Praktspragler har vært en del av min verden siden min mor hadde dårlig råd på søtti-tallet - de var utrolig lette å stiklingformere, husker jeg. Men jeg har vært fast bestemt på at jeg har nok med de dillene jeg har, så jeg SER ikke engang på coleuser. Helt til jeg plutselig har bladd gjennom en bildeserie om hvor smart det er å bruke fargerikt bladverk for å få mer liv i skyggefulle partier, og det er en praktspragle jeg bare MÅ HA, Coleus (Solenostemon 'Inky Fingers')!
Så blir jeg sittende og tenke: Hva er det som lager "MÅ HA"-følelsen? Hvorfor må jeg ha Inky fingers, og ikke den veldig pene som min mor hadde? Egentlig penere, var den. Hvorfor må jeg ha Rosa Moyesii, og ikke alle de andre underskjønne rosene som alle andre roser (sic!) opp i skyene? Hvorfor må jeg ha pinseliljer?
(Det er jo innlysende at en bibliotekar må ha Narcissus poeticus, er det ikke? Og til høsten SKAL det poeticuser i haugevis ned i jorda. For jeg bare MÅ. Og har egentlig måttet i flere år uten å få ut fingeren...
Og alle som har sett det perfekte ansiktet til rosa moyesii - og vet at det i tillegg er vakre nyper, skjønner jo at her er det bare å åpne både hjerte og lommebok...)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar