mandag 9. februar 2009

De siste bøkene

Jeg kom meg til slutt gjennom Fords bok Hvor landet ligger. Den gjorde seg definitivt best som nattlesning, uten forstyrrelser. Jeg innbiller meg at den godt kunne vært krympet hundre sider uten forringelse, men samtidig var det mange kloke observasjoner og tanker der. Etter fire hundre sider ble jeg litt sur, da leste jeg bakpå og oppdaget at det er bok nr tre. Jeg rødmer!

"Noe" kjappere gikk det unna med Hanne-Vibeke Holsts Kongemordet. To dager, for å være nøyaktig. Hun er virkelig noe av det mest fengslende jeg har lest av samtidslitteratur. Først oppdaget jeg Tereses tilstand og de to etterfølgerne til den for et års tid eller to siden, og nå før jul Kronprinsessen. Og så Kongemorderen.
Det er jo en fordel med å følge så dårlig med, man slipper å vente på oppfølgerne. Og mens jeg googlet for å finne lenka, ser jeg at det forsyne meg er en treer også! Yess! Namm!
Men den kan komme på norsk før jeg tar den, tror jeg.

I bakgrunnen (på badet, for å være nøyaktig) har jeg hatt Finn Skårderuds Uro. Igjen. Han er god i stykker og biter, for å gå og grunne på. Stikkord for nye tanker, og for nye retninger. For aksept av ulikheter. Som en pose twist. En av bøkene jeg er glad for å ha kjøpt.

Nå skal jeg ha et par dager med lyrikk, har jeg tenkt. Nærmere bestemt Emily Dickinson og Olav H. Hauge. Han tar jeg fram i ny og ne, men henne har jeg forsømt noen år. Hun treffer mørket på en skremmende måte, så jeg har holdt henne litt på avstand. Skremmende, slik Inger Hagerup beskrev det i diktet om henne.

3 kommentarer:

  1. Jeg går ut fra at du har fått med deg at både Kronprinsessen og Kongemordet har blitt sendt som serier på TV i det siste?

    SvarSlett
  2. Ja, nevøen min sa det i går. Men du vet, jeg og serier... Jeg kjenner jo ikke igjen folk så jeg får aldri tråden. I byen her forleden "så" jeg min egen lillebror tre ganger, selv om han sikkert var langt vest i fylket på jobb. Til min unnskyldning kan han ikke beskyldes for å renne ned dørene her, men likevel!
    Da jeg kræsjet i Jostein Gaarder på bokmesse i 199?, hilste jeg vennlig på ham i den tro at han var en låner! Jeg hadde jo sett (bilde av) ham (bak på boka) på biblioteket...

    SvarSlett
  3. Det gjør ikke noe med Fords 2 andre bøker. Det holder med 3ern!!! Imponerende at du kom igjennom! Jeg leste den som jeg spiser sjoklolade, i små men hyppige doser!!! Etter at jeg forsto at det var lite og ingen handlig i presens, roa jeg det ned og koste meg med hans betraktinger og parraleller!

    Hmm - jeg trodde at jeg var dårlig til å kjenne igjen folk men.....!;-)

    SvarSlett