Så nå?

Satt og så på et hageprogram i går kveld, der de feiet snø av feldsalat og purre. Såvidt jeg skjønte, skulle den salaten såes nå.
Guttungen syntes det hørtes spennende ut med en salat fra Romerriket, han er jo litt hekta på dataspillet "Rome".
Men så var det valgets kval på purrefronten, da... Det var jo ikke bare én purresort... Legg gjerne igjen en vurdering om du har vært borti en eller fler av disse?

Feldsalat hadde Runåberg to av, så da tok jeg begge, i beste Ole Brumm-stil. Ellers hadde de en egen oversikt over sommer- og høstsådd, og der var det jo flere tips som jeg ikke trenger å gå særlig langt for å finne frø av!
Og så måtte jeg ha med solsikkefrø til spiring, det er de aller beste spirene!

Tenke positivt...

Oppvaskmaskina er ødelagt, men jeg prøver å tenke at det hadde vært verre med vaskemaskina, i alle fall nå som veslemor er smittsom og alt skal kokes...

Morgenbladet.no - Skremmer forskere til taushet

Morgenbladet.no - Skremmer forskere til taushet

Skremmende lesning... Bare pass snavla!

Syriahibiskene

Hibiscus syriacus "Red Heart" har for lite sol der de står. De er i live, selv etter denne vinteren her, men knoppene kommer sent, og i fjor tror jeg det ble én blomst, på to busker... Litt usikker på hvor de vil kunne trives, spørs om jeg må flytte Monster-rabarbraen? Den trenger jo ikke hagens beste flekk, selv om den setter pris på å ha den...
Det får vente til huset er malt, vil ikke ha noen stige plassert på skjønnhetene, i alle fall!

Løk

Det er første året jeg sår matløk, hvis man ikke er prerieindianer og definerer nikkeløk som matløk i alle fall.
Sådden har sett rimelig mistrøstig ut, hyssing er liksom det jeg har tenkt på først når jeg har sett pinglene. Men NÅ, etter at Overgartneren tok over vanninga, så ser det langt bedre ut.
Sorten jeg har sådd, heter The Kelsae, og er en kjempeløk av gulløk-typen. (Allium cepa).
Mine kommer nok ikke i Guinness, (kan bli 4,050 kg), men de har i alle fall lagt på seg og begynner å se ut som løk. Og da er jeg fornøyd. Smaken skal være mild, og passe til salat.

Sense of place

Er seriøst i tankeboksen om dagen. Så hagefolket får bare bære over med meg, selv om det er blåbær i enden.
;-)

Da min kjære tok geografi grunnfag for et par år siden, var begrepet Sense of Place viet en del oppmerksomhet i pensum. Kan oversettes med stedsidentitet, men begrepet bærer en hel liten filosofipakke i seg. For flere stikkord, se denne powerpointen:
Stedsidentitet og omdømmebygging : Kulturarv som ressurs .
Om den er god eller dårlig faglig sett, har jeg ingen formening om, men den trakk i alle fall noen nye linjer i tankekartene mine. Noe som lager fred i hodet mitt og kjennes godt for meg.

En venninne av meg snakket tidligere i sommer om svenskenes begrep "smultronställe". Som jeg innbiller meg er mye mer enn et "jordbærsted" for oss. Vi bruker kanskje begrepet fristed?

Jeg vil gjerne at hele hjemme skal være mitt fristed.

I gode stunder er hagen det, når jeg greier å legge av meg tanken på det ugjorte. Innendørs gjenstår det mer før jeg klarer det, tror jeg.

Men bygda mi er også en del av "hjemme", der jeg vet om gode tankesteiner å sitte på, stier som bringer meg raskere fram, vakre utsikter.
Og jeg oppdager stadig nye tilknytningspunkter til bygda mi, som jeg hadde glemt at jeg hadde. Små detaljer, ofte, som forklarer noe jeg liker, en fordom jeg har, noe jeg har trodd om noen uten å vite hvorfor.
For eksempel liker jeg ikke Haugen. Eller Trekanten, som det har hett siden de bygde nytt for 20? år siden, men som innfødte fremdeles kaller Haugen. Jeg likte den gamle butikken Haugen, og er veldig glad i jernvarebutikken Arthurs, som ligger i det gamle butikklokalet. Men bygget Trekanten misliker jeg dypt og inderlig. Og her om dagen skjønte jeg hvorfor. Jeg har fortalt det til alle jeg har vist rundt her siden vi flyttet hjem for ti år siden, men har vel ikke hørt skikkelig etter på hva jeg selv sa, tenker jeg:
"Her plukket vi bygdas beste blåbær før, store som druer!" Nå er det supermarked, Jysk, Politi og en eller annen menighet som holder hus der. Og bensinstasjon på jordet der vi "fløy". Fine tilbud alle sammen, men fullstendig feilplassert for meg!

Hvorfor var forresten blåbærene så store akkurat der? Kanskje på grunn av skraphandleren på toppen av blåbærheia? Blir blåbær større med mye jern i jorda?

Har noen hørt meg?

Prøvde søppel-sortereren igjen i dag. Og når man nå søker på potte, slik jeg gjorde forgjeves i fjor, får jeg nå en mye bedre forklaring! Så nå vet jeg dét!

"Blomsterpotter av plast og plastbrett for planter/blomster, sorteres som plastemballasje. Pyntepotter av plast og potter av porselen eller keramikk, sorteres som restavfall."

Har endelig skjønt noe

Dette med matpakker. Jeg er jo så kjedelig i matveien at det er helt greit å bare bli mett. Er det velsmakende, er det fint, men jeg har aldri giddet å streve veldig for å få ting supergode. Har jo greid å holde vekta grundig oppe uten å LAGE fristelsene, liksom.
Men nå som jeg prøver å holde meg unna gjær, blir matpakke gjerne wraps, siden mykt knekkebrød ikke er noen stor hit. Og wraps ser jo gode ut, uansett.
Så nå har jeg omsider skjønt at jeg får "husmorpoeng" av å stille med "riktig" mat in public.
Og riktig er maten så snart det stikker ut et salatblad... Vannflaske gir bonuspoeng, forresten.

Sikert den samme poengskalaen som benyttes for de som "tok med en ekstra kake, det går jo alltid med". Men akkurat dét kommer neppe til å skje her i gården på enda noen kilos tid...

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Flere filmer til høstmørket?

Eller til en dag da man er syk og svak, slik jeg er i dag. Sdufz!
Alt jeg orker, er å søke fram en film til sofakroken. Selv om sola stråler og alle andre går i shorts, er jeg frossen, og segneferdig hvis jeg må opp eller ned trappa...
Og da er YouTube redningen, da.
Som i forrige post, har jeg tatt en video til fra Peakmoment, denne gangen "How Much Food Can I Grow Around My House?", og nå har jeg sett gjennom Lawn Gone i tre deler. Fra plen til grønnsakshage, med hjelp fra en gjeng som kaller seg Urban Gardeners. Heretter skal jeg kjøpe flaskevin i stedet for bokser...
;-)
http://www.youtube.com/watch?v=WzsyaXPVNKs&feature=related (lenke til del 1)
Og her er mer om de urbane...

Spennende hagevideo om bærekraft, permakultur og frø

An Experiment in Back Yard Sustainability.

Du trenger litt god tid til hele, vel 25 minutter, faktisk, men den er vel verdt tiden man bruker!

Tanken til han som intervjues, er at mange ikke eier landet de skal dyrke, og at man derfor må ha en slags "ett-års-tilpasning" til den mer langsiktige permakulturfilosofien. Bakhagen er nok litt større enn det vi tenker på som bakgårdshage her i strøket, og klimaet litt mildere, vil jeg tro. Men utover dét, er det bare å se, lytte, nyte og lære!

Jeg er glad i å surfe rundt på YouTubes hagevideoer. Tittet også innom My backyard vegetable garden, der hagen er et overflødighetshorn, mens filmen bærer preg av å være svært hjemmelaget. En søt skrytevideo!

Litt hageoppsummering

Jeg har vært mye i hagen i det siste - den har vært en lomme for tanker, - og dessuten full av jordbær! Nam!
Men å skrive ned det som skjer, det får jeg ikke ut fingeren til...
Må i alle fall få notert de to siste plantingene, Blåbær Berkeley og peon Karl Rosenfield. Peonen fikk jeg som oppmerksomhet til minne om pappa, og blåbærene var takk for innsatsen på vikarjobben.
I dag har jeg dessuten fått tatt en god jafs med pottevask, og ett av målene mine for i år er å holde meg ajour med akkurat dét...