Kveldskos med gjengen!

Har nettopp kommet hjem fra møte i Vågsbygd Hagegale. Nok en kjempehyggelig kveld med høy skravlefaktor, gode råd om rosejord eller ikke, annen jord, ymse typer gjødsel, beskjæring av roser og annet har blitt behørig gjennomanalysert. Behørig? Vel, av og til er det litt vanskelig å høre, sant og si, det er sjelden bare én snakker...
Ellea og Charlotte har lagt seg til en vane (?) med å rydde i drivhusene før de kommer, og vi andre tar i mot med takk.
Dagens fangst for min del ble en echeviera, en mørklilla storkenebb pratense, og en "dott" med prydtobakk som skal prikles i morgen.

Veslemor er hjemme fra barnehagen i morgen, så jeg får hjelp av småfingre til priklingen! Huh, jeg er litt pysete på det med prikling. Dessuten må vi til å kjøpe frostvakt og sette opp hyller i boden til noen av plantene, det er simpelthen fullt inne. Vi får nok dagen til å gå, og det med høy kosefaktor. Søren, glemte å spørre gjengen om det med frostvakt, forresten. Hmm.

Lettsindig dag!

Jeg har vært på Europris igjen; der det er så lurt å handle billig. Sure!
Sist gikk jeg i frøpose-fella. Nå hadde det kommet knoller...
2 rosa incarvillea, Basunblomst
2 røde astilber, Fanal
1 praktklokke - må sjekke herdigheten på den før jeg kjøper fler.

Men jeg motsto ranunkler, georginer av mange slag (til og med Arabian Night... sukk!), noen lekre, ildrøde fresia og gladioler. Dét er jo slett ikke verst!

Ved hobbyhyllene møtte jeg en venninne, og endte opp med å investere i decoupage-utstyr. I tilfelle været virkelig kommer! Veslemor og jeg har allerede testet ut sakene og laget prinsesse-bokser.
Jeg som skulle ha to poser fruktose!

Senere i dag har jeg vært på café med en pensjonert kollega. Utrolig hyggelig, veldig få pinlige pauser...! For å si det sånn ;-)

Fra Maracana til Madrid

Ukas konsumerte bøker har en viss spennvidde igjen...
Veien til Maracana og Vinter i Madrid har lite til felles ut over at de foregår i "utlandet".
Førstnevnte er ei ungdomsbok jeg har skummet for å stå bedre rustet til å selge den videre til mitt livs vanskeligste kunde - min egen sønn. Tusen takk til min egen barndoms bibliotekar Hanne for kyndig veiledning blant fotball-skjønnlitteraturen! Etter å ha skummet det første kapittelet måtte jeg bare ta resten for å se hvor langt Norge kom i fotball-VM i 2014, da... ;-)

C.J. Sansoms murstein var av et litt annet kaliber. Siden jeg ikke er bundet til noen litterære forpliktelser her jeg går og surrer hjemme, er jeg i den - for en bibliotekar - luksuriøse situasjon at jeg kan lese nøyaktig det jeg gidder og lyster. Og akkurat nå har jeg tatt for meg en del terning-seksere fra "nesten-nytt"-stativet hos mine kolleger på folkebiblioteket. Denne holdt på å bli stående fordi den er fysisk for tung, men stablet opp med litt puter her og der har det gått rimelig greit. Jeg kunne ikke motstå tittelen...

Men jo mer jeg leser fra utlandet, jo mer rystet blir jeg over egne historie-kunnskaper. Jeg innbilte meg å vite mer om både den spanske borgerkrigen og Los Olvidades enn gjennomsnittet, pga spansk-undervisningen min, men jeg har bleknet og hatt brekningstendenser til tider. Aksemaktenes grep i Afrika hadde jeg glemt, og Gibraltar-problematikken måtte graves fram fra bakerst i hukommelsen. Jeg syntes at det var noe kjent med Cuenca og hulemalerier, men har antakelig blandet med Altamira-maleriene.

Nå føler jeg sterkt for å finne meg noen historiebøker. Jo mer jeg leser, jo mer skjønner jeg jo at jeg ikke kan og vet. Jeg er omtrent like frustrert som da jeg stakk innom det lokale biblioteket i Arguineguin og oppdaget at spanjolenes tilsvar på "Store norske leksikon" ikke hadde 14 eller 17 bind som det jeg mente å huske SNL der hjemme hadde, men 70! 3-4 hyllemeter. Følelsen av å være en barbar i en kulturnasjon har brent seg inn for all ettertid.

Trøstebilde

Trøstebilde for de hagegale med snø. Dette ble tatt 21 . mars 2008. Brutale greier!

Plantene har forresten ikke kommet så langt i år.

Deilig vårsol

...og bitende kaldt! Snakk om lureri! Vesla og jeg var helt klar for ompotting, del 2. Men når det er is oppå vannet i sinkbalja, og den stakkars "plenen" viser tele, da må paprika pottes om innendørs. Det er mor helt bestemt på.
Veslemor ville nå overhodet ikke inn, "vi" skulle jo sykle etter potte-arbeidet?! Heldigvis kom en litt mindre forfrossen pappa i enda tykkere arbeidsdress og begynte å lempe dekk inni garasjen. Jeg fikk lov å gå inn med min snufsende nese. Så nå har jeg først hvilt og varmet meg, og så ryddet klart. Tomatene som fikk potter i går, har fått fat og vindusplass i dag. Stemorsplantene som helt sikkert skulle hatt en bare litt større potte enn såpottene sine, fikk sin endelige plassering i en blå krukke. Dette blir året for snarveier, det har jeg allerede innfunnet meg med. Hvor fatet til den blå krukka har tatt veien, er antakelig et av livets mange mysterier.
Gleder meg til å se disse stemorene, to blå i flere nyanser og en rosa. (Takk til Ellea!)
Sju potter står klare med leca og venter på en liten gartnerspire, jord og paprikaplanter.

Tett inntil dagene

Jeg har nettopp avsluttet boka Tett inntil dagene av Mustafa Can. Den kom ut i fjor på norsk, 2006 på svensk.
Om kjærlighet til familien, til livet, til landet en har forlatt. Takknemlighet overfor det nye landet Sverige, for det dette landet kan gi av frihet, helsehjelp og materielle goder. Og samtidig savnet over det en har forlatt, av lukter og smaker, av venner og språk. Fortvilelsen til barn og barnebarn som ikke vil "hjem", men heller ikke vil ta livsløgnen fra sine gamle... - og hvor er nå "hjem" egentlig... for noen hver?
Her fant jeg gjenkjennelse på tvers - i det mest ubegripelige -, og ny innsikt i det mest banale av hverdagsskildring.
Denne boka er noe av det varmeste, klokeste, mest hjerteskjærende jeg har lest. Og jeg har lest ganske mye. Det er ekstra gledelig for en bibliotekar å se det vi vet - hvor mye bibliotekene i det nye landet kan bety for innvandrerbarna.

Samtidig som jeg sitter med et pinlig nyerkjent tankekors i magen om at det nettopp er det vi på biblioteket kan tilby som er med på å fjerne barna fra sine foreldre. Når en kurder bruker Mobergs Utvandrer-serie som referanse. Når barnelitteraturen han referer til er Rasmus på Loffen og andre Lindgren-bøker. Og overskriften til boka er hentet fra Camus.
Jeg husker at det eneste offentlige stedet mine pakistanske venninner fikk lov til å gå til, var nettopp biblioteket. Kanskje var det det farligste stedet? De har ikke vendt "hjem", noen av dem.

Opp og ned

Logget bare på for å si at akkurat nå var vi (Start) nummer to på tabellen. Men før jeg fikk skrevet ferdig, hadde vi drattet ned til åttende plass! Håper det "årner" seg, gutta er på stadion. Pjokken har blitt med i Miniheden (barnegruppa til Menigheden).
Det var stiv kuling og grøssekaldt da vi slapp dem av ved stadion, jeg er glad pappaen tar seg av fotballdilla.

Vi jentene hadde viktigere ting fore: Prøve brudepikekjole! SÅÅÅ fin, da!

Hagetrim

Påskeliljepotte fra når??? fikk endelig ordentlig potte.
Men ingen sterke armer kom for å flytte på den, så den står litt malplassert midt på patioen. Jeg hadde allerede klippet litt forsythia (dumt gjort) og prøvd meg med jernriva på plenen (enda dummere) i tillegg til annen generell hagejobbing, så jeg følte meg veldig ansvarlig og frisklivs-dedikert da jeg lot påskeliljene stå og bare gikk inn.
Konklusjoner:

• Raking må foregå først, og bare et lite område pr dag.
• Planlegg hvor ting skal stå, så jeg slipper å løfte ferdige "produkter". (Tom potte + litt jord + litt mer jord + blomstene er lettere å bære hver for seg...)
• Greinklipping kan noen andre ta seg av. Jeg kan lage en liste over hvor det skal klippes og ha klar til gesjeftige sjeler dukker opp.

Grrr bråtebrennere!

Det var en deilig dag. Vi erklærte oss helt friske av forkjølelsen. Var egentlig friske, men holdt oss inne i går, så det skulle være trygt.
Verandamøblene ble pakket ut, ungene og jeg tørket av dem og gjorde dem klare. Mamma og pappa kom med kaker og frukt, vi fikset kaffe.
Parasoll til pappa fikk vi også på plass. Han fnyser like mye av den i år som i fjor. Selv om han går på medisiner som gjør ham sol-ømfintlig.
En deilig time med kaffe på verandaen.

Senere fikk noen syklet litt, og andre mekket litt på sykler som ikke var fullt så samarbeidsvillige.

Så fikk naboen fatt på fyrstikkene, og det var bare å trekke inn. Litt for seint, (skulle jo mekke ferdig, jeg mitt naut) så jeg ble liggende på sofaen, sovnet til og med. Nå er jeg skikkelig grufsen i halsen igjen.
Hadde jeg visst hvilken av naboene?! Det er så surt! La oss håpe alle pyromanspirene fikk svidd av seg i kor i dag, da, slik at vi andre kan nyte den friske vårlufta i morgen igjen.

Om å spre det gode og andre budskap

Via en venn på Facebook ble jeg klar over Kopinor og Nasjonalbibliotekets planer om begrensningene av spredning av digitalisering av norsk litteratur. Takk til andedammen for klokt innlegg!
Som tidligere utvandrer og bibliotekar på norsk skole i utlandet synes jeg jo dette er helt utrolig korttenkt. Det var oppriktig talt vanskelig nok å få tak i norvegica som det er.

En annen venn gjorde meg oppmerksom på Alex Ubago, som har en litt annen tilnærming til problemstillinga. (På med lyden!)

20-årsfeiring?

Tankevekkende artikkel om internett og oss i Morgenbladet, i anledning at det er 20 år siden CERN begynte å arbeide med WWW-teknologien.
Leser du hele, eller skummer du toppen og lagrer en favoritt til senere?
;-)
Takk til Helenes hengekøye - som så mange ganger før.

Yess!

1-4 på Old Trafford! En her i huset er smellfornøyd!
I dag har han dessuten fått være med på ekstratreninga til parallellklassen, vi trener en gang i uka, de trener tre. Og nå er han tatt inn i varmen hos erkerivalene pga lavt oppmøte på lørdagene.
Og så er det skiflygning fra barndomsbygda, og i kveld Stabekk. Så bortsett fra en strekk i låret (en bagatell når man får lov å spille) er dagen nesten perfekt for poden. Start-chips til kampen, har mor vært så snill å ta med fra butikken, også.

Å unne seg

Skravlet med en venninne i går kveld, og da var samtalen inne på slanking, pussig nok. Hun var så flink for et par år siden, men så har en del av kiloene sneket seg tilbake underveis. Jeg har jo nokså nylig begynt å stramme inn, og er sant og si ganske "streng" med meg selv nå i innkkjøringsfasen. Men så var det dette at man skal unne seg ting, da.
Vi ble etterhvert enige om at "unningen" hadde helt feil fokus. I stedet for å unne seg vaniljebakkels er det jo mulig å unne seg "å greie å gå ned den halvkiloen denne uka". Det er også fullt mulig å unne seg selv lavere blodtrykk med vann i stedet for cola på vei hjem i bilen, å unne seg bedre kondis i stedet for en kveld foran TVn, å unne seg renere hud i stedet for full hamburgerpakke med stor "påmmfri"
... eller hva det nå er for mål og drømmer den enkelte har.

Perspektiv

Sitter med fille på fingeren etter uforsiktig omgang med kjøkkenkniv i går. Virkelig upraktisk. Men slapp å sy, de bare stripset meg og ba meg holde filla tørr i fem dager.
For å komme til legevakta vår må man gå forbi Senter for Kreft. Siden jeg har vært sykemeldt så lenge, har jeg ikke fått min daglige påminnelse vi som jobber på sykehus vanligvis får i rikelige doser. Den om at nesten uansett hva som er dagens plage, er du heldigere enn noen. Det er ikke du som står og gråter med armene rundt en for lite, det er ikke på grunn av deg heisen plutselig snur fordi noen trenger den NÅ. Det er ikke du som først nå oppdager at alle andre synes ungen er knøttliten, nå som hun faktisk har kommet seg så pass at du stolt og lettet har tatt henne med bort til kiosken.
Og å gå forbi SFK med et blodig kjøkkenpapir rundt fingertuppen slo bort stresset og kavet i min egen banale situasjon så brutalt at jeg nærmest snudde. Har du tid til å hente i barnehagen på vei til legevakta, er det faktisk ingen krise på gang. Det er bare - upraktisk, og middagen blir forsinket...
Men føler meg nå litt redusert da, i dag var jeg nemlig hos tannlegen og trodde jeg bare skulle pusse litt på noe småtteri. Og så TOK han min siste visdomstann, gitt! Så i dag fikk jeg sy...

Fotball

Det er oppkjøring i heimen. Det har jo ikke vært allverdens til resultater for Start på La Manga, men sønnen er uansett klar.

Litt mer fornøyd med Barca, da.

ManU bør ikke nevnes her i huset, heller ikke Chelsea. Det verste er at vi begynner å bli interessert, vi voksne også. Det hender nå at vi ser sportsnyheter selv om guttungenhar lagt seg.

TV2 surrer i bakgrunnen, og de er mye mer fornøyd med seg selv enn jeg er med dem.

Tanker om nabovarsler

En av dere andre har vært på farten med nabovarsler, og det satte i sving en del tanker her. Men jeg syntes dette ble så personlig at jeg ikke følte for å smøre det ut over andres blogger...

Jeg får kvelningsfornemmelser bare av ordet "nabovarsel", og er ikke "grei nabo" selv. Like fullt er min erfaring at kommunen valser over de som klager.
Men vi fikk i alle fall stoppet planene om supermarked for noen år siden. Det ble tomannsbolig. Der vi ser fra stua vår hva de har i kjøttsuppa på nabokjøkkenet. Det er visst en kjent taktikk blant utbyggere, de legger fram en helt hemningsløs plan, for så å få gjennomslag når de modererer seg. For da blir naboene lettet over hva de slipper. Men det skjønte jeg ikke den gangen. Da var jeg bare lettet. Og så så det ut som det ikke skulle være vinduer mot oss, trodde jeg. Jeg misforsto. Og han som gikk med varselet mumlet i skjegget da jeg spurte. Det burde jo gjort meg mistenksom. Det er sju vinduer som vender mot oss.
Jeg må tilstå at jeg har vært så sint på den mannen at jeg byttet dåpskirke for datteren vår. Jeg ville være fri til å feire dåp, (i den grad jeg greier det i ei kirke) og ikke tenke på utspekulerte, profittjaktende luringer den dagen. Og han er aktiv i menigheten vi egentlig sogner til.

Matdetektiven

Jeg blir alltid litt frustrert når det står ostetyper som vare-deklarasjon. Ost og ost kan jo være så mangt.
Nå har jeg funnet næringsverdien til Grano Padano og Pecorino Romano som er i mange ferdiglagde pestoer. De er karbohydratfrie, og følgelig laktosefri nok for husets diett. Pestoen jeg endte opp med å kjøpe i dag (Barilla) er altså safe - til neste gang den har blitt "ny og bedre".
Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å kombinere "lav GI" med "laktosefri".
Det blir litt "en til meg og en annen til deg, og la oss håpe ungene liker det det er mest av..."

Qi Gong

Mens jeg bodde på Gran Canaria, deltok jeg hver mandag på Qi Gong.
Det ene stedet vi praktiserte var på moloen ved ei strand, der bølgeslagene mot steinene blandet seg med pulsen min. Fantastisk energifylt sted! Det andre var på en luftig murplatting omkranset av bougainvillea, aloer, kanaridaddelpalmer og annet vakkert, og med utsikt over "halve øya" og langt til havs. Den siste var min favoritt, jeg fikk alltid et lite kick av tanken på at sørover er det ingen landkjenning før Sydpolen. DET er langt, det.
Her hjemme har jeg prøvd å praktisere alene. Var rimelig flink i høst, og føler meg egentlig i bedre form nå enn da. Nå har jeg ikke prøvd på lenge, og ble skikkelig sliten.
Det er smertefullt å banke ut "støv" av beina, og jeg måtte slutte halvveis da jeg banket ut av armene fordi jeg ikke greier å løfte og banke samtidig.
Nå prøver jeg å være fornøyd med å ha gjort de øvelsene jeg greide, men er sant og si litt betuttet over formen. Og enda litt mer over at jeg ikke helt skjønner hva notatene mine prøver å beskrive. For eksempel:
"Diagonal (gjelder beinstillingen, trur eg) - høyre hånd bak, venstre hånd v bryst, skubb med høyre (hånd), fei venstre (hånd) ned".
Husker at dette var en fantastisk øvelse der jeg kom lett inn i flyten, men nå butter det på flere punkter. Først og fremst hvilken vei diagonalen skulle gå med beina.

På pluss-siden er 20 situps! Så da mangler jeg bare 10 for å tangere februar!

Siste ukes litteraturkonsum

Her er det vanskelig å velge hvilken som er best, til det er bøkene for ulike. Men i alle fall:

Mikael Niemi, Populærmusikk fra Vittula. Oppvekstskildring fra Nord-Sverige på 60-tallet. Dette er gutta de fra Beatles neppe ville fått lov å leke med... Her er bien og blomsten ved tolvårsalderen brutalt byttet ut med hvilke jenter du ikke må innlate deg med fordi du egentlig er fetteren deres.
Jeg hørte min egen latter bli råere gjennom boka. Særlig fyllekulene var opphøyd til et eksotisk nivå!

Alice Hoffman, Elvekongen. Skrekkelig lenge siden jeg leste henne, og hvorfor det, kan man jo lure på. Alltid treffsikker, alltid små passuser som får meg til å stoppe og tenke. Fabelaktig håndtverk i personskildringene. Et hint av det uforklarlige, og likevel oppleves det helt logisk. (Litt sånn som det vakre, grønne håret til en av Allendes skikkelser.)
Hovedhistorien ble jo etterhvert grusom nok til å gå Fluenes herre en høy gang, men det var aldri snakk om å gå og legge seg før siste side var utlest...

Ellers fant jeg en oppskriftsbok med "lav GI" på Mammut, så den har jo også tatt litt tid. Og enda lenger tid vil det ta å finne ingrediensene. Banansjalottløk?

Godt formål

I Malawi er det mindre enn 20 bibliotekarer. Og 13 millioner mennesker. Norsk bibliotekforenings internasjonale utvalg startet kronerulling i høst for å bidra til at to nye skal få videre utdanning. 25 kroner eller mer. De har kommet ganske langt, men fremdeles trengs det penger.
Selv om du kanskje ikke er bibliotekar selv, kan du ha hatt nytte av at det finnes slike. Kontonummeret finner du ved å følge lenka!
Veldig hyggelig om den som finner å kunne bidra forteller om det. Og hvis du ikke kan selv, kan du fortelle en riking om det gode formål...

Lest i det siste

Pike med perleøredobb, av Tracy Chevalier. Kom på norsk i 2003, mens jeg var utaskjærs. Fikk jo med meg at det var en av de jeg "måtte" lese, men et langt liv som bibliotekar har gitt meg periodevis allergi mot må-bøker. Like fullt, når jeg først finner dem fram, innser jeg jo hvor dumt det er å være trassig. Boka er nydelig!
Og så lærer man jo litt da, maleriet heter nemlig ikke det samme på norsk som i resten av verden.
Her er mye mer om Vermeer. OBS: Lenka tar lang tid å laste.
Her er omtalen fra museet der bildet henger. Åhh, jeg simpelthen elsker museumsdelen av nettet! Det var en åpenbaring da jeg fikk en demo i London i 1995? 1996? Jorun, hjelp!

Noen skal forresten få lov å klikke masse for meg en dag jeg får besøk! Denne typen sider tar jeg meg ikke råd til å se nøye på nå om dagen.

Så har jeg kost meg med Druer i danske haver, og må tilstå at jeg er enda mer sugen på druer enn før! Men hvor???

Fremdeles i tanker over alt som ikke er tilgjengelig for oss

Jeg går fremdeles og grubler over Dag og Tid, som er en betalingstjeneste på nett. (Se forrige post).
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.

Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.

India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.