torsdag 16. april 2009

Dagen da alt skulle skje? Eller?

I dag har vært en lett rotete dag. Og krona på verket?
Jeg har prestert å pynte veslemor, kjøre henne avgårde og oppdage at bursdagen hun skulle i, den er i morgen!
RØDME!
Lagt inn av kl.

4 kommentarer:

  1. Kristin16. april 2009 kl. 22:59

    Du får prøve å se på det slik, at det er godt at i morgen ikke var i går, bedre å være føre var enn etter ......

    SvarSlett
  2. Unknown17. april 2009 kl. 08:02

    Ja det er jo sant som Kristin sier da. Men guri jeg tror jeg har gjort akkurat det samme selv..

    SvarSlett
  3. Karin17. april 2009 kl. 11:00

    Hei. Fortvil ikke Anita. Jeg dro på premieutdeling med sønnen min jeg og da var han vel 7 år. To forskjellige klubber som trente på samme sted og arrangerte renn sammen. Etter sessongslutt fulgte vi spent med i avisa på når premieutdelinga skulle være, for det var det største av alt. Måtte for all del ikke gå glipp av dette. Annonsen sto og vi møtte opp der vi hadde holdt til en dag i uka hele vinteren.
    Utdelingen begynt og vi var så spente. Mamma så forventningsfull og stolt på sønnens vegne. De andre på laget hadde det nok travelt, for det var ingen av dem som hadde møtt opp. Kunne ikke skjønne at de ville gå glipp av dette her. Tufsete foreldre!
    Min sønns aldersklasse ble lest opp, men nei ikke noen Magnus der: Så spør da lederen: Er det noen vi har glemt?
    Ja,for all del vi meldte oss med en gang. Nei. De hadde ikke noe medlem som het det. Hvilket lag er det?
    Der var det. Det var den andre klubben sin premieutdeling. Som et proft lag dette var ordnet de opp så gutten fikk premie og han veldig fornøgd. Mamma skulte sin skuffelse over å frata sin sønn den opprinnelige premieutdelingen med lagkameratene.
    Min sønn oppdaget etterhvert at hans lag hadde finere premier for de hadde bedre råd, og det fikk jeg høre med et stikk i hjertet.
    Hornet står der som en påminnelse hver gang jeg ser det på hylla.
    Slik kan det gå.

    SvarSlett
  4. AnitaH217. april 2009 kl. 14:12

    Tusen takk, folkens! Jeg kan trenge støtten, for Vesla har skadefro og fornøyd fortalt alle vi har møtt i går og i dag at "Mamma er et surrehue".

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)