Rosebue, og syriahibisk på flyttefot

Veslemor har ønsket seg rosebue, og den skulle være rosa. To små New Dawn ble kjøpt inn for et par uker siden, jeg fikk montert selve buen, og så var det bråstopp. Vær, forkjølelse, Livet generelt, tilværelsen gav ikke bort særlig mange hageminutter om gangen. Men i dag har det både vært oppholds og fri. Så ENDELIG er den på plass. Midt i jordbærkanten rundt patioen, men den står i alle fall.
Så har jeg hatt en tur ut nå i kveld, egentlig for å dytte ned jordbærplanter som ble liggende etter gravingen. Og da fant jeg ut at det ene hullet må graves om. Buen har fått en knekk, og ser simpelthen litt kalvbeint ut på den ene sida. Kommer neppe til å bære verken årets prydbønner eller neste års lange roseskudd. Det er selvfølgelig på den siden hvor det sa KLONK allerede på ca 10 cm dyp. Men jeg kom til slutt ned til 30 cm, om ikke annet. Og fikk mye småstein til pottedrenering underveis...
:-)
Ikke ideell rosedybde, akkurat, men der begynte selve Moder Norge. Skal de få sol nok, er det der de må stå. Får heller dekke litt til vinteren.

Dagens prosjekt 2 var å få gravd opp syriahibiskene og satt dem i potte. De har så smått fått grønne skudd begge to, men har bare levert én blomst de siste årene. Nå skal de få lov å bli verandaplanter, og til og med få bo inne om vinteren. Litt overrasket over at de faktisk har overlevd to sånne vintere som det har vært nå.
Den som har hatt vegg bak seg var dobbelt så stor som den andre. Men jeg satser på at de kan klippes likere etterhvert.

I hullene etter syriahibiskene var det god plass til de lime-fargede prydtobakkene jeg fikk prikledott av for en god måned siden. Tror det blir utrolig lekkert, både den tua som blir omkranset av rosa storkenebb og den som får selskap av gentianablå riddersporer.

Siste prosjekt i dag var å få cerinthene i jord. Ett eller annet Gibraltar, het årets slag. De kanter foran taybærene. Tror det kan bli pent.