Jeg var på Hagegal-møte i går, og kom ikke akkurat tomhendt hjem kan man si...
Vertinne Charlotte grov opp en oppstammet rose, (tusen takk!) og en slik kan man jo ikke bare slenge hvorsomhelst i et bed...
Ny runde barnearbeid for å grave hull, men selv om man bestikker med is, kan man ikke forlange at tiåringer skal lempe store stein. Da er det bedre å mase på gubben, han trenger å lufte seg fra eksamenslesninga, ikke sant?
Store stein er ikke overskuddsvare hos oss, og måtte flyttes fra et allerede eksisterende bed. Det gamle bedet står på et tilnærmet flatt sted, og kan nøye seg med mange flate steiner, rosentreet skulle i skråning og trengte EN STOR stein.
Dere skjønner tegninga?
Rosentre og iris er på plass, sammen med en bitteliten spire som nesten hadde tørket ut (furte)av Rosa Moyesii. Nikkeløk rundt, satser på at løk er løk i forhold til utøy...
Kanskje jeg er i mål med resten av bed-omrokeringen i neste uke?
;-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Næh.. så heldig du var! Tenk å få med seg hjem en oppstammet rose!
SvarSlettDet er bra du har noen som kan hjelpe til med gravinga, for plantene må jo ha litt jord rundt føttene.
Huff jeg kunne jo ha kommet å gravet for deg da. Men håper rosen får det bedre hos deg enn hos meg. Her ble fargen helt feil. Men den er jo fin da.
SvarSlettJa, jeg er heldig både som får blomster og som har billige gravere å ty til!
SvarSlettSnille Charlotte,du har litt å grave i sjøl?
Men forresten, hvilken farge HAR vidunderet?