Den siste dagen

I dg er siste dagen fri før jeg begynner i et halvt vikariat. Jeg er gresselig spent, og veldig motivert for at det skal gå bra. I går hadde jeg hjelp av veslemor for å få utnyttet fridagen til fulle - hun har én dags høstferie i år siden jeg plutselig fikk jobb. Både bytur og skogstur rakk vi, i tillegg til å spille spill, sløve litt og avslutte dagen med gamle lysbilder.
Dagen i dag går med til div. timebestillinger, men jeg håper det blir tid til litt hage i finværet.

Gratulerer med dagen, Vågsbygd!

I dag ble det nye bydelsbiblioteket åpnet, med brask og bram. Eller i alle fall med korps, kor, taler, rapping, barneteater og foredrag.
Nå er jeg jo ikke direkte uhildet, her, men jeg synes det har blitt steike flott! Og det kom så mange på åpningen at vi ble nervøse for om det var nok kaker og frukt til alle...
Fra kvalifisert hold (veslemor) rapporteres at barneteateret var bra, men tøysete. Og ikke bare litt. Selv likte jeg best rappingen, bygdas egne Sara og Arash. De kan nå så langt de gidder, men det har jeg jo sagt før, forsåvidt.
Jeg skulle fryktelig gjerne hatt med meg det lokalhistoriske foredraget, men det skar seg under planlegginga. Sukk.

Må jo for ordens skyld si at det ikke bare er bibliotek som skal huses i bygget, helsestasjon, fritidsetat og kulturskole kommer også!
Så gratulerer til oss alle, vi kommer til å ha stor glede av hele greia!

Sjiraffbidrag

Veslemor har nettopp gitt sitt bidrag til han som samler sjiraffer og vil ha en million av dem.
Hun valgte å tegne den med grønn kontur, blå bunn og lilla trekantede prikker. Jeg er kjempefascinert over alle de kreative løsningene folk har skapt sjiraffer med! Strikket og i lego, tegnet med tusj, kritt og maling. Og mye annet!

Mye å være takknemlig for

Jeg har hatt besøk i dag. En venninne jeg ikke har sett på atten år! Hvordan oppsummerer man atten år i løpet av noen hektiske timer fra fly til buss?

Vel, jeg har i alle fall lært at jeg er heldig som har to friske barn, med en fornuftig mann, en stødig bakgrunn og støttepersonell rundt omkring. Både faglig og personlig.
Jeg bor i en by med ressurser til å ta seg av problemer før de blir for store - eller med mulighet til å klage når noen ikke gjør jobben sin, og jeg har evnen til å ta meg fram i kontorjungelen.
Jeg er heldig med barnehagen, og skolen trenger bare å gjøre jobben sin normalt greit, så fungerer det for min unge.
Jeg har forsyne meg til og med vært heldig med kontakten min på NAV!
Venninnen min har ikke hatt det like enkelt. For å si det kort og anonymt.
Livet behandler oss virkelig forskjellig.

Treplanting for harde livet

Og det et mye hardere liv enn de fleste av oss lever...
I Bihar har de satt verdensrekord i treplanting, og samtidig gjort en innsats mot fattigdom.
Jeg blir så imponert over mennesker som bare setter i gang og ordner opp, jeg elsker slike suksess-historier. Men jeg ble litt satt ut over straffen hvis plantene ikke overlever...

Det var forresten (som vanlig) flere øyeåpnere på bbc's side, om viktigheten av trær når andre avlinger svikter. Moringa oleifera ser spesielt spennende ut?

Liljer og løk

Har bestemt meg for å ha liljene på verandaen neste år, og tenkte det var greit å ha dem i en verandakasse som skal stå på bakken. Men ser nå at det blir for lite jord, frostmessig, og sikkert ikke tungt nok i bunnen heller. Må nok finne noe dypere så de ikke fryser eller velter. Et annet problem er hva som er Barcelona og hva som er Grand Cru av de oppspiste stilkene og mer eller mindre store løkene...
Kanskje jeg kan sette dem i paprika-trauet? Det er i alle fall dypt nok, og paprika skal få bo inne neste år. Den er jo fremdeles ikke rød, stakkar!

Ellers har årets løkkjøp vært meget behersket, delvis på grunn av at det ligger en del oppgravd i boden som jeg ikke aner hvor jeg skal ha allerede.
Men en pose Narcissus poeticus, gammeldags pinselilje, fikk bli med hjem, og det samme fikk en hvit-med-litt-rosa tulipan. Orker ikke gå ut for å sjekke navnet akkurat nå. De skal i hver sin verandapotte. Mulig tulipanene blir julegave, men jeg er ikke helt sikker. Kjenner jeg har litt "lim på fingra"
;-)
Kan jo kjøpe en pose til? Noen som vil på shopping i morgen? Men da skal jeg jo bygge buer?
Nei, nå må jeg roe meg her!

Basunblomstspirene fått en delt skjebne. Én potte i vinduskarmen i stua, og to ute.

Film og forskning

I dag har veslemor og jeg vært på åpningen av byens nye barnefilmklubb. Seansen fant sted på gamle Alladin kino, og første film ut var, nettopp Alladin. Litt vel spennende kanskje, tuppelure endte på fanget før filmen var halvkjørt.

Det føltes litt rart å skulle svikte byens andre barnefilmklubb, som jeg var med og drev en kort stund i et vikariat jeg en gang hadde. Men hjemmesiden der er ikke oppdatert, så den er kanskje nedlagt? Søs har mer enn én finger med i denne nye, og stilte selvfølgelig med en ti-kilos sjokokake. Greide jeg å la være å spise av den? Nei! Stønn! (Hun tar i mot bestillinger, for den som lurer.)

Ellers var vi på torvet en snartur for å se om det var noe spennende på forskningsdagene. Noen tok akkurat pause fra rose-frysing med tørr-is (?) da vi kom. Ellers så det ut for at Bussen hadde kuppet hele greia siden det var bilfri dag. Jeg fikk i grunnen ikke oversikten siden en irriterende, diger buss fylt med grønne ballonger sperret midt i Markens og sendte folk unnskyldende og skumpende rundt i enda større trengsel enn nødvendig, og det var ikke ørens lyd å få siden det var montert skateramper i metall på nedre torv. Tenker kafé-eierne - og i alle fall de ansatte - synes dét var "smart" - not! De fikk i alle fall jaget oss.
Men jeg fikk med meg et program, om ikke annet.

Og av nettlenka ser jeg nå at vi var i feil ende av torvet. Ja, ja. Det var dumt. Utrolig lite informativ side, forresten? Lenkene går til institusjonenes vanlige hjemmesider? Jeg ville gjerne vite hva annet som skal skje? Har jeg gått glipp av det hele siden jeg ikke fant torvet? Må se om papir-programmet er bedre?

Redningsselskapet

har innsamlingsaksjon nå!
Ønsk dem litt mer hjertelig velkommen enn jeg gjorde, jeg stusset på at de var på farten nå siden de var det på våren i fjor. Dermed tok jeg den minste lappen jeg fant i lommeboka...
Så nå måtte jeg finne meg et nummer og drive litt avlatsarbeid. Min familie er tilstrekkelig preget av de som forsvant i bølgene, selv om det er veldig lenge siden og kanskje ikke på "Redningsskøytenivå".
Får du ikke besøk, er det bare å klikke på lenka. Der finner du et telefonnummer du kan bli hundre kroner tryggere med.

Litt om det leste

Det sitter en veldig stille gutt like ved meg og later som om klokka ikke er slagen. Han har hoppet over fra Jon Ewos bok om Jeanne d'Arc til Reisen til det hellige land, med den begrunnelsen at "det e'kke mere krig i den andre...". Dessuten har han nok skjønt at det ikke vil gå bra til slutt med Jeanne, tenker jeg ;-)

Selv har jeg egentlig ikke tid til å sitte her, for jeg fikk hentet Dronningofferet av Hanne-Vibeke Holst fra biblioteket i dag. Men begynner jeg nå, så slipper jeg den neppe før de andre står opp i morgen - og det er jo litt dumt.

De siste par ukene har jeg fordypet meg helt i boka Nano! Ikke fordi jeg er så glup på sånt, eller skjønner alt forfatteren skriver, men den er bare så utrolig spennende! Framtida er rett rundt hjørnet, og den kommer til å endre oss langt mer radikalt enn internett gjorde, for å si det pent. Viktig for alle beslutningstakere - og for alle oss andre som vil mene noe om hvordan framtida bør formes. Fra helbredelse av sykdommer til vannrensing og energiproduksjon, det er mye som vil skje innen bare to til fem år. Og om tjue år? Tror jeg må få sett litt på hva slags innstilling de ulike partiene har til feltet.

Ellers tok jeg meg i å glede meg over at det kommer en ny niese eller nevø å lese Ludde for, her om dagen. Jeg sorterte i billedbøkene, og det var mye kjent der. Jeg var rimelig lei Ludde på tampen av Veslemors billedbok-periode, og hadde ikke trodd jeg skulle bli så sentimental... Men han er virkelig god.

Hvor er hushjelpen?

Det hyler fra kjøkken, vaskerom og sant og si fra resten av huset også. Men hushjelpen har brukt helga til hagearbeid, og gårsdagen gikk med til sportslige og utenforhuslige aktiviteter i ulike fasonger - fram til valgsendingen som jeg måtte følge siden sønnen hadde det som lekse.
Nå skal jeg svinge meg som en sakte tornado fra rom til rom, og så er det litt spennende om jeg skal på jobbtrening senere i dag.
De beste nyhetene er:

• Vi har fått opp siste rest av klatrestativet for druer på skilleveggen mot naboen.
• Gubben har kontroll på plenen.
• Han tok også kontroll på tomatene, nå er det bare Tiny Tim igjen. Hundreds and thousands ble klippet ned og vi har nok tomater for en stund.
• Jeg fikk tatt en runde med kompostkverna.
• Jeg har testet ut den ergonomisk riktige kantsaksa jeg fikk til bursdagen. Den er bedre enn en vanlig, men ikke særlig smart å bruke for meg uansett.
• Jeg har lukt under bringebærene jeg fikk bundet opp tidligere i uka.
• Vi har fått kjøpt buer til mer klatremat over jordbærkantene til patioen.
• Jeg har fått lukt hele det "nye" bedet, og tatt opp liljene. Cyclamenene som fikk meldugg inne ble fine i hullet etter liljene.
• Jeg hadde en DEILIG tur rundt i Jegersberg med Grønn Resept-gjengen i går. Men jeg er rimelig bestemt på at treneren har økt intensiteten på øktene?
• Podens lag VANT en fotballkamp i går - stor stemning både på banen og blant foreldrene på sidelinja.

Eneste nedtur var vel egentlig rødbetene. Hva skal man gjøre for at det skal bli beter under bladene, mon tro?

Salatforskning

Vekt-nedgangen har stoppet helt opp, og jeg er rimelig sikker på at det er fordi jeg har forlatt den smale salat-stien...

I dag morges - noen ville vel kalt det formiddag... var jeg ute og plukket av de japanske kålblandingsbladene. Men herreminhatt så sterk den ene var blitt!

Så nå har jeg googlet litt:

Den heter Sareptasennep Mustard Red Giant. Og skarpheten ble borte ved lett koking, stod det. Det stemte jo. Ett minutt i kokende vann, og ingen skarp smak lenger. Visstnok veldig sunn. Holdt i alle fall grønnfargen godt, var dekorativ i risottoen. og det var lurt å hakke FØR kokingen, tror jeg. Rimelig slapp i konsistensen etterpå.

Ellers merker jeg at jeg er blitt litt skeptisk til salat som ingen har spist på - hva er galt med den, liksom?



Jeg skal slutte å kjøpe blandingspakker med planter! Bedre med konkrete navn på eksperimenter.

Plastikk-kirurgi for femåringer?!

Nå hadde jeg for en gangs skyld revet meg løs fra hagen for å se barne-tv med veslemor. Med båt-is som belønning for innsatsen til oss begge. Og det begynte bra, med Mamma Mø som vi begge er glad i. Og så en akkurat passe skummel historie om Oda som ser på jerv.
Men så kommer det altså et innlegg om at noen opererer seg i ansiktet, fulgt av en sang om bl.a. sprøyter for å gjøre rompa større. SERIØST?!
For all del, vinklingen er kritisk, men det skjønner da ikke førskoleunger noe av!

Korps, danseskole og jobb

Poden har begynt på slagverk i korpset - mamma, jeg har en god nyhet, introduserte han saken med... Jeg har ikke turt å informere naboen om den gode nyheten ennå ;-)

Veslemor har gjenopptatt danseskolen og var meget fornøyd med å være den eneste som hadde gått der før. Jeg må få plukket av henne dette at hun bare vil gjøre ting hun er flink til - hvem kan hun nå ha dén unoten fra?
Det er dette som er arvesynden, tror jeg, det at du ser igjen dine egne feil hos dine barn.

Jeg begynte med litt jobbtrening sist mandag, og fikk tilbud om halvt vikariat i dag! På den lokale filialen, mitt barndoms bibliotek, fra oktober av. Det blir spennende! Har litt å gjøre fram til da for å få sortert treningsmuligheter opp mot arbeidstid, men tror det skal gå bra. Det har blitt viktig for meg å holde fast på treninga, jeg holdt på å skrive "den gode vanen", men jeg er ikke så sikker på at det har blitt "så vane" enda at det vil vedlikeholde seg selv. Jeg er jo notorisk lat av natur. Denne jobben er mye mer bevegelig enn den jeg har til vanlig, så jeg har godt håp om at jeg skal unngå Ibux og vennene dens.

Nei, Elkjøp vinner og jeg gir opp

Den fabelaktige, dyre skjermen vi har fått som erstatning for den vi kjøpte i sommer (se forrige innlegg), viser seg å IKKE ha høyttalere innebygd. Jeg presiserte jo overfor kundebehandleren at det var derfor vi valgte den vi opprinnelig valgte , så jeg synes det er underlig å presentere denne som en "bedre" erstatning.
Men jeg har ikke armer til å demontere, kjøre til Sørlandsparken og tilbake og montere på nytt, og jeg har ikke rygg til å ta samme sirkuset som i går. Jeg orker rett og slett ikke mer.

De vinner, og jeg får gå og finne de gamle vraka av noen høyttalere som har fulgt oss gjennom de siste pcene. Kjipt. Aldri mer Elkjøp. Men det er uansett meg det går ut over. Og jeg som er sur.

Ny runde med Elkjøp - kanskje med hell?

I midten av juli ble den nye skjermen levert til reparasjon, og jeg har logget på et par ganger for å se om det snart var mulig å få den tilbake. I dag ringte jeg, for beskjeden på kundewebben var stadig like intetsigende.
Kundebehandleren skulle sende mail til butikken, og selv om han ikke ville love noe på andres vegne, mente han at jeg burde kunne forvente en telefon i dag eller i morgen.
Ut på dagen kom en hyggelig SMS: Siden det hadde tatt så lang tid og skjermen fremdeles ikke var ferdig, skulle jeg få en ny. Jeg måtte bare komme opp til servicedisken deres.
Yess, tenkte jeg, men var nøye med å få med papirene, og gubben måtte være med til å bære.
Vel framme stod vi først i kø nede der det står supportsenter, men ble enige med oss selv om at det stod jo "opp" i sms'en, så da gikk vi opp til servicedisken (eller er det omvendt?). Vel oppe fikk vi beskjed om å gå ned.
Den disken er delt i to: Utlevering og "annet". Jeg stilte meg på utlevering, jeg hadde jo fått beskjed om å hente en skjerm? Feil plassering, ny kø. Min tur. Masse tasting, så kunne jeg gå opp og snakke med en kundebehandler i dataavdelingen.
Opp i dataavdelingen, kø. Fant etter en stund en hyggelig dame som visste hva hun jobbet med. Men som slet litt med å finne riktig skjerm. Etter en stund kom hun tilbake. Nå kunne jeg gå til kassa og si navnet mitt, og så skulle jeg få en ny lapp for å få utlevert skjerm hos Utlevering.
OK.Kassekø, navnet, lapp. Og så bort til Utlevering med den nye lappen. Kø. Min tur. Samme gutten som ikke kunne gi meg skjermen i sted forsvant gjennom bakdøra deres, og ble borte. Leenge. De i den andre køen hadde også en forsvunnet kundebehandler, og det ble litt fnising om kaffepause osv. Gutten kom tilbake og kunne ikke finne noen slik skjerm. Jeg fortalte ham at jeg hadde fått beskjed om å komme å hente en skjerm, og da syntes jeg det var naturlig at det var en skjerm der? Det var han enig i, men like fullt måtte vi opp igjen og snakke med damen. Ingen dame å se, så vi stilte oss på nytt i kø i dataavdelingen. Praiet damen da hun dukket opp, og hun var litt ille berørt, skjønte jeg. Selv var jeg segneferdig i ryggen, så mens hun lette etter en alternativ skjerm, fikk jeg sitte i TV-avdelingen og vente. Veslemor syntes danserinnene til Ricky Martin hadde en interessant stil...
Omsider dukket damen opp igjen, og mente hun hadde funnet et godt alternativ. Den kostet en tusenlapp mer, men ikke for oss. Noe måtte vi jo få igjen for alt kaoset, sa hun bestemt. Jeg takket pent Så var det ned i ny kassekø, ny lapp, ny oppstilling i utleveringskø. Denne gangen satte jeg meg i sofaen mens gubben stod i kø. Vår tur. Gutten forsvant for å finne den nye skjermen. Så kom jeg til å tenke på - har denne innebygde høyttalere? Det var jo en av grunnene til at vi kjøpte ny skjerm, at vi skulle spare plass? Jeg spurte en av de andre kundebehandlerne, men enden på visa var at vi fikk skjermen, gav opp å finne ut av det, og satset på at en ny og fin skjerm sikkert hadde høyttalere. Nesten to timer tok hele seansen. Men nå får vi håpe det funker! Fortsettelse i morgen, i dag har jeg ikke mere rygg igjen...
Vesla var fornøyd da, såå mange turer i rulletrapp! Og attpå til massasjestoler ved servicedisken, hun satt og lo og ropte at det kiiilte! Det er nok sånn man burde ta det...

Goddag, sønnen din er i god behold, men...

... Det var starten på en telefon i dag morges. Min elskede villing av en 11-åring hadde råkjørt på skoleveien og truffet en bil. Heldigvis en bil med veldig lite fart og en tålmodig og sprek bestemor av det forståelsesfulle slaget. Og heldigvis rett i nærheten så det bare var å springe til. Bilen var uten en skramme, guttungen hadde ikke slått seg mer enn han burde, men stakkars sykkelen var ikke kjørbar. Ikke trill-bar, en gang.
Etterpå, da sykkelen var fraktet til garasjen og barn nr 2 var avlevert i barnehagen, kom Den Store Skjelven...
Kanskje ble han akkurat skremt nok, nå? Jeg håper det. Men tviler. Hvorfor tror egentlig gutter at de er udødelige til det motsatte er bevist?

Hageavbrudd

Full fart i dag morges, veslemor skulle være med tante og en venninne m barn til Dyreparken. Etterpå var det full fart i huset for å få unna "må-tingene" før jeg tok med meg kaffekoppen på veranda og i boden. Men hvor lenge var Anita i boden sin? Til telefonen ringte og mannen kom springende. Min stakkars lillesøster hadde falt og slått seg skikkelig der i parken, hvor halve byen var pga gratis inngang. Måtte kjøres gjennom folkehavet i sånn søt liten bil. Utrolig nok stod svigerinna vår ved inngangen og delte ut reklame, så mens jeg tok bussen til legevakta fra ene enden av byen, ble søs kjørt dit fra den andre. Så ble jeg med dem, først for å få hjem pasienten med vond fot (heldigvis ikke så alvorlig som det så ut for) og så tilbake til dyreparken der bilen og datteren fremdeles var. Vesla er godvenn med de andre ungene, så bortsett fra bekymringen for tante, var alt vel. Men hjem ville hun jo ikke, selvfølgelig. Til slutt fikk jeg lirket henne med meg, og så var det en tur innom tante før vi kom hjem, sultne som ulver. Så var det en del "må" på programmet igjen.

Og sååå fikk jeg ut og leke litt.
Klippet ned og bandt opp bringebær, og røsket ned mistrøstige sukkererter fulle av meldugg. Det var en del fulle belger der, lurer på om de kan brukes som frø til neste år? Eller er det bare å pælme? Foreløpig ligger de ute. Klippet bort kaprifolbær som var litt for lette å få tak i. Tar ikke sjansen på at andre unger er like godt drillet som mine egne - vesla påpekte at det sa jeg jo hvert år, at de var giftige...
Plenen er langlugget, men det la jeg dessverre ikke merke til... Dessuten kan man jo ikke bråke på søndager? ;-)

Den ene drueranken jeg kjøpte i vår har fått ganske store druer, men modne er de langt i fra. En og annen hvit månedsjordbær insisterte på en smak av sommer. Deilig! Veslemor er over seg over månedslavateraen sin. Det ble ynkelige tre stilker av alt for gamle frø, men hun gleder seg over at de er fine og rooosa. Og en hvit. I en stor potte der mor så for seg en hel bukett hele september. Men det vet ikke hun, så hun ser det som ER der, og gleder seg over det. Kanskje mor kan lære noe av den? Jeg sliter litt med å se det som faktisk ER, jeg "ser" så mye av det som skulle vært, som jeg så for meg i vinter og i vår.
Men én ting har omsider blitt slik jeg så det for meg: Tre pelliser i en deilig dyprød farge blomstrer nå i hver sin leirpotte i smijernsoppheng ved bod-døra. Et snev av patio a la Cordoba... Fargen hadde jeg første gang mens jeg bodde på Gran Canaria, og jeg hadde helt fortrengt hvor idiotisk det er å ha dem hengende et sted hvor de kan sette flekker. Men det skal jeg IKKE tenke på, for nå blomstrer de og er akkurat så flotte som jeg så for meg! Jeg har flere oppheng, så det skal nok balle på seg til neste år, håper jeg!
Og så spirer basunblomstene? Hjelp? Må de inn til vinteren?

Pasjonsblomsten ble forresten båret inn. Med to blomster på en lang ranke. De er så vakre!

Vesle spire

"Sov du vesle spire" er veslemors favoritt-godnattsang. Og hver gang avbryter hun meg og sier "med det er jo ikke vinter lenger/ennå" når vi kommer til "ennå er det vinter".

Men ute på verandaen spirer det altså. Og gudene vet hva det er. Jeg har satt skilt i enden av hver rad med potter, siden jeg hadde for få skilt... men gubben har reddet pottene fra drukningsdøden noen ganger, så dét systemet er forlengst tapt.
Det KAN være cyclamen, eller bjørk som har drysset?
Jeg har sådd kubjeller, men det kan også være bjørk?
Så har vi også mulighetene labradorfiol, vinterkarse, campanula persicifolica og marianøklebånd?

Så knasker vi litt Ibux og håper legen ikke finner det ut?

Var innom gamle jobben og ryddet kontoret tre timer i går og fem i dag. Så jeg hadde Ibux til nattmat og lunsj. Innifyttih... Legen er jo redd jeg skal få paracet-hodepine til slutt, så jeg har streng beskjed om at smertestillende er forbeholdt akutt rygg. Og jeg er faktisk ganske streng på at sånn må det være. Men jeg måtte ut av kontoret før nyansatt begynner på mandag, så det var litt unntakstilstand.
Og nå skal jeg prøve å se det positive.
Jeg har fått sett at jeg ikke bare går hjemme og surrer, det er god grunn til å ikke være på jobb. Det er selvfølgelig kjipt å få stadfestet at det er såpass lang vei å gå enda, men jeg vet jo at det går fremover. Både rygg og armer er mye bedre, humøret også.
Og jeg ble minnet om at det er masse flotte, hyggelige kolleger der.

Jeg kan dessuten masse som jeg ikke kunne i fjor:
Følge ungen i barnehagen selv på regnværsdager med masse tøy.
Trille butikkvogn.
Gå med ransel i kortere perioder.
Kjøre bil helt til Søgne eller Sørlandsparken.
Jeg er flinkere til å forebygge. Flinkere til å sortere bort. Flinkere til å si nei.
Jeg greier å _ikke_ gjøre ting ferdig. Pusse bare innsiden av bare ett vindu på en dag, for eksempel. Og godta at det kan ta en dag eller fem før utsiden blir tatt.
Jeg ble ikke anpusten av å gå opp trappene til jobb. (3. etg. men med tekniske mellometasjer, så egentlig femte...)
Men å sitte rolig på en kontorstol og bruke armene masse, det kan jeg altså ikke. Nå skriver jeg med puter alle veier, og det går rimelig greit. I fjor var jeg helt offline. Det er en stor forbedring for en som har hatt jobben sin på nettet...

Ut på tur?

Da jeg gløttet ut av vinduet før barnehagelevering, var det da lett overskyet, pent vær? Så husets student (gubben) ble invitert med på skogstur. Ungene vel på plass, og plutselig gikk lyset? Ute?
Nå virkelig fossregner det. Det var vi slett ikke kledd for, så da blir det husarbeid fram til jeg skal møte et par gamle klassevenninner. Og min kjære drar tidligere på lesesalen.

Ellers var veslemor MEGET klar for å begynne med femårsklubb i barnehagen i dag. Hun har vært klar i et år, forsåvidt.
;-)