Det ballet på seg litt

Jeg var på Hagegal-møte i går, og kom ikke akkurat tomhendt hjem kan man si...
Vertinne Charlotte grov opp en oppstammet rose, (tusen takk!) og en slik kan man jo ikke bare slenge hvorsomhelst i et bed...
Ny runde barnearbeid for å grave hull, men selv om man bestikker med is, kan man ikke forlange at tiåringer skal lempe store stein. Da er det bedre å mase på gubben, han trenger å lufte seg fra eksamenslesninga, ikke sant?
Store stein er ikke overskuddsvare hos oss, og måtte flyttes fra et allerede eksisterende bed. Det gamle bedet står på et tilnærmet flatt sted, og kan nøye seg med mange flate steiner, rosentreet skulle i skråning og trengte EN STOR stein.
Dere skjønner tegninga?
Rosentre og iris er på plass, sammen med en bitteliten spire som nesten hadde tørket ut (furte)av Rosa Moyesii. Nikkeløk rundt, satser på at løk er løk i forhold til utøy...
Kanskje jeg er i mål med resten av bed-omrokeringen i neste uke?
;-)

Dagens dont

Agurkurt selvsår seg, og har blitt luket i dag. Bortsett fra fire som ble satt i potte til søs, og to jeg har tatt sikte på kan stå der de har bestemt selv.
Blomsterertene er fremdeles i vann.
Pellisene som ble kastet ut i dag morges står fremdeles ute. (Guffent belegg på pottene.)
Rosmarin og lavendel er ikke i potter. (Var en veldig liten tur bortom og kjøpte de pottene. Bare potter. Æresord.)

Men: Vi rakk å få jordet sukkerertene før de inviterte gjestene kom 50 minutter før planen. Knurr! Men jeg er jo vant til at de kommer tidlig, mine kjære foreldre. Og hun som prediker at jeg må ta styringa selv og sette grenser?! Når jeg inviterer til halv sju, så prøver jeg jo å gjøre det?

Men heretter skal jeg sende meldingen slik: Vi inviterer til fruktsalat kl. halv sju, vennligst ikke kom før. Er det tydeligere?Ond Latter!

Så fikk de med seg påskeliljer. Det er en av de tingene jeg har såpass til overflod av at jeg kan gi ut buketter. Snøklokker, påskeliljer og astilbe m hortensia og et par stilker sommerfuglbusk til. Det er mine tre "standardbuketter". Den siste bare elsker jeg. Tre av hvert, så ser det bare ut som Overfloden! OK, litt mer enn tre astilbe-kvaster, da...

Druer og annen lite edruelige anskaffelser

Mitt nye motto er grav først, kjøp siden. Så hullet stod allerede klargjort fra i går, ved hjelp av godt gammeldags barnearbeid og påfølgende bestikkelser.
Følte meg litt teit da jeg snek meg ut av huset for en tur til gartneriet uten barn. Men var desperat, trengte fred og ro. Gubbekjæresten skulle ta med veslemor og hente meg etter en halvtime. Ikke alle på gartneriet hadde gjort det på den måten...

Målet var tornefrie bjørnebær. Men det hadde de ikke fått ennå, så det ble to drueranker i stedet. En blå og en gulgrønn. Zilga og Supaga. Søtmat som klatrer, det også. Om en noe mer utfordrende enn bjørnebærene ville vært. Ungene var knallfornøyd, selv om jeg var rask til å fortelle at det ikke blir druer i år, i alle fall.
Så var det kommet tornefri bringebær, og de ville jeg teste to av. I tillegg falt jeg for en blåbærbusk av Northland, den skal stå i nærheten av en som ble ensom da to andre forsvant til en annen del av hagen i fjor... De bestøves bedre da, har jeg hørt. Men i år kjøpte jeg ikke de billige små, de er jo ikke akkurat kjappe, disse nordamerikanerne!
Så ble det med et par mørkbladete fioler, som bare ropte at de måtte få stå sammen med mars-fiolene fra Juni. Det ble sååå fint!
Og rosmarin og lavendel. Selv om de ikke hadde noe hull klart. Og to av timianene jeg motsto sist. Og jord.
18cms-potter glemte jeg nok en gang. Men pellisene skal jo ikke ut ennå, så pytt.

Nå i kveld har vi lagt i vann sukker- og blomstererter. (De blomsterertene som skulle bli som Torneroses kjole når feene krangler...) Akter å så dem rett ut, men er en smule skeptisk i forhold til snegl?

Kulturell input

I går kveld overvar jeg utdelingen for Sørlandets litteraturpris 2009. Gaute Heivoll gikk av med seieren for andre år på rad.
Jeg har vært lite innom kulturlivet de siste par årene, og for meg ble seansen ikke bare et spark bak til lesning, slik jeg hadde planlagt, men en vekker i forhold til Kulturen og alt det man ikke toucher borti når man ikke jobber i kulturbransjen selv. For eksempel har jeg ikke stemt, tross iherdige oppfordringer fra flere ansatte i skranken. Men jeg skal nok få lest både vinneren og noen av kandidatene.
I går hørte jeg på Dr Hook i bilen, de synger om lykken som vil bli dem til del den dagen de kommer på forsiden av Rockemagasinet med stor R. Altså sangen "The cover of the Rolling Stone". Da kom jeg på boka Rolling Stone - the photographs. Den har jeg hatt et gåsehudfremmende gjensyn med i dag. Personlig favoritt er fremdeles Mary Ellen Mark's bilde av Marlon Brando i skaut og kjole midt i kornåkeren, og Albert Watson's portrett av Clinter'n. MACHO har lite med nakenhet å gjøre!
Pjokken viste adskillig mer interesse for Janis Joplin iført etniske smykker. Kun det. Tror det er hormoner i sving?

Jeg er to unge menn fra forskjellig sted stor takk skyldig for fotobøkene i bokhylla mi. De er fotografer i dag, og var på vei fra fotointeresserte til fotostuderende da våre veier krysset.
Uten dem til å mase om fjernlån hadde jeg aldri hatt bøkene i hendene selv, og dermed ville jeg ikke blitt frustrert over hva biblioteket mitt ikke kunne prioritere innkjøpt. Og dermed ville jeg neppe blitt sint nok til å kjøpe selv. (Jeg er ikke uenig i bibliotekenes prioriteringer den gang, bare så det er sagt, men noen ganger synes jeg det var trist at vi ikke greide å møte de andre kunstgrenene bedre. Spesielt siden det ikke akkurat fosset over med unge menn hos oss.)

Jeg ser at dette er en post som burde vært spekket med lenker for å øke lesverdigheten til leserne mine. Det tar jeg meg ikke råd til med armene i dag, så dere får google selv!
Jeg har allerede brukt armene til husvask en halvtime i forrige økt, og akter å slutte mens leken er god. Nå skal her trenes.

Personlighetsutvikling på vent?

Jeg sitter og ser på et program om frivillig barnløshet. Siden vi selv vegret oss i mange år, og fikk veldig mange kommentarer rundt det, er det et tema som opptar meg. Vi har også folk i nær omgangskrets som har tatt et endelig valg og sterilisert seg, og andre som har gitt opp etter slitsomme runder prøverør.

Så jeg regner meg som nogenlunde reflektert i forhold til temaet.

Men jeg har aldri tenkt som en av deltakerne, at når man får barn, settes den personlige utviklingen på vent en 20 års tid??? Den tanken - og at noen kan mene det om folk som får barn, provoserer meg, simpelthen. Jeg håper jeg misforsto?

Personlig har jeg aldri hatt en raskere, mer kompromissløs personlig utvikling enn den mine to barn har "påført" meg. Ikke nødvendigvis i den retningen, eller på de områdene av personligheten jeg selv mente utvikling kunne være formålstjenlig, langt i fra. Jeg ville vel valgt å utvikle estetisk sans, lære språk, forstå Menneskeheten, løse verdensproblemene. Og det har jeg jo ikke greid disse snart elleve årene med barn, det skal jeg innrømme glatt.

Men det ser jeg ikke så mange barnløse som får gjort heller, ærlig talt.

Derimot:

Jeg har gått gjennom minner som aldri ville krysset min vei igjen uten å bo sammen med ungene; om store gutter på skoleveien, om jenter som tisker og hvisker, om gloseprøver og viktigheten av å ha det riktig. Jeg har luktet på viskelær og mintes gleden over nytt viskelær med lukt og sorgen da det ble stjålet, forskrekkelsen over at det var en av mine gode venninner som hadde gjort det og hadde sekken full av viskelær fra oss alle. - Alt i en lukt.

Kanonballspillets iboende ondskap, og hvem som ble onde. Hvordan man velger lag når man hopper strikk, noen etter flinkhet, andre etter vennskap. Sårheten når en allianse ikke er som du tror.

Jeg har lært om ansvar og valg, om kanskje ufornuftige valg som går ut over uskyldige og fått leve tett på og sett resultat av slike valg. Som å bytte land, og leve langt unna alt kjent. Og så bytte tilbake igjen, og alltid ha et savn og en glede side om side.

Valgene våre går jo alltid ut over noen, men som regel trenger vi ikke sitte på sengekanten og trøste disse noen - hvis ikke det er ungene våre. Vi får sjelden vite hvordan det egentlig er for den annen part i en konflikt, med mindre parten hamrer løs på deg med knyttnever og hyler at han hater deg. Mens du forundrer deg over hvor mye raseri som kan mønstres over - for deg -et saklig prinsipp - og vet at du like fullt elsker dette rasende, fortvilte, lille mennesket. Som til slutt sovner i fanget ditt, prisgitt deg som han er.

Nattevåk og kreftene som hentes fram - den syke troen i forkant på at så flink som jeg er (var) til å rangle, vil ikke det bli noe problem. Hvor dårlig kan man kjenne seg selv. Fire måneder med kolikk - det hjelper faktisk ikke å være b-menneske. Tro meg!

Jeg har all respekt for de som valgte annerledes enn oss. Sant og si tror jeg de har valgt fornuftig i dagens samfunn. Jeg tror det er lettere å skape seg et godt liv uten barn hvis du bare skal få dem fordi "alle jo får barn".

Men jeg er litt engstelig for de jentene som steriliserer seg for tidlig. Jeg var som 25-åring klar på at jeg ikke skulle ha barn. Jeg hadde hørt at man ikke ville kunne bli sterilisert før man var 27, og planla å sterilisere meg på 27-årsdagen. Men så er jeg jo så himla pysete, så jeg utsatte og utsatte. Like bestemt, men ikke klar for sykehus og alt det der. det passer jo aldr å være sykemeldt noen dager.

Først etter fylte 31, fant jeg ut at kanskje likevel... Etter at jeg først hadde innrømmet det (det føltes som å ha lurt han som hadde giftet seg med meg, vi var jo helt enige den gang) gikk det kort tid: Jeg var klar. Og han hadde hatt de samme tankene - men ikke villet presse meg. Sier han i alle fall.

Det hender jeg tenker på om jeg noen gang kunne ha tillatt meg å bli verpesjuk hvis jeg hadde gjort slik jeg tenkte. Eller om jeg alltid måtte ha stått på barrikadene for et valg, selv om jeg kanskje angret innerst inne.

Et slikt valg, der samfunnet er lite forståelsesfulle, pent sagt, gjør det - for meg - vanskeligere å si at jeg tok feil. Vi bodde i ei bygd, og hadde vært gift så lenge at folk hadde sluttet å spørre, mase, overtale, og hadde begynt å hviske i stedet. For noe måtte jo mangle en av oss.

Men det var ikke en mangel, det var en for meg nyfunnen frihet. Jeg hadde hatt så mye ansvar tidlig i livet at jeg nøt friheten vi to hadde. Jeg nøt å være hans viktigste andre person, og å ha en slik plass hos en annen.

Grasrotrot?

Grasrotmidlene til Norsk Tipping er noe veldedige organisasjoner i Norge kjemper om. Så også Liverpools norske supportere. Men før noen klikker i vinkel (som jeg gjorde), anbefaler jeg å lese hele artikkelen. Pengene går ikke til Torres...
;-)
Hvis noen der ute mangler et veldedig formål, håper jeg dere heller satser på å gi de 5 % til Våg fotball. Der er det både små Liverbirds, små røde djevler og andre spirer som trenger støtten!!!

Rabarbrasyltetøy

Vesla har ment det lenge, og i går sa jeg at hun skulle få lov i dag:
Rabarbraene er store nok til å høstes!
Ti stilker ble vurdert som klare, og nå brer duften seg i huset. Hun har gjort alt selv! Er man fem år, så er man stor nok. Åh, vaniljestang har vi glemt! Det skal jeg få rettet på ... hvis jeg får lov av kokken... ;-)

Det kommer blomst på nesten alle "de nye", er det fordi de har fått gjødsel, tro? Eller er det fordi de er tre år?

Forenkling

I år blir ting gjort enkle, eller de blir ikke gjort. Går det, så går det. Hvis ikke, er det en lærdom i det også. Prioriteringsrekkefølgen er: Det morsomste eller fineste eller det som gjør mest av seg først.
Dermed er Sempervivum blanding (takk til Vivi) og blålilla hagepute aubrieta cultorum Hendersonii (takk til Harryford, tror jeg?) sådd direkte på hver sin torvblokk. Begge deler er jo ting som kan spre seg, så da håper jeg de også tåler et snev av nattefrost.
Mørk burgunder nellik Dianthus barbatus (takk til Snuffeldyret) er også sådd ute, men i potter med undervanning. Litt usikker på hvor de skal bo, foreløpig. Vil ha dem to steder... ;-)
Blomkarse, en slyng og en som kanskje er variegert, samt cerisefarget ipomoea ligger i vann, men den siste sekken med jord var allerede brukt opp... De skal rett i store potter.
Stusser litt på at kanskje-blomkarsen var umerket, jeg pleier å merke de sære og putte de andre sammen. Men nå var jo formen "ikke helt 30%" i høst, får være glad jeg har selvhøstet (veslemorhøstet, egentlig) frø i det hele tatt.

Ellers er jeg litt furten på Tagetes erecta Crackerjack, der spirepromillen (!) ikke er noe å skryte av. To spirer av 49 hull... Vesla har planer om halskjede av blomstene, så her blir det nok småplantekjøp.

Maktesløs

Jeg er frustrert over barnehagen. I anledning påska er det full gjennomgang av Budskapet, med korsfestelsen og hele pakka. Ungen har mareritt - naturlig nok. Hun synes soldatene er slemme.

Her prøver jeg som ansvarlig forelder å skjerme ungen mot nyheter, mot voldelige reklamesnutter og upassende tegnefilmer. Og så er barnehagen så snille å pøse på med torturmetoder fra det gamle testamente.

Rammeplanen sier at barna skal ha innsikt i norsk kulturarv, og det er jeg helt enig i. Men det trenger da ikke være ned til brukne ribbein og spiker i hendene??? Påskebudskapet er jo ganske grotesk, og særlig for unger som kan forstå det konkrete, men ikke det symbolske.

Det gode med historien er at jeg omsider har fått hentet utmeldingsskjemaene. Det har jeg jo tenkt på i årevis, spesielt under hver barnedåp når det vakre, uskyldige barnet mitt har fått syndsforlatelsen tredd ned over ørene. Sist holdt jeg på å løpe ut av kirka, men sånt gjør man jo ikke.

Hvorfor døpe da? Det er en lang og tung familiehistorie der flere impliserte parter ville like dårlig at jeg la saken ut på nett, og det virket greiest å jatte med den gangen...

Siden har vi jo flyttet tilbake til det mørke fastland og møtt igjen alt jeg dro fra av fanatisme. Og innsett at det er virkelig sterke følelser for min del også. Vonde følelser som jeg ikke skulle ha lagt lokk over.

Jeg har møtt igjen minnene om min egen grundige bibellesning med religiøse barneblad, Tenningsnøkler og andre Bibelnøkler, jeg har kjent på fortvilelsen over at uansett hvor mye jeg bad og hvor from jeg prøvde å være, så ble jeg ikke bønnhørt. Det fantes ikke frelse for mine hedenske foreldre og besteforeldre og hele resten av slekta som jeg bad for hver kveld. De kom faktisk til å brenne i helvete.

Jeg kommer nok aldri til å forstå hvorfor mine foreldre sendte meg på søndagsskole når de selv ikke var kristne. Eller, det jeg tenker er at, de var unge, jeg tok med lillesøster, og de hadde et par timer for seg selv en søndags morgen. Kan jo høres fristende ut for noen hver. Og de hadde jo ikke begrep om Norsk luthersk misjonssambands heftige omvendelsesmetoder overfor forsvarsløse unger.

Deilig dag

I dag har jeg først vært på en times skogstur, pust pes! Jeg har jo råtnet på rot denne snørr-vinteren! Og for noen nydelige områder vi har i nabolaget uten at jeg vet om dem!

Og så har jeg hatt et par timer i solveggen og - ikke minst - rundt i hagen til Juni.
Snakker om å ha en flik av Paradis her på jord! Og så såå mange lekkerbiskener rundt omkring i bedene! Øya er nok enda en sone mildere enn her jeg holder til, jeg har aldri før sett salviebusker (nærmest bonsaier, skikkelige stammer!) overvintre??? Drenering var en god ide, mente den kyndige damen.
En stor tue hvit snøstjerne og et par tuer med marsfiol i full blomst fikk jeg med meg, også. Må hvile en liten time nå først, og så skal jeg få dem på plass.
Jeg prøvde å så marsfiol i fjor, men da skar jo det meste seg i løpet av våren. Så det var ekstra hyggelig!
Mange tanker rundt helse og tilfriskning fikk vi også luftet. Godt å snakke med folk som skjønner "språket"!

Dagen da alt skulle skje? Eller?

I dag har vært en lett rotete dag. Og krona på verket?
Jeg har prestert å pynte veslemor, kjøre henne avgårde og oppdage at bursdagen hun skulle i, den er i morgen!
RØDME!

Den skumleste påskelektyren

Jeg har vært tidvis utrivelig å ha i hus denne påska. Det har sammenheng med at jeg har lest Plan B 3.0 : Hvordan redde vår jord. Folk rundt meg har blitt overøst med sjokkerende ting om natur, energipolitikk, avskoging, vannmangel, befolkningsvekst, HIV-epidemien og meget mer.
Nå har jeg kommet i gang med del 2, som prøver å vise mulige løsninger på elendighetene, og jeg begynner så smått å gjenvinne troen på at vår lille klinkekule kan overleve med mennesker på seg.
Løp og les! Og synes du del 1 blir for forferdelig, hopp til del 2...
Engelske smakebiter finner du her.

Rooosa kaktus

Vi var en tur i kaktushuset til Naturmuseet her om dagen. For at veslemor ikke skulle jogge rundt, fikk hun kameraet. Dette var nok det mest rosa hun fant, tenker jeg.

Blomstertunet har åpnet!!!

Og gjett hvem som fikk første spesifiserte kassalapp?
På den stod det sånn ca:
Sitrusgjødning (endelig, det var tomt på Plantasjen!)
Plenfrø (og gjett hva jeg fant i boden etterpå? De var IKKE der i går???)
Katt-deg-vekk eller noe slikt (i seneste laget, Gråtass eller en av hans rivaler har allerede markert like ved sittetrappa til boden. Grrr!)
3 aurikler, Primula pubescens (drømmer om aurikkelteater)
3 sildrer i rosa, Saxifraga arendsii Carpet Pink.
2 riddersporer Magic fountain Blue. (Vaklet alvorlig der. Blue eller Sky blue? Men fant ut at resten av fargeskalaen i bedet er så skarp at de måtte være mørke. Barcelona-liljer, blant annet.)
Vesla var med, og hun plukket ut en gul ranunkel og en mørk rød tusenfryd til en kurv vi kan ha på verandaen.
Og så var det kommet orkidekompost! Hurra!!!

Ellers motsto jeg FIRE ulike timian, enda appelsintimianen min har gått ut.

De får det ordentlig fint. Manglet litt priser her og der, og de jobbet fremdeles om nettene også, men det tegner absolutt bra. Stengt langfredag og åpent lørdag, hvis noen er nysgjerrige.

Furten fotballgutt

Han var ikke blid da han kom hjem fra kampen, men tørket tårene og gikk til TV-skjermen med hjertet i rødt. Nå er stillingen 1-3 i de BLÅs favør, og han ligger og slår i gulvet og brøler hver gang ballen går feil vei. En ørliten trøst at Barca banker Bayern M.
Han har aldri fotballflaks på onsdager, påstår han.

• Start-Vålerenga 2-3 2005
• Nesten alle kampene laget hans har spilt
• I dag

Jeg er nesten litt misunnelig på at det går an å ta ut så mye raseri på en dag. På noe så - for meg, og unnskyld til alle seriøse fans - harmløst.

Død over slimklumpene!

Det er ikke dagens fotballmotstandere jeg snakker om nå, fullt så over-patriotisk er jeg ikke. Dessuten synes jeg jo Steffen er litt kjekk, og har trønderblod i egne årer. Men det bør nok undertrykkes for husfredens skyld. Jeg får et ganske olmt blikk fra poden her, når jeg prøver på brøkregning med trønderblod. LOL!!!

Nei, slimklumpene er snegler. Sesongen er i gang på den fronten også. Pga akutt rygg mandag og i går oppå forkjølelsen ble det ikke noen planting da heller. I dag var jeg blitt litt bedre, så med strenge tanker om KUN å få knoller i potter, gjødsle, og så gå inn igjen, tok vi en tur ut da sola gløttet fram.
Vesla kom til å gli på en rullestein mens vi flyttet rabarbra og jordbær (hva mener du, var ikke det en av de opplistede tingene??? Men vi måtte flytte dem (rab. og jb) for å få på plass den nye kompostbingen jeg måtte flytte på for å få ut gyngestolen i boden som stod i veien for å få plassert pottene med de kommende knollene i nærheten av et bodvindu, skjønner du...)
I alle fall: Under steinen var det FIRE snegler. Og under en planke jeg flyttet (for å rydde på plass trillebåra der jordsekken til knollenes jord hadde vært) var det to til!
Så nå har gubben fått et oppdrag:
Leave no stone unturned!

USA-bokhylle

Kjempekul bokhylle for de som elsker USA.
Takk til Thomas for tipset.

Tabellen

Vi har nettopp sjekket tabellen, og sender varme tanker til Enga-tilhenger-vennen vår i sør. Hæstad og 2005 til tross.
For øvrig har vi funnet ut at BT sin tabell holder seg bedre oppdatert under kampene enn NRK sin. ellers er ikke Bergensaviser det vi leser mest her i heimen.

Onsdag stiller poden i gult og svart sammen med resten av Miniheden for å psyke ut trønderne. (Juniorgruppa til Menigheden.) Sesongen er definitivt i gang.

Glede

Jeg blir så glad over at Mete er så glad for det nye drivhuset sitt! Og jeg nikoser meg over de andre drivhusdamene (og en mann) også.
Og så blir jeg ekstra glad for at det viser meg at jeg selv har gått en lang vei de siste månedene. For det er ikke så lenge siden jeg bare ville vært lei meg fordi jeg selv ikke orket og greide. På de dårligste dagene ville jeg ikke en gang ha lest de innleggene der folk skrev om hageglede fordi kontrasten til eget liv ble så stor. Nå sitter jeg og smiler og leser hvert eneste gledesutrop.

Selv om armene ikke er så veldig mye bedre, er jeg ferdig med å sørge, tror jeg.
Jeg tenkte mye på dette da jeg var på pilekurs i går. Der jeg koste meg selv om jeg ikke lagde noe. Jeg skulle gjerne lagd og ordnet, selvfølgelig, men det var helt greit å "bare" møte nye mennesker og se på også.

Pil i hjertet

I dag har jeg vært på kurs i pilefletting. Kameraet ble flittig benyttet, men står dessverre igjen hos vertinnen. Selv har jeg ikke flettet noe som helst, jeg "hadde med" min mors armer. Og det er jeg glad for, det så ut til å kreve litt armstyrke.
Det var May Tove fra Pil i hjertet som holdt kurset. Mamma flettet tre med innestengt stein, (gave til meg, siden det skal stå i min hage)... mens de fleste andre flettet et "belgisk tre".
Belsgisk tre kan sees nest nederst på denne siden, mens vår variant av "innestengt stein" er samlet i bunnen og med tre og tre vridde stammer i rød duggpil og en gulaktig variant. Men ligner altså på det til høyre for det belgiske. (Bilder kommer...)

Utrolig inspirerende! Med armer ville jeg vært helfrelst, det ser jeg helt klart. Og veldig deilig suppeservering sånn midt på. Godt med noe varmt selv om sola var så snill å skinne.
Må få invitert dama til å ta et lite overblikk over hvordan jeg (hun...) kan få lagd buer på patioen min når jeg en gang får råd. Veslemor vil jo ha rosebuer, må vite.

Prikling

Vesla og jeg priklet prydtobakk i går. (Takk til Ellea for spirer!)
Hun var dypt sjokkert over at vi skulle kaste resten av spirene når vi hadde fått 20 stk i jord. Så nå er restene plassert litt lunt ute... Det kommer selvfølgelig ikke til å gå bra, men jeg hadde ikke hjerte til å si noe.
Ellers hadde vi den deiligste av dager, med piknik på verandaen og masse kos. Mye bedre enn kirkebesøk med lidelseshistorien. Jeg er fremdeles ganske opprørt over barnehagens grundighet på den fronten, vi har ikke hatt én natt uten mareritt i det siste.
:-(

Spennende helsefaglig blogg

Jeg har fulgt bloggen Legelivet fra innsiden en tid, og vil bare tipse videre om den. Viktige tema, kloke refleksjoner og flotte kommentarer som løfter bloggen ytterligere.
Og så skriver han / hun ikke oftere enn at det er virkelig gledelig når det kommer nytt innlegg.
;-)