Who did it?

En liten krimgåte...
Resten av ostepopen forsvant fra godteriskapet her en morgen.
Fjernet av hvem, mon tro?
Legg spesielt merke til kosevovven, dansemedaljen og krakken...
;-)

Pilefletting revisited

Tenkte bare å vise hvordan lillesøsters flettetre ser ut nå, noen måneder etter kurset.
Jeg synes det er så rålekkert med de tofargede stammene og rusten i tønnene. Sukk!

Ut på tur

Dager med regn og tåke starter sjelden godt for meg. Jeg verker, er daff og tung og vil egentlig bare bli under dyna. Men så viser det seg at de er en hemmelig gave. Når jeg bare trosser daffheten, kommer kroppen i gang og alt blir meget bedre etter en dryppende våt skogstur. I dag var det Jegersberg som ble turområde, mest fordi jeg da kunne bli kjørt av gubben den ene veien.

Dagene med sol-og-regn er bare hodepine og elendighet for tida, og det hjelper bare litt med solbriller og caps, så jeg trenger virkelig disse hemmelige energibombene.
Samtidig fikk jeg sjekket ut treningstilbudet på Spicheren - til det blir for kaldt å være ute. Jeg satser på å være god nok til bassengtrening litt utpå høsten! Kanskje gåbånd eller hva det heter også? Må prøve, i alle fall.

Flere "familiemedlemmer"

For en stund siden skrev jeg om akvariet, der det var kommet nye fisk. Alt i alt kom det sju, og fire greide seg.
Nå har det forsyne meg kommet tre til! Så nå er det kjempestor mor, litt mindre far, fire storesøsken av ukjent kjønn (men helt oransje som seg hør og bør for en sverddrager), og så tre litt glassaktige, knøttsmå. Jeg kjøpte noen planter som setter yngleskudd under sine egne blader for en stund siden, og tror i grunnen at det er dér det er trygt nok til at det kan bli fler?

På minussiden er vi nede i tre kardinaltetraer, så nå spekulerer jeg på om jeg skal supplere eller vente til de er borte? Vil gammel stim like ny stim, liksom?

Ripsbusk på plass

Endelig er ripsbusk nr to på plass, og jeg har gjenopprettet troen på at jeg skal greie å lære meg til å grave FØR jeg handler. Neste år...
Men jeg har vært flinkere i år enn i fjor, om ikke annet.
;-)
I kveld blir det lett å velge tur framfor tv. Pjokken skal ha gutta på besøk for å se Start - Brann.
Jeg krysser fingrene for at det blir bra!

Jeg shopper, altså er jeg?

Felleskjøpet: Navnepinner og oppbindingsdingser, men de førte feil type trillebårer... Videre til Arthurs, som ikke hadde slange inne, men bad meg dra til "Kjell på tappen". Som pumpet opp med trykkluft enda dekket var så flatt at det ikke var tett ved kanten. Magi? Og ikke fikk jeg lov å betale, Kjell er nok av den gamle skolen...
Tusen takk!

Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.

Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.

LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!

Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.

Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...

Neste år...

Skal jeg så flere blomstererter og blomkarse. For å tette igjen etter løkgresset. De trenger ikke lang forkultivering, og det er et stort pluss. Jeg skal ha flere sorter, ikke bare ta egne frø.
Skal jeg få sådd squash og gresskar. For det spiser vi mye av.
Skal jeg så sommerblomster i store, samlede felt. Månedslavatera, sommerasalea og cosmos.
Skal jeg få tatt en alvorlig runde med bedet langs veien. Tror løsningen er å satse på lave, høstblomstrende stauder. Kanskje bare én i tillegg til jordbær-kanten? Hvor lenge blomstrer blå lerkespore.
Skal jeg ha tomaten Green grape i tillegg til Hundreds and Thousands. Og den mørke russiske som de forsker på, disse kreftforskerne. Men jeg skal ikke ha særlig mange planter, det har vært helt fint i år, og nå har jeg bare to.
Skal all salat såes i enkeltpotter, i ukesporsjoner, og bo på verandaen. Verandakasse nedi hagen blir ikke spist - eller jo, dét blir det, men ikke av tobente. Og de japanske kålgreiene var ikke så fristende.
Skal jeg få til vinterkarse, det skulle jo liksom være nærmest et ugress?
Skal jeg ikke nøle med brutale sjefsavgjørelser som innbefatter motorsag og kristtorn. Denne vinteren er det bare å forsyne seg med grønt for alle i strøket. Dessverre uten bær.
Skal jeg få opp buen jeg antakelig ikke rekker å få opp i år.
Skal jeg bli kvitt det store bordet på verandaen til fordel for to klapp-bord jeg greier å flytte på.
Og så skal jeg sikkert gjøre en hel masse annet og ombestemme meg opptil flere ganger.

Travle folk

For to-tre år siden var jeg en av de travle.
Ikke at jeg tenkte på meg selv som dét, tvert i mot så jeg meg rundt og så mange som var ENDA flinkere, og rakk ENDA mer, noe som gjorde at jeg prøvde å yte ENDA litt til, jeg også.
Både hjemme og på jobb, og noen verv i tillegg, selvfølgelig.

Jeg prøvde etterhvert å bremse på noen områder, når helsa begynte å skrante, men farten aksellererte på andre - noen ting må du jo bare stå i når det skjer rundt deg. Til slutt sa kroppen stopp. Helt stopp.

Rundt meg ser jeg venninner og kjente som styrer på slik jeg gjorde. Full rulle, nærmest døgnet rundt. Barn, verv, opp-pussing, hobbyer, trening, syke foreldre, videreutdanning.

Noen har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å være nok på nett for å fortelle om alt de rekker i levende live, dårlig samvittighet for ikke å besøke Mor to ganger i uka hvis de gjør det én gang i uka, dårlig samvittighet for å bare ta masteren på halv tid når andre tar den på full tid ved siden av full jobb, eller dårlig samvittighet for å bare rekke halvparten på jobb når de har gått ned til halv stilling for å ta masteren på full tid.
Og på masterprogrammet sammenligner de seg med søte, veldreide småberter som har studentlivet og IKT i blodet, siden de kommer rett fra bacheloren - så og si untouched by life. De flinke damene jeg kjenner lar seg dupere og ser ikke all kunnskapen fra virkeligheten de bærer med inn i klassediskusjonene, (realkompetanse kalles det på fint) - bare at de ikke har helt grepet om Fronter og tenk om noen oppdager det? Og så føler de seg ikke fullt så fresche enda de ikke var på studentbaren i går. (Nattevåk er jo ikke så bra for fresch-følelsen, men en eller annen gang må man jo få lest dette himla pensumet.)
Videre får de ikke lest så mye som de gjerne ville av Litteratur og ikke får de med seg alle de nye filmene, og jeg har til og med møtt noen som har dårlig samvittighet når de ikke får deltatt på LØNNINGSPILS?!

DÅRLIG SAMVITTIGHET??? HALLOOO??? For at du drar hjem - hører på en faglig podcast eller et språkkurs i bilen, steller til en god og sunn middag, lytter til hva barna har strevd med og kanskje gir dem et råd eller forteller hvordan du har opplevd noe tilsvarende, tar med et av dem til svigermor når du kjører det andre til trening, hjelper henne så hun slipper å klatre opp gardintrappa selv og sørger for kontakt mellom generasjonene mens barnet og farmor skravler og du fikser...
Jeg ser ikke HELT hvor den dårlige samvittighets-lampa burde begynne å blinke her. Selv om du bare gjorde EN eller ET PAR av de tingene jeg beskrev...

Selv om noen på jobb har lest om hvor viktig det er med gode sosiale relasjoner for bedriftens ytelse og sånt.
OG selv om du faktisk heller koste deg med Radio Norge og tillot deg å mimre til Lady in Red, f.eks... I stedet for å lytte til podcasten fra konferansen du ikke fikk deltatt på da yngstemann var syk. Tenker det var bra for for eksempel blodtrykket? Det kalles Egenpleie og er Sunt!
(Vel, for én av mine lesere vil kanskje ikke blodtrykket synke nevneverdig av akkurat dén sangen, men guuud så vakker du var på dansegulvet den kvelden for 23 år siden...)
;-)
OG selv om du lot gubben dra til svigermor selv. Kalles prioritering av arbeidsoppgaver og er fornuftig. Kan også ha vært bra for blodtrykket?
OG selv om du dro en ferdigpizza i dag igjen. Bedre tid til å lytte, glade unger, kanskje fikk dere lagt på bokbind i stedet? Det kalles å bruke tiden rasjonelt.

Og så tenker jeg, som står her på sidelinja og ser dere fosse av gårde:
ER det noen vits i å si noe?
Vil dere bare se meg som en gammel, masete tante? (Det gjorde jeg, men jeg er faktisk ikke såå gammel)
Ser dere bare hva jeg gjorde feil og bagatelliserer deres egen innsats? (Det ville jeg ha gjort. Jeg har faktisk gjort det med hver eneste rehabiliterende medsøster jeg har hatt foran meg, hvis jeg skal være ærlig...)

Noen av dere er på full fart mot Veggen - og det kommer til å gi seg fysiske eller psykiske utslag dere ikke vil like når den tid kommer. For det passer så dårlig med bildet du har av deg selv, nemlig!
Noen av dere vil ha flaks og ikke få den éne ekstra belastningen som blir den berømmelige Dråpen akkurat da det passer som dårligst. (Eller tre ekstra belastninger, en ulykke kommer sjelden alene...) Dere heldige vil få litt ekstra ego-massasje og - kanskje - til og med selv synes at dere er flinke nok. Kanskje havne i ett eller annet livsstilblad, til og med, der dere bedyrer at guud, nei ferdig-aiolii kunne jeg IKKE ha servert og sovet godt etterpå. Eller hva som nå er profilen for bladet...

OG så tenker jeg - når noen da selv ligger i en haug, eller gubben har funnet en ny mens hun selv satt på Facebook, og livet hennes raser sammen eller... : Hvorfor sa jeg ikke noe? Hvorfor prøvde jeg ikke å få henne til å se hva hun holdt på med? Hvorfor måtte hun ta DET vervet også? Akkurat i år?
HVA ER DET EGENTLIG VI SKAL BEVISE? (Eller dere da, jeg har meldt meg ut)
OG FOR HVEM???
Det handler om å velge - og om å velge bort. Ikke minst det siste. Og å stå for valget en gjør. Før helsa velger for deg...

Sakte formstigning

Fremdeles inderlig forkjølet, men i alle fall ute av dynene. Krydder på tilværelsen i dag er en haug med tak-leggere som tramper rundt og dunker meg i hodet. I alle fall kjennes det ut som det er det de gjør. Tok på meg caps og solbriller og fikk reddet unna noen meter av de gamle takrennene. Jobbegutta hadde åpenbart ikke fått beskjed om at jeg skal leke blikkenslager på boden etterpå.
Men akkurat nå var det hyggelig å få pc en liten halvtime så jeg slapp mer formiddagstv.

In-spirer-ende

Fra Hagegals forum må jeg bare få plassert denne lenka over det som kan spises som spirer.
Jeg har ikke testet verken løk eller grønne erter, for eksempel...
Rødbetespirer er veldig dekorative - og gode. Linser har jeg jo i skapet, både grønne og røde.

Blinkesko er el-søppel!

Jeg har brukt deler av sengetilværelsen til å lese boka Grønn og skjønn, som foreløpig har gitt meg to nye kunnskaper.
1. Hvor får jeg tak i de klistrelappene for postkasser mot uadressert reklame?
2. Blinkesko (barnesko som blinker når man hopper) er å betrakte som elektrisk avfall, og skal leveres på samme måte som PCer, mobiltelefoner, skjermer mm.
Boka er klart rettet mot den mer glamorøse delen av kvinnfolkheten, personlig har jeg sjelden grublet på hvor jeg får tak i økologisk korrekt coctailkjole. Men for de som er storforbrukere av sminke, dill og dall, og som ser på seg selv som prinsesser der spart strøm gir samvittighet til et ekstra par lekre sko, er sikkert boka super. Jeg vet hvem Julia Roberts er, men ikke hun norske som er nevnt i samme åndedrag - og jeg skjønner jo at det burde jeg hvis jeg var sexy, kul og motebevisst nok, og shoppet de riktige tingene. Men det er flust av nettlenker til sunnere, bedre og mer miljøvennlige steder å handle, i alle fall.

Andres planer og egne drømmer

Huset ble endelig tomt, så nå orket jeg å stå opp. Jeg er kjempeforkjølet og har sår hals. Arbeidslysten fra under dyna er upåklagelig, helt til jeg står opp, går på badet, og siiiger sammen på dolokket. Yadda. Litt halvhjertet feldenkrais under dyna for ikke å stivne fullstendig er den fysiske utfoldelsen hittil i dag.

Har bladd meg gjennom en barneroms-innredningsbok, om ikke annet. Og duppet før og etter. Et av bildene ledet fantasien ut i hagen - SHOCK!? ;-) og siden har jeg ligget og surret med drømmer og planer for nye og gamle bed.



Turbolotte har planer om Freak-bed til neste år...

Jeg gleder meg allerede, for i motsetning til mine planer og drømmer, har hennes en klar tendens til å bli realiteter i løpet av kort tid. Den variegerte lavateraen hun har funnet minte meg på at de variegerte (spraglete i bladene) blomkarsene jeg fikk frø av i fjor, har overlevd vinteren og spirt på egenhånd i år. De som med nød og neppe overlevde gubben og mammas stadige forsøk på å "få bort de sjuke før utøyet spredde seg" i fjor. Stakkars små. Men sånn er det med øynene som ser.
Jeg skal ha flere blomkarser neste år. Det er en av mine få klare planer. I alle fall den mørke jeg så på Flor og Fjære.

Bursdag

Med kakebakesøs fullstendig utmanøvrert i influensaliknende tilstand, har jeg hatt ansvaret for bursdagskake selv. Mamma tittet på misfosteret av en sjokoladekake og sa, du kan jo kalle den konfektkake...? Heldigvis hadde hun bestilt ferdigbakt bløtkake, og den andre søsteren min bidro med deilige kanelsnurrer - og nok til å fryse unna en bråte attpå til. Snille dama!

Men poden vil neppe huske noen kake uansett, dette ser ut til å bli bursdagen da Norge slo Skottland på Ullevål. I alle fall er det tre null nå i 62. minutt.
Og det ser ut til å gå veien for U21-laget mot Kypros også, og der er jo den lokale helten Stokkelien med.

Lest i sommer

Rimelig grei spennvidde på sommerens lektyre, fra finsk nåtid til Tudortidens England. Som vanlig ispedd noen dryss barnelitteratur.
Jeg har tidligere skrevet om - for meg nyoppdagede - C.J. Sansom. Forrige bok var en rus av en leseropplevelse, så jeg var kjapp til å raske med meg Oppløsning da jeg fant den. Helt annen tidskoloritt, vi er i Cromwells England, men liklukta - og ganske mange andre odører - står ut av sidene. Jeg må lese Rosens navn om igjen for å se hvilken av dem jeg liker best, tror jeg.

Kollektivt selvmord burde kanskje inngitt til like mye liklukt, men var sant og si mest fornøyelig, det dystre temaet til tross. Likte vel Nick Hornby's Fritt fall enda et hakk bedre innen samme tematikk, men god tidtrøyte og godt gjenkjennelig for den som har vært i dét mentale "strøket".
Nå har jeg ikke armer til flere lenker, men på barnefronten har det gått i Charlie og Lola, Karsten og Petra, og Kardemommeby. Vesla har jo ligget i tante Sofies hengekøye i sommer, så den måtte vi ta en ny runde på.
Storebror har reist til Amerika som nybygger med Thorild Torstad Haugers serie om fattiggutten som rømmer fra sveltihæl oppi dalom for å følge drømmen om å bli stor kar i Junaiten. Jeg har jo i alle år prediket for foreldre at man ikke skal slutte å lese høyt før ungene selv er klar for det, og nå må jeg pent leve etter egen lære. For disse bøkene var vanskelige i språket selv om de er så spennende at jeg selv har smuglest til slutten lenge før poden var ferdig selv. Jeg har lest ett kapittel, og så har han lest ett. Vi har lest stille sammen, i armkroken, og så har han lest for seg selv. Han synes jo de har vært spennende da, men vi tar et års pause nå etter bok to. Må bare innse at jeg bommet på alderen og modenheten.
Nå vil han ha faktastoff. Jeg brukte vel en halvtime i fagavdelingen før jeg fant noe som ser ut til å fungere. Gammelt som haugene, men likevel: Vi var med-seriens Pearl Harbor-bok. Vi har nemlig sett noen 2. verdenskrig-program på HistoryChannel i sommer, og der var det særlig et flyprogram som slo an. Og jeg vet jo at det er store typer og raskt lest i den serien, noe som er et stort pluss for å tro på egen leseferdighet igjen. Litt skeptisk til det ultra-pro-amerikanske tilsnittet (små, stygge japanere er liksom ikke det jeg ønsker ungen skal ha som syn på et folk, men nå som jeg har lest boka selv, kan jeg i alle fall ta det opp med ham... Og at jenta i boka ble fungerende sykepleier er jo også til å få en fornuftig prat om. Historien er nå en gang ikke det mest politisk korrekte vi kan referere til.)
Samtidig håper jeg at han finner flere i serien når han står surmulende (ingen illusjoner, kjenner typen...) i en krok på skolebiblioteket til høsten. Husker jeg leste Nautilus flere ganger, og lurte fælt på hvorfor det var bok om Byrd og Sydpolen i stedet for Amundsen. Akk ja.

Fant forresten en Norges-historie-serie som jeg håper jeg kan få sneket ham interessert i etterhvert. Må bare lodde stemningen litt, først. Men han skal få en og en bok, ikke slås i hodet med ett-binds-utgaven jeg har lenket til. Sånt kan jo ta motet fra hvem som helst!

Ellers har jeg fordypet meg i de siste utgavene av Aftenposten Innsikt, som jeg høylytt har ønsket meg abonnement på til bursdagen, nå. Jeg synes det er utrolig mye god og grundig journalistikk der! Og så er de lettere å holde enn bøker.

Og sist men ikke minst har jeg lest bloggene til de jeg følger. Spennende litteratur, det også!

Mengder av marihøner på stranden

Fra familie på Danmarkstur kom det telefon til hus-biologen i dag.
"Det er titusenvis av marihøner på stranden? Er vi vitne til et slags fenomen?"

Og det var de. I tørre år med mye bladlus og etter en mild vinter, vil de danske "mariehøns" opptre i ganske grøssende antall. Her er en video fra dansk TV2 om fenomenet. Tyskland har visst samme problem, så det ut for.

Handle mindre?

På lappen fra Miljøheimevernet var "handle mindre" en av tingene jeg haket av for å ha fokus på. Beste måten å få til det på, er nok å la sherpaen bli igjen hjemme!
I dag har vi travet rundt fra ti til to, og fått unna utrolig mye på shopping og kontor-fronten. Bare vi to voksne i fred og ro, til og med Rockline surra vi bort noen kvarter i. Med en natur-dvd som resultat, og jeg fikk pekt på ting jeg ønsker meg til bursdagen.
Dingel-dangel til verandadøra har stått på ønskelista en stund, innbiller meg at det blir færre insekter når det henger sånt foran?
Diverse matvarer fra en økobutikk. Det er jo nyttig nok, da.
Hobbygreier til veslemor en regnvåt dag, noen i tantegjengen kan regne med hjemmelaget gave snart...
Klær til gubben. Sukk. At noen så slank og langbeint kan ha så shoppevegring på klesfronten, det fatter jeg ikke. Men nå er to par nye dongeribukser på plass.
Med mer. Med mye mer...

Jeg trodde jeg var flink

Så har man miljøsyndet igjen.
Jeg tenkte som så, at voksduk vil gi mye mindre vasking og bruk av vaskepulver. Praktisk og lettstelt er det også. Men hva leser jeg? Voksduker kan inneholde ftalater! Nå er jo ikke mine unger så små at de spiser på duken lenger, men jeg blir så oppgitt over at man skal være nødt til å se dama på Hansen og Co (ikke noe billigskvip, nei...) dypt inn i øynene når man kjøper - anything - og spørre: ER det ftalater i denne? KAN denne servietten komposteres eller er fargene giftige? (La merke til flammefargen her en kveld jeg satt ved en hyggelig bålpanne oppi lia og noen hev innpå en farget serviett. DA ble jeg skeptisk til servietter...)
Så får vi håpe at vi er så sammenvevd med EU at det som står om lotion annet sted på sida jeg lenket til, gjør at det er trygt for oss EØSere også.

Mer fuchsia enn roser

Da var Rose- og Fuchsia-dagen over. Stakkars rose-damene var nok mer enn litt redusert pga storm og generelt dårlig sommer, men fuchsia-folket hadde åpenbart ikke lidd noen nød. Et par pellis skulle jeg tatt med fra salgsstand, men jeg behersket meg og angrer allerede. Rosa stjernepellis, men hva søtten het den? Og en med sarte små rosa, som jeg var HELT sikker på at jeg skulle huske navnet på. Yadda...

Møtte såvidt Ellea og Charlotte, samt en kollega jeg er så glad, i men snaut nok fikk snakket med.

Pappa kjørte oss tre generasjoner blomsterglade damer, og det er alltid hyggelig når han orker sånt. Men samtidig blir jeg engstelig for at Vesle-Rosa skal slite ham fullstendig ut. Hun snurrer ham jo rundt lillefingeren med et enkelt blikk... Det var god uttelling for henne på is, kake OG brus-fronten. Og ved loddene greide hun - eller var det min far? å sjarmere seg til en gevinst (det hadde vært billigere å kjøpe, men han liker å la ungene kjøpe lodd). First Lady, ser ut til å kunne stammes opp, men det spørs om jeg får lov...

;-)

Å pliise alle

Jeg og enkelte av de hagegale snakket om å få med seg Rose-og fuchsia-treff som er 2. august på Gimle Gård og Agder naturmuseum. Og jeg tenkte at det blir fint. Så kom jeg til å tenke på at mamman min en gang omtalte dette som en tradisjon vi hadde, og da tenkte jeg at jeg fikk bakke ut i forhold til de gale.
Men så skulle mamma ha gjester...
- men så kommer de seinere...
Nå drar jeg med mamma og veslemor her i huset, og håper jeg ser noen av de Gale på stand - eller når de har tatt stand ;-)

Ellea har lagt ut bilde av en spesielt lekker klematis i dag... Clematis florida Sieboldii er bare en drøm... og hos Bakker sier de at den kan ta sone 2!