I går var min kjære med på Plantasjen. Det ble mye dyrere enn om jeg hadde vært der alene, for å si det pent. Men i tillegg til et startsett i vanningsanleggenes verden, ble det med tre hawaiiroser, eller hibiscus.
Da jeg bodde i Sydens land, var hawaiirosehekken "min" et yndet meditasjonsobjekt. Den var kanskje 6 meter lang, og flesteparten av buskene var rødblomstret. Noen store blomster, andre små. Så var det et par lysegule innimellom, en med burgunder svelg, og en med mørkere gult svelg. En busk hadde ferskenoransje blomster. Den var også underdeilig. Men hvilken var finest? Det kunne jeg sitte og fundere på gjennom hele kaffekoppen og litt til. Hver dag måtte det feies under den for at ikke kakerlakkene skulle trives i rusket av visne blomster, men den jobben var det lett å tilgi, for å si det sånn. Og i muren under hekken bodde en firfisle med blå hale. Stedegen for øya.
Mmmmm. Mimre.
Snart er verandaen ferdig malt, og da skal jeg ha en "Syden-krok".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det var virkelig en vakker hekk! Det skal godt gjøres å få til noe i nærheten her i nord.
SvarSlettHelt umulig, egentlig. Men å meditere over skjønnheten i en blomst, det har jeg lyst til å ta opp igjen. Så jeg skal gjøre mitt beste for å få til et "varmt" hjørne - bare malinga kommer helt i boks. Nå er jeg jo plutselig ikke alene om å like ildfarger lenger, så det er mange muligheter for den med en åpen lommebok. For oss med et åpent sinn er jo alt mulig - som før!
SvarSlett;-)