... Det var starten på en telefon i dag morges. Min elskede villing av en 11-åring hadde råkjørt på skoleveien og truffet en bil. Heldigvis en bil med veldig lite fart og en tålmodig og sprek bestemor av det forståelsesfulle slaget. Og heldigvis rett i nærheten så det bare var å springe til. Bilen var uten en skramme, guttungen hadde ikke slått seg mer enn han burde, men stakkars sykkelen var ikke kjørbar. Ikke trill-bar, en gang.
Etterpå, da sykkelen var fraktet til garasjen og barn nr 2 var avlevert i barnehagen, kom Den Store Skjelven...
Kanskje ble han akkurat skremt nok, nå? Jeg håper det. Men tviler. Hvorfor tror egentlig gutter at de er udødelige til det motsatte er bevist?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar