Jeg blir så glad over at Mete er så glad for det nye drivhuset sitt! Og jeg nikoser meg over de andre drivhusdamene (og en mann) også.
Og så blir jeg ekstra glad for at det viser meg at jeg selv har gått en lang vei de siste månedene. For det er ikke så lenge siden jeg bare ville vært lei meg fordi jeg selv ikke orket og greide. På de dårligste dagene ville jeg ikke en gang ha lest de innleggene der folk skrev om hageglede fordi kontrasten til eget liv ble så stor. Nå sitter jeg og smiler og leser hvert eneste gledesutrop.
Selv om armene ikke er så veldig mye bedre, er jeg ferdig med å sørge, tror jeg.
Jeg tenkte mye på dette da jeg var på pilekurs i går. Der jeg koste meg selv om jeg ikke lagde noe. Jeg skulle gjerne lagd og ordnet, selvfølgelig, men det var helt greit å "bare" møte nye mennesker og se på også.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Åhh så godt å lese Anita! Føler at du har tenkt "store" tanker nå!
SvarSlett- og jeg vet ikke om du så det i et tidligere inlegg, men du får mitt gamle drivhus, hvis du vil ha det, (må sees først!) når jeg får opp det nye! :-)
Jeg beundrer deg Anita for den veien du har gått den siste tiden!
SvarSlettDu er en solstråle for meg.. uansett humør skjønner du. :-)
SvarSlettVeldig mange tusen takk, Harryford (jeg har ikke sett at du sa det.) Men problemet er ikke å kjøpe drivhus, problemet er at jeg vil trenge en byggmester til å montere det OG en gartner til å drive det. Jeg holder allerede familien i ånde som "personlige assistenter" på ymse områder, så det er tryggest å ikke kreve mer enn jeg gjør.
SvarSlettEllea og Charlotte: Tusen takk, jeg har ikke følt meg så "sol-strålende", så det er godt å ha slike som dere rundt meg!
Ja ja det er vel så! Men en som "misjonerer" i drivhus - klarer ikke å la være når han aner en sjansje! ;-)
SvarSlett