Hageavbrudd

Full fart i dag morges, veslemor skulle være med tante og en venninne m barn til Dyreparken. Etterpå var det full fart i huset for å få unna "må-tingene" før jeg tok med meg kaffekoppen på veranda og i boden. Men hvor lenge var Anita i boden sin? Til telefonen ringte og mannen kom springende. Min stakkars lillesøster hadde falt og slått seg skikkelig der i parken, hvor halve byen var pga gratis inngang. Måtte kjøres gjennom folkehavet i sånn søt liten bil. Utrolig nok stod svigerinna vår ved inngangen og delte ut reklame, så mens jeg tok bussen til legevakta fra ene enden av byen, ble søs kjørt dit fra den andre. Så ble jeg med dem, først for å få hjem pasienten med vond fot (heldigvis ikke så alvorlig som det så ut for) og så tilbake til dyreparken der bilen og datteren fremdeles var. Vesla er godvenn med de andre ungene, så bortsett fra bekymringen for tante, var alt vel. Men hjem ville hun jo ikke, selvfølgelig. Til slutt fikk jeg lirket henne med meg, og så var det en tur innom tante før vi kom hjem, sultne som ulver. Så var det en del "må" på programmet igjen.

Og sååå fikk jeg ut og leke litt.
Klippet ned og bandt opp bringebær, og røsket ned mistrøstige sukkererter fulle av meldugg. Det var en del fulle belger der, lurer på om de kan brukes som frø til neste år? Eller er det bare å pælme? Foreløpig ligger de ute. Klippet bort kaprifolbær som var litt for lette å få tak i. Tar ikke sjansen på at andre unger er like godt drillet som mine egne - vesla påpekte at det sa jeg jo hvert år, at de var giftige...
Plenen er langlugget, men det la jeg dessverre ikke merke til... Dessuten kan man jo ikke bråke på søndager? ;-)

Den ene drueranken jeg kjøpte i vår har fått ganske store druer, men modne er de langt i fra. En og annen hvit månedsjordbær insisterte på en smak av sommer. Deilig! Veslemor er over seg over månedslavateraen sin. Det ble ynkelige tre stilker av alt for gamle frø, men hun gleder seg over at de er fine og rooosa. Og en hvit. I en stor potte der mor så for seg en hel bukett hele september. Men det vet ikke hun, så hun ser det som ER der, og gleder seg over det. Kanskje mor kan lære noe av den? Jeg sliter litt med å se det som faktisk ER, jeg "ser" så mye av det som skulle vært, som jeg så for meg i vinter og i vår.
Men én ting har omsider blitt slik jeg så det for meg: Tre pelliser i en deilig dyprød farge blomstrer nå i hver sin leirpotte i smijernsoppheng ved bod-døra. Et snev av patio a la Cordoba... Fargen hadde jeg første gang mens jeg bodde på Gran Canaria, og jeg hadde helt fortrengt hvor idiotisk det er å ha dem hengende et sted hvor de kan sette flekker. Men det skal jeg IKKE tenke på, for nå blomstrer de og er akkurat så flotte som jeg så for meg! Jeg har flere oppheng, så det skal nok balle på seg til neste år, håper jeg!
Og så spirer basunblomstene? Hjelp? Må de inn til vinteren?

Pasjonsblomsten ble forresten båret inn. Med to blomster på en lang ranke. De er så vakre!