Her om dagen klaget vesla over at jeg var så sakte. I dag er jeg der igjen. For noen år siden flåste en venn om "å hvile etter qi gong'en", og jeg lo med. Jeg mitt uvitende fjols.
I dag måtte jeg ta pause hos fysioterapeuten, jeg var så sliten etter levering i barnehagen. Nå har jeg hatt en hvil, og verden kjennes bedre.
tirsdag 17. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hmmm - tror du må til med noe "alternativt" Anita! Men hva!!!!
SvarSlettSlike fleiper kan falle tilbake, det gjorde en av de for meg og!!! Men det er nå bare tilfeldigheter - tror jeg!
I alle fall måtte dagens fine lys, gi deg en dash med energi!
Da livet gikk alt for sakte for meg pleide jeg ofte å si at alt går like fort som vanlig det går bare litt saktere..........Kanskje litt kryptisk, eller kanskje du skjønner hva jeg mener:-)
SvarSlettHarryford: Ja, FOR et lys! Jeg holdt på å bråstoppe på Vesterveien - i venstre fil - for å se på de grågule strålene ned over Vestergabet!
SvarSlettInni meg er det rimelig greit med energi i dag, men armene er virkelig pill råtne!
Ellea: Jeg tror jeg forstår deg. Noen ganger tenker jeg at tida bare er strøket litt mer utover. At jeg lever lengre fordi det går saktere.
Feldenkraislæreren min snakker om å smake på bevegelser, som gourmeter. Når dagene er slik som i dag, så smaker jeg på tiden og nyansene av den.