For å komme gjennom 1000 "nesten A4"-sider på engelsk før lånefristen går ut, er fokuset på lesing nå.
Jeg har startet på bind 2 av Edible forest gardens - eneren var ganske så teoretisk. Så den får vente til naturfag-engelsken har løftet seg noen hakk.
For øyeblikket leser jeg om design, alt hva som er viktig å tenke gjennom før man begynner å grave. (Det var derfor jeg studerte jordkjellere i et innlegg tidligere, her.)
Nå har jeg lest om vann, og forskjellige typer oppbevaring av vann. Men ikke bare dammer, tønner og slikt, nei, det billigste stedet å oppbevare vannet er I JORDA. Egentlig innlysende, men jeg har faktisk aldri tenkt over at det er en viktig grunn til å jobbe for bedre jordstruktur.
I Spania var dette veldig gjennomarbeidet, du så aldri et bed uten lavastein på toppen. Den både skjermet for varmen / reduserte fordampningen, og samlet dugg i løpet av natta.
Nå har jo ikke vannmangelen her i strøket vært spesielt plagsom denne sommeren, men med den pottemengden jeg har lagt meg til, skal jeg i alle fall få til et system på verandaen. Og kanskje leca på toppen?
I bedene satser jeg på jorddekke fra plenen og annen opprydning fortsatt. Noe har jeg da gjort riktig.
Og ellers har jeg vært på Handy-kurs og lært masse, og blant annet snekret fuglekasse. Dét er veldig "riktig". :-) Fuglene må være med i hageskogene.
Koser meg!
onsdag 26. oktober 2011
søndag 23. oktober 2011
Krocus sativus og Allium victorialis
Altså safrankrokus, løk, og seiersløk, frø, i jorda i dag. Sånn for the record. Safrankrokusene får overvintre i boden, litt skeptisk til prosjektet siden de hadde ganske lange spirer allerede. Boden min er ikke akkurat frostfri. Drømmer om jordkjeller, men må nok finne et annet design enn drømmevarianten. Den er dessverre for stor.
Hosta
Hver gang jeg skal finne ut hva hostaen i hagen min heter, googler jeg Turbolotte og Hosta... det er jo også en måte å finne ut av ting på, men litt klønete i lengden. Men siden hun er adskillig ryddigere enn jeg, har hun forsket fram navnet på Hosta undulata 'Mediovariegata', som jeg altså har delt en gang tidligere. OG rent bortsett fra dét, er jo artikkelen hennes lesverdig når som helst!
Nå til våren skal jeg nok dele dene Mediovariegataen igjen, men i år har jeg lest om Hosta som matplante, og det må jo prøves ut...
Derfor skal de plantene som fradeles, få plass under verandaens vandreskygge, med mindre jeg finner noen i nabolaget med andre hostasorter som jeg kan bytte med. Og da gjerne sieboliana eller sieboldii-typer, eller fortunei, eller Montana - altså de som er nevnt i artikkelen.
Og i sakens anledning er jeg litt spent på den nye naboen, for jeg har bare ett greip. Og skal man dele hosta, trenger man to. Har hørt han er hyggelig, og at hagen var med på å avgjøre at han kjøpte, så det er jo lovende!
Nå til våren skal jeg nok dele dene Mediovariegataen igjen, men i år har jeg lest om Hosta som matplante, og det må jo prøves ut...
Derfor skal de plantene som fradeles, få plass under verandaens vandreskygge, med mindre jeg finner noen i nabolaget med andre hostasorter som jeg kan bytte med. Og da gjerne sieboliana eller sieboldii-typer, eller fortunei, eller Montana - altså de som er nevnt i artikkelen.
Og i sakens anledning er jeg litt spent på den nye naboen, for jeg har bare ett greip. Og skal man dele hosta, trenger man to. Har hørt han er hyggelig, og at hagen var med på å avgjøre at han kjøpte, så det er jo lovende!
fredag 21. oktober 2011
Lykkedag med frø og bøker!
Etter en heller slitsom dag på jobben, var det ekstra stas å komme hjem til BØKER OG FRØ!!!
Edible forest gardens i to tjukke bind, ganske nøyaktig 1000 sider til sammen, som snille biblioteket hadde lånt inn til meg.
Og den fiiine boka til Magnar Aspaker, Frodig blanding, med frøpakker attåt! Trallala!
Så selv om jeg har mest lyst til å krølle meg opp i sofaen, skal jeg ta meg tid til å se hvordan frøene skal behandles. De fire første er spiselige - om de smaker godt vil vise seg:
Allium validum stratifiseres - men jeg tror jeg venter til uti januar-februar?
Allium obliquum såes i vanlig innetemperatur.
Allium victorialis (seiersløk - den eneste jeg hadde hørt om fra før. Nesten for pen til å spises... Interessant artikkel her! Men huff, hva den sier: "Siden det tar 5-6 år fra frø til man har planter som kan høstes, er det en fordel å starte dyrkingen med deling av planter. Ved såing bør man så om høsten og bruke så ferske frø som mulig. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frø om våren."
Det var jo ikke akkurat noe for min tålmodighet. Må nok merkes forskrekkelig grundig! Og enda viktigere: I jorda så fort som mulig!
Iris setosa var arctica stratifiseres
Gentiana angustifolia, stratifiseres. (Denne skal jeg ikke spise, den er bare så nydelig at jeg MÅ prøve å få den til...)
Bildelenkene er til Magnar Aspakers utrolige hjemmeside.
Må nok en tur på gartneriet og se etter store plastpotter i morgen... Uff da! :-)
Edible forest gardens i to tjukke bind, ganske nøyaktig 1000 sider til sammen, som snille biblioteket hadde lånt inn til meg.
Og den fiiine boka til Magnar Aspaker, Frodig blanding, med frøpakker attåt! Trallala!
Så selv om jeg har mest lyst til å krølle meg opp i sofaen, skal jeg ta meg tid til å se hvordan frøene skal behandles. De fire første er spiselige - om de smaker godt vil vise seg:
Allium validum stratifiseres - men jeg tror jeg venter til uti januar-februar?
Allium obliquum såes i vanlig innetemperatur.
Allium victorialis (seiersløk - den eneste jeg hadde hørt om fra før. Nesten for pen til å spises... Interessant artikkel her! Men huff, hva den sier: "Siden det tar 5-6 år fra frø til man har planter som kan høstes, er det en fordel å starte dyrkingen med deling av planter. Ved såing bør man så om høsten og bruke så ferske frø som mulig. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frø om våren."
Det var jo ikke akkurat noe for min tålmodighet. Må nok merkes forskrekkelig grundig! Og enda viktigere: I jorda så fort som mulig!
Iris setosa var arctica stratifiseres
Gentiana angustifolia, stratifiseres. (Denne skal jeg ikke spise, den er bare så nydelig at jeg MÅ prøve å få den til...)
Bildelenkene er til Magnar Aspakers utrolige hjemmeside.
Må nok en tur på gartneriet og se etter store plastpotter i morgen... Uff da! :-)
søndag 16. oktober 2011
Avsporinger
Før jeg startet med hagen denne helga, skrev jeg navnepinner til høstsådden. Flere poser frø skal ut og bli sådd nå for å starte tidligere når våren kommer. Jeg la posene og pinnene ved verandadøra.
Så skulle jeg bare...
...flytte baljene jeg skal så i - men da måtte jeg også flytte kanoen
...under kanoen var det div ugress, så der ble det et større stein-flytte-og-barkpåfyllings-prosjekt
... noen av stedene jeg tok stein fra, måtte jeg luke litt sånn i farten
o.s.v, o.s.v.
Vi har jobbet som helter, hele helga. De siste pellisene inn, hostaslappfisker fjernet, gress klippet, jordskokk tatt opp, ting som kan være ute m presenning flyttet til der kanoen lå, ryddet i boden, soldet nærmer seg ferdig (men snekring sliter på armene, så det tar sin tid)
Til og med kaffe på verandaen i deilig sol har vi fått tid til!
...
Men frøene, de ligger ved verandadøra...
Så skulle jeg bare...
...flytte baljene jeg skal så i - men da måtte jeg også flytte kanoen
...under kanoen var det div ugress, så der ble det et større stein-flytte-og-barkpåfyllings-prosjekt
... noen av stedene jeg tok stein fra, måtte jeg luke litt sånn i farten
o.s.v, o.s.v.
Vi har jobbet som helter, hele helga. De siste pellisene inn, hostaslappfisker fjernet, gress klippet, jordskokk tatt opp, ting som kan være ute m presenning flyttet til der kanoen lå, ryddet i boden, soldet nærmer seg ferdig (men snekring sliter på armene, så det tar sin tid)
Til og med kaffe på verandaen i deilig sol har vi fått tid til!
...
Men frøene, de ligger ved verandadøra...
søndag 9. oktober 2011
Skumle fristelser fra Impecta
Og vips var det sendt en bestilling...
9692 Solanum lycopersicum 'Oxheart' 16.15 1 16.15
9678 Solanum lycopersicum 'Great White' 29.36 1 29.36
9652 Cucurbita pepo 'Yellow Crookneck' 16.15 1 16.15
9657 Cucurbita maxima 'Blue Hubbard' 16.15 1 16.15
9730 Salsola komarovii 16.15 1 16.15
9806 Basella alba 16.15 1 16.15
10204 10 sorter för höstsådd 89.54
Den siste gleder jeg meg spesielt til!
Og som vanlig måtte jeg slette halvparten for å komme under tull(e)-grensa... Sukk.
9692 Solanum lycopersicum 'Oxheart' 16.15 1 16.15
9678 Solanum lycopersicum 'Great White' 29.36 1 29.36
9652 Cucurbita pepo 'Yellow Crookneck' 16.15 1 16.15
9657 Cucurbita maxima 'Blue Hubbard' 16.15 1 16.15
9730 Salsola komarovii 16.15 1 16.15
9806 Basella alba 16.15 1 16.15
10204 10 sorter för höstsådd 89.54
Den siste gleder jeg meg spesielt til!
Og som vanlig måtte jeg slette halvparten for å komme under tull(e)-grensa... Sukk.
Transition towns, geriljahager og sådant mer
Surfer litt rundt på permakultursider en gang igjen, fordi det var et innlegg på Hagegal om geriljahaging, og fant noen vevsider bortetter begrepet Transition Towns. Det blir dagens glose for meg.
Som bibliotekarer flest er jeg en ihuga samler av ord og begreper - de kan jo komme til nytte en dag. Før man vet ordet av det, står det et menneske foran deg på jobb og er dypt engasjert i et tema du snaut nok er i stand til å stave. (For meg skjer det forsåvidt støtt, medisinens verden har en svært stor glosebok, og jeg kan den ikke utenat...) Og dette temaet vil vedkommende vite mer om.
Men altså Transition towns, eller omstillingsbyer. Til tider synes jeg det er noe naivt over bevegelsen, men samtidig tror jeg at vi en dag vil stå der og trenge denne tankegangen. Kanskje ikke de store katastrofevisjonene, men deler av filosofien. Vi vil i mye større grad enn nå ha behov for å være lokale, og å kjenne det lokale. Det vil tvinge seg fram en selvfølge om at lokale leverandører vinner anbud i stedet for at pris avgjør, som nå. Vi vil kanskje spise mer kålrot og mindre appelsiner i Norge - det er c-vitaminer i begge, men appelsiner er sjelden kortreiste her.
Vi vil sikkert prøve å fore fugler om vinteren, men kanskje ikke importere fuglefrø? Kanskje heller plante fuglevennlig her og der?
Eller kanskje blir transport ikke en del av problematikken? Kanskje vil det ikke påvirke klimaet når ny teknologi har tatt grepet rundt transportens verden?
Hver dag går jeg forbi et stort felt med svartsurbær på vei til jobb. Aronia på fint, du kan kjøpe juice i dyre dommer av slike bær. De har selvsådd seg, så nå er det drøssevis med småbusker langs muren der de vokser. Hva ville skje hvis jeg en dag hadde med spade og grov opp småplanter? Eller bøtte for å plukke bærene?
For lenge siden var grøntanlegget rundt sykehuset der jeg jobber anlagt for å berolige og sysselsette pasienter, det var et rent psykiatrisk sykehus. Svartsurbærene har nok kommet til i ettertid, men det er utrolig mange spennende planter rundt på området.
Jeg tror det er grunnlag for å ta den grønne tanken videre inn i somatikken. I en artikkel jeg nylig kom over, var folk til og med mer fornøyd med de ansatte, når rommet de ble friske på hadde grønnere omgivelser... I tillegg til lavere blodtrykk, mindre engstelse osv. Ikke en stor og kontrollert studie, men kanskje likevel nok til å gi en pekepinn?
Mens jeg ventet på personalbussen her om dagen, plukket jeg hestekastanjer. Myk og god tøy-og-bøy-trim som gav meg en mye bedre start på bussturen, i tillegg til en fin skål på stuebordet. Jeg elsker å "kose" med hestekastanjer. Kanskje er det også bra for blodtrykket?
Som bibliotekarer flest er jeg en ihuga samler av ord og begreper - de kan jo komme til nytte en dag. Før man vet ordet av det, står det et menneske foran deg på jobb og er dypt engasjert i et tema du snaut nok er i stand til å stave. (For meg skjer det forsåvidt støtt, medisinens verden har en svært stor glosebok, og jeg kan den ikke utenat...) Og dette temaet vil vedkommende vite mer om.
Men altså Transition towns, eller omstillingsbyer. Til tider synes jeg det er noe naivt over bevegelsen, men samtidig tror jeg at vi en dag vil stå der og trenge denne tankegangen. Kanskje ikke de store katastrofevisjonene, men deler av filosofien. Vi vil i mye større grad enn nå ha behov for å være lokale, og å kjenne det lokale. Det vil tvinge seg fram en selvfølge om at lokale leverandører vinner anbud i stedet for at pris avgjør, som nå. Vi vil kanskje spise mer kålrot og mindre appelsiner i Norge - det er c-vitaminer i begge, men appelsiner er sjelden kortreiste her.
Vi vil sikkert prøve å fore fugler om vinteren, men kanskje ikke importere fuglefrø? Kanskje heller plante fuglevennlig her og der?
Eller kanskje blir transport ikke en del av problematikken? Kanskje vil det ikke påvirke klimaet når ny teknologi har tatt grepet rundt transportens verden?
Hver dag går jeg forbi et stort felt med svartsurbær på vei til jobb. Aronia på fint, du kan kjøpe juice i dyre dommer av slike bær. De har selvsådd seg, så nå er det drøssevis med småbusker langs muren der de vokser. Hva ville skje hvis jeg en dag hadde med spade og grov opp småplanter? Eller bøtte for å plukke bærene?
For lenge siden var grøntanlegget rundt sykehuset der jeg jobber anlagt for å berolige og sysselsette pasienter, det var et rent psykiatrisk sykehus. Svartsurbærene har nok kommet til i ettertid, men det er utrolig mange spennende planter rundt på området.
Jeg tror det er grunnlag for å ta den grønne tanken videre inn i somatikken. I en artikkel jeg nylig kom over, var folk til og med mer fornøyd med de ansatte, når rommet de ble friske på hadde grønnere omgivelser... I tillegg til lavere blodtrykk, mindre engstelse osv. Ikke en stor og kontrollert studie, men kanskje likevel nok til å gi en pekepinn?
Mens jeg ventet på personalbussen her om dagen, plukket jeg hestekastanjer. Myk og god tøy-og-bøy-trim som gav meg en mye bedre start på bussturen, i tillegg til en fin skål på stuebordet. Jeg elsker å "kose" med hestekastanjer. Kanskje er det også bra for blodtrykket?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
