Ny bursdag, del 1

Vel blåst for veslemor! Gaver og kaker og ønskemiddag i skjønn forening. Hun sov i det hodet landet på puta, tror jeg.

Akkurat nå, for fem år siden, stod jeg utenfor et glassbur på Materno Infantil og bet meg i leppa mens tjue? unger ble kjørt inn til vasking. Nitten gyllenbrune med masse hår, og min lille bleke, skallede... De hylte om kapp.
Mitt nyfødte lille gull kom ut etter en relativt brutal dusjrunde, med parfymeduft tilsatt i etterkant. Det tok sikkert et par uker etter hjemkomst før parfymen var helt borte og hun luktet "min".

Å føde i et fremmed land gikk helt fint, et av Spanias universitetssykehus var intet dårlig bytte for norsk helsevesen. Å oppdage at lokalsykehuset ikke hadde fått over papirene på våre genetiske komplikasjoner var heller ikke noe jeg rakk å bekymre meg for, de tryllet fram en danske som kunne tolke i løpet av max fem minutter, siden min norske venninne barnelegen var opptatt i sin etasje. De genetiske komplikasjonene ville jo bli mye bedre ivaretatt enn de hadde blitt hjemme i Norge, det visste vi. Spania screener, Norge venter og ser.
Å misforstå truse for BH (braga høres da ganske BH-aktig ut?) var noe bare jeg lo av og ikke gynekologen som hadde det travelt, men han hadde kyndige hender - det var jeg aldri i tvil om. (Lurte jo litt på hvorfor jeg skulle ta av BHn, men...)
Å bli forsøkt påprakket kjøpemelk og ikke få hjelp til å legge henne til tok jeg også rolig, jeg var heldigvis ikke førstegangsfødende og visste hva jeg gjorde.

Men å ikke få bade henne selv, og til alt overmål være stengt ute mens ungene gikk på "samlebånd"... da måtte jeg bare snu meg og la hjemlengselen ta over.

Mimre, mimre! Noen varig overlast har hun i alle fall ikke lidd.
Og til lørdag blir det barneselskap og enda et familieselskap.