Ny runde med Elkjøp - kanskje med hell?

I midten av juli ble den nye skjermen levert til reparasjon, og jeg har logget på et par ganger for å se om det snart var mulig å få den tilbake. I dag ringte jeg, for beskjeden på kundewebben var stadig like intetsigende.
Kundebehandleren skulle sende mail til butikken, og selv om han ikke ville love noe på andres vegne, mente han at jeg burde kunne forvente en telefon i dag eller i morgen.
Ut på dagen kom en hyggelig SMS: Siden det hadde tatt så lang tid og skjermen fremdeles ikke var ferdig, skulle jeg få en ny. Jeg måtte bare komme opp til servicedisken deres.
Yess, tenkte jeg, men var nøye med å få med papirene, og gubben måtte være med til å bære.
Vel framme stod vi først i kø nede der det står supportsenter, men ble enige med oss selv om at det stod jo "opp" i sms'en, så da gikk vi opp til servicedisken (eller er det omvendt?). Vel oppe fikk vi beskjed om å gå ned.
Den disken er delt i to: Utlevering og "annet". Jeg stilte meg på utlevering, jeg hadde jo fått beskjed om å hente en skjerm? Feil plassering, ny kø. Min tur. Masse tasting, så kunne jeg gå opp og snakke med en kundebehandler i dataavdelingen.
Opp i dataavdelingen, kø. Fant etter en stund en hyggelig dame som visste hva hun jobbet med. Men som slet litt med å finne riktig skjerm. Etter en stund kom hun tilbake. Nå kunne jeg gå til kassa og si navnet mitt, og så skulle jeg få en ny lapp for å få utlevert skjerm hos Utlevering.
OK.Kassekø, navnet, lapp. Og så bort til Utlevering med den nye lappen. Kø. Min tur. Samme gutten som ikke kunne gi meg skjermen i sted forsvant gjennom bakdøra deres, og ble borte. Leenge. De i den andre køen hadde også en forsvunnet kundebehandler, og det ble litt fnising om kaffepause osv. Gutten kom tilbake og kunne ikke finne noen slik skjerm. Jeg fortalte ham at jeg hadde fått beskjed om å komme å hente en skjerm, og da syntes jeg det var naturlig at det var en skjerm der? Det var han enig i, men like fullt måtte vi opp igjen og snakke med damen. Ingen dame å se, så vi stilte oss på nytt i kø i dataavdelingen. Praiet damen da hun dukket opp, og hun var litt ille berørt, skjønte jeg. Selv var jeg segneferdig i ryggen, så mens hun lette etter en alternativ skjerm, fikk jeg sitte i TV-avdelingen og vente. Veslemor syntes danserinnene til Ricky Martin hadde en interessant stil...
Omsider dukket damen opp igjen, og mente hun hadde funnet et godt alternativ. Den kostet en tusenlapp mer, men ikke for oss. Noe måtte vi jo få igjen for alt kaoset, sa hun bestemt. Jeg takket pent Så var det ned i ny kassekø, ny lapp, ny oppstilling i utleveringskø. Denne gangen satte jeg meg i sofaen mens gubben stod i kø. Vår tur. Gutten forsvant for å finne den nye skjermen. Så kom jeg til å tenke på - har denne innebygde høyttalere? Det var jo en av grunnene til at vi kjøpte ny skjerm, at vi skulle spare plass? Jeg spurte en av de andre kundebehandlerne, men enden på visa var at vi fikk skjermen, gav opp å finne ut av det, og satset på at en ny og fin skjerm sikkert hadde høyttalere. Nesten to timer tok hele seansen. Men nå får vi håpe det funker! Fortsettelse i morgen, i dag har jeg ikke mere rygg igjen...
Vesla var fornøyd da, såå mange turer i rulletrapp! Og attpå til massasjestoler ved servicedisken, hun satt og lo og ropte at det kiiilte! Det er nok sånn man burde ta det...