liar kom på. Jeg er riktig sjarmert av dem, og synes det er pinlig, rett og slett. Skikkelig sånn "Middelaldrende dame som sikler på unge gutter"-kjerring. Enda jeg ikke egentlig har godtatt å være middelaldrende, en gang.
Dessuten hadde jeg IKKE tenkt å hekte meg på hip-hop, noe må guttungen ha å gjøre opprør med. Men yo, da. Mor sitter og nikker med til Karpe Diem - må forske litt på tekstene deres.

Viktigst er vel at det betyr at jeg har en god dag. Ingen musikk hvis det ikke er et snev av overskudd til stede.

Huskeliste for meg selv

Innimellom kommer man over ting man bare SKAL ha inn i hagen.
I dag var det peonen Do Tell hos Juni.
Ellers sikler jeg på syrinhortensiaen Limelight, som jeg har sett i en atskillig grønnere variant på et annet bilde.
Og så er det skjærsmin, da. Det var en diger her før nabohagen ble omgjort til PU-boliger, den duftet nok for hele nabolaget. Nå savner jeg den.

Ny drivhusfantast?

I dag greide jeg nesten å verve en ny til Vågsbygd hagegale, denne gang en drivhusdame fra Søgne. Men så hadde jeg ikke med meg noen kort. Får se om hun finner fram til oss på ren hukommelse...

O'Irish

Fikk dette beviset på at Obama er irsk fra en venninne...
;-)

Ny bursdag, del 1

Vel blåst for veslemor! Gaver og kaker og ønskemiddag i skjønn forening. Hun sov i det hodet landet på puta, tror jeg.

Akkurat nå, for fem år siden, stod jeg utenfor et glassbur på Materno Infantil og bet meg i leppa mens tjue? unger ble kjørt inn til vasking. Nitten gyllenbrune med masse hår, og min lille bleke, skallede... De hylte om kapp.
Mitt nyfødte lille gull kom ut etter en relativt brutal dusjrunde, med parfymeduft tilsatt i etterkant. Det tok sikkert et par uker etter hjemkomst før parfymen var helt borte og hun luktet "min".

Å føde i et fremmed land gikk helt fint, et av Spanias universitetssykehus var intet dårlig bytte for norsk helsevesen. Å oppdage at lokalsykehuset ikke hadde fått over papirene på våre genetiske komplikasjoner var heller ikke noe jeg rakk å bekymre meg for, de tryllet fram en danske som kunne tolke i løpet av max fem minutter, siden min norske venninne barnelegen var opptatt i sin etasje. De genetiske komplikasjonene ville jo bli mye bedre ivaretatt enn de hadde blitt hjemme i Norge, det visste vi. Spania screener, Norge venter og ser.
Å misforstå truse for BH (braga høres da ganske BH-aktig ut?) var noe bare jeg lo av og ikke gynekologen som hadde det travelt, men han hadde kyndige hender - det var jeg aldri i tvil om. (Lurte jo litt på hvorfor jeg skulle ta av BHn, men...)
Å bli forsøkt påprakket kjøpemelk og ikke få hjelp til å legge henne til tok jeg også rolig, jeg var heldigvis ikke førstegangsfødende og visste hva jeg gjorde.

Men å ikke få bade henne selv, og til alt overmål være stengt ute mens ungene gikk på "samlebånd"... da måtte jeg bare snu meg og la hjemlengselen ta over.

Mimre, mimre! Noen varig overlast har hun i alle fall ikke lidd.
Og til lørdag blir det barneselskap og enda et familieselskap.

Hyggelig kveld

I løpet av gårsdagen forvant forkjølelsene, og nå er vannkoppene i inntørkingsfasen. Så i kveld har vi vært i familieselskap. Kjempehyggelig å se folk igjen, og alltid like god mat hos min kjære søster.