Brokkoli i fin form

I dag har jeg sett til Early white sprouting broccoli ute på verandaen. De står i to store sinkpotter fra Biltema og strutter. Nydelig, søt smak. Måtte jo prøve...
Og hvorfor var man i det hele tatt på verandaen? Jo, fordi min kjære, 3 år gamle basilikum omsider ble stedt til hvile, sammen med avleggeren dens fra i fjor, en rosmarin, en pellis som ikke likte å komme inn, og "fin blomst" (som er en überskjønn hibisk-aktig sak, HÅPER jeg har mer frø av den!).
Trist med basilikumen, den var så stor at vi lagde pesto til hele familien bare ved å stusse den. Men jeg har frø! Kanskje ikke fra akkurat den, men ganske sikker på at det finnes basilikumfrø i dypet av frøkassa et sted. Resten går mer i kategorien "ledig plass, nye muligheter"!

Neste gang jeg våger meg ut, skal det beskjæres drue. Om jeg ikke bare bestemmer at den er så dekorativ at den får lov å slynge seg rundt verandarekkverket i fri dressur? 

Hjemmealenefest for mor og frøkassa! :-D

Oh, lykke! Min elskede har fremdeles noen timer kjøring foran seg, stakkar, snuppa kommer neppe hjem før hun må, guttungen har overnattet borte, og her er jeg:
Kaffe, internett, en flyttekasse med frø i tvilsomt system...

Første punkt er spørsmålet om ertene. De jeg fant til tørk på en skål mellom fryseren og veggen da jeg juleryddet kjøkkenet. Matucana blomsterert eller Carouby de Maussane sukkerert? Til alt hell var det en haug med navnepinner øverst i kassa, og der er det en ganske utvisket, men fremdeles lesbar pinne med ordet Carouby på. Fant frøpose med Carouby også, så da satser jeg på at det er matnyttig. Fin til stir-fry og salat, står det. Har dyrket litt blomstererter fordi det er mammas favoritt, og har hatt alvorlige planer om å skaffe Matucana pga duften, men trodde egentlig ikke jeg hadde fått ut fingeren til det. Finner ikke noe fornuftig om Matucana her på bloggen, bare kanskje'er.

Hvor giftig er eventuelt blomstererter, tro?  Belgene var ikke hårete, så jeg nærmer meg sikker på sukkerert. Men skal få en eller annen til å sikre det, skal ikke ha lathyrisme her!

Så har vi den kjekke posen med påskriften "Ridderspore? evt. Kirgisløk?" Her tror jeg det enkleste er å sette en spireprøve. Det er frø nok, for å si det slik. Ser det ut som og lukter løk, er det nok løk. Riddersporer vil ha to frøblad. Posen er ikke ny, og har irritert meg en stund, så nå vil jeg ha den av veien.

Jeg har en egen bytte-eske i kassa mi. Da jeg nettopp åpnet den, fikk jeg lett panikk. For det første har jeg glemt å sende frø til ei venninne. For det andre har jeg glemt Stephen og grønnsaksklubb-rapportering. For det tredje fant jeg en pose hablitziafrø, og det VET jeg at jeg lovte bort den siste av. Nå sitter kanskje en eller annen og har ikke fått frøene? Har jeg sendt "de tre andre frøpakkene du bad om, men ikke Hablitzia" til deg, så si i fra! Uff, dette var pinlig. Nå må jeg jobbe litt seriøst her! Mer kaffe!

Hvitløkene fra i sommer

Med gubben ute i samfunnsnyttig ærend hele natta, (natteravn), og gårsdagens julebord fremdeles litt i kroppen, har jeg en svært rolig kveld nå som minstemor har lagt seg. Og da oppdaget jeg at jeg ikke kan finne noe i bloggen om hvitløkene, som var en stor glede i sommer?

De ble kjøpt som ordentlige settehvitløk hos Solhatt i fjor høst, og satt etter alle kunstens regler.

Etter en nervepirrende vinter, der de både spirte og snødde ned, begynte de å vokse så det holdt!
Underveis høstet jeg av bladene til "klippegrønt".

Dette er fangsten. Noe ble tatt av til setteløk, og så lagde jeg en hvitløksflette av resten. Det er visstnok en helt feil måte å oppbevare dem på, men den gjør meg glad der den henger!

Spennende blogg!

Jeg har surret rundt på diverse Facebook-sider denne kvelden, og fra Radix Root Crops via Edible Plant Propagation fant jeg bloggen The Veggie Patch Re-imagined
Den tilhører Ottawa gardener, et navn jeg har sett flere steder innen  spiselig-i-hagen-verdenen. Den kommer nok til å legges i følge-lista mi!
:-)
Med en halv meter snø i vente, er det godt med grønne sider å drømme på!

Summary in English: I am really happy to have found these sites tonight, it is good to have green pages to dream over. We are expecting heaps of snow tomorrow.

Barbie klar til nyttår

Litt utenom mine vanlige sysler?

Jepp, men nå er Barbie klar for nyttårsfest, etter at storebrors gamle speedo og en t-skjorteblonderest har gått opp i en ny forening og blitt strapless, smal kjole.

Skal ikke påstå at badebuksestretch er det letteste for en amatør som jeg, men dokkemammaen er fornøyd. Og det er jo hovedsaken.

Symaskina mi er forresten arvet fra mormor. Sist den var til reparasjon, fikk jeg vite at "dette er jo en Rolls Royce, de lager dem ikke slik lenger. Bare antall lakk-lag..." Damen bak disken var full av respekt, og strøk den kjærlig. Den fortjener antakelig noe mer enn at jeg syr rett og siksak. Sømkurset fra mormor ligger ved i kofferten, og vitner om at både knapphull og engelsk søm skal kunne trylles fram. Og border av ymse slag. Men for meg maner maskina først og fremst fram den trygge lukten av mormor.

I frø

Siste året har jeg vært med i Planteklubben for Grønnsaker / Norwegian Seed Savers.  Jeg er ikke spesielt god på grønnsaker, men litt over middels hekta på frø, må jeg vel bare innrømme. Jeg samler dem omtrent som andre samler på glansbilder...
Siden høsten ikke ble helt som planlagt (når man innbiller seg at helse kan planlegges???) har frøene egentlig vært eneste hagerelaterte oppgave jeg har prioritert. For når man har satt opp at man kan sende folk frø, så forplikter det jo. Og her om dagen ble jeg litt betuttet, for den siste som bad om frø, hadde jeg ikke nok til! Jeg har gått tom for prærieløk! Jeg som er så glad i nettopp denne vakre løken, og benytter enhver anledning til å promotere den. Og plukke frø... Hun fikk noen andre frø til trøst, da - selv om jeg ikke aner om pluss-frøene vil falle i smak. Men med litt flaks er det kanskje andre frøsamlere rundt henne, og da kan hun jo bytte dem bort igjen med noe hun har mer lyst på.

Ellers er jeg godt fornøyd med at min kjære har sendt av gårde en egen frøbestilling, selv om det var litt rart å få frø i posten som ikke var til meg... 

Den store FåUnnaAltDagen

Idag har det vært praktfullt vær. Frost i natt gjorde at et par prosjekter ble mer presserende enn andre i hagen, aller viktigst var det å få tømt leirpotter som ikke er av det frostsikre slaget. Min kjære lempet inn en del pellis allerede for et par dager siden, og de som ikke var inne er i kompostbingen nå. Enkelt og greit. Har man ikke lagringsplass, så er det sånn det må bli. Men det gjør litt vondt, det innrømmer jeg.

Kveldens underholdning etter at frk Skal Vi Danse-glad har lagt seg, vil bestå av pottevask. Og pottevask. Når jeg en gang i framtiden har fått ordentlig skikk på denne hagen, skal det være flere velorganiserte bed og færre potter. Men da må jeg slutte å putte alt som brekker av (stiklinger) eller lukes bort (rennere), ned i nye potter... ;-)

Det er meldt fint vær i morgen også, og da skal jeg komme meg ut litt tidligere. I dag bar huset preg av at det hadde vært for mye å gjøre for den som har vært frisk, særlig kjøkken og vaskerom ropte høyt.
Så det var langt på dag før hagen kunne prioriteres.

Men med litt bestikkelser til barna i morgen, tenker jeg vi kan si at det er klart for den første snøen i løpet av i morgen ettermiddag. Den må gjerne holde seg unna lenger, men da er det i alle fall mulig å måke uten å se ei potte fly avgårde sammen med den store snøklumpen man kaster over gjerdet...

Fortsatt god helg, folkens!

Primula, kinasøte og fioler

Mens ryggen var vrang, var husbond snill, og plantet to Primula Miss Indigo og to Primula Quakers Bonnet for meg. Kjøpt på staudesalg sammen med høstens STORE glede: 6 kinasøter.
Plantelappene har ligget og slengt i halvannen måned uten at jeg har husket å få dem inn i bloggs form. Enda så underskjønne de er.
Enda et vakkert ansikt er Viola hederacea, som ble kjøpt til Veslemors fe-arrangement tidlig i sommer, og som nå er tatt inn i potte for vinteren. Den satte åpenbart mer pris på norsk sommer enn den gjør på stuetemperatur, så jeg er spent på om jeg berger den fram til våren. Men håper inderlig, for den har blomstret godt i hele sommer og har jammen en og annen blomst fremdeles!

Litt om senn

Det skjer ikke allverdens på noen front for tida, og i hagen er det tømming av potter med tilhørende pottevask som har øverste og eneste prioritering med denne utidige ryggen høsten presenterte meg for.

Vel, ikke helt - jeg plukker jo litt frø, og følte meg veldig rik da jeg og gubben fant spansk kjørvel-frø på Myren her om dagen. Etter intens innsats på husarbeidsfronten fant vi ut at vi fortjente lunsj i det fri sist jeg hadde fridag, og dermed pakket vi matpakker, ullteppe og soppkurv. Nå var ikke Myren gård et sted hvor det fosset av sopp - sant og si var det heller magert... Men landskapet under de store trærne er så utrolig deilig - og osteskivene smakte fantastisk sammen med utsikt til Blindleia og dykkende skarv i sola. Virkelig vitamininnsprøytning!

På hjemmebane blir det bra med frø på persillefronten, og jeg har høstet blomsterert (kanskje matucana - i alle fall noe tofarget) og blomkarse. OG - ikke å forglemme - hablitzia. Siden jeg er med i en egen Facebook-gruppe for Hablitzia tamnoides, føler jeg meg litt forpliktet til å få plukket frø på disse.
Jeg håper å få overvintret en georgineknoll fra en venninnes mor; en navnløs, rosa kaktusgeorgine - den har vært vakker og trofast selv i denne våte sommeren. Kan den bo i kjøleskapet? Papirpose med sand? Forslag mottas med takk! (Har ingen frostfri kjeller).

Hagenekt

Ja, tenk. Hagenekt.
!
Den ellers så fornuftige kiropraktoren - som har gjort underverker - har gitt meg hagenekt. Skulle tro han så på meg at jeg ikke var typen til å flagre rundt i blondegevanter og plukke buketter, men hadde et bedre lag med greip og andre vektstangprinsippkrevende redskap. Hmpf.

Kanskje jeg skulle gå ut og faktisk plukke en bukett? Hvis jeg lover å verken røre greip, spade, trillebår eller motorsag? Men blonder blir det ikke noe av, det sier jeg bare.

Virketrang og virring

Mens ryggsmertene har nådd høyder jeg ikke visste var mulige, og medisin-inntaket er mildest talt litt over det vante, går jeg her i en salig blanding av ekstrem virketrang og bare surr. Jeg var jo på et usannsynlig spennende matplanteforedrag på onsdag, og har lyst til å storme ut i hagen og ordne opp - handle inn, grave opp, mure, så frø og virkelig ta grep.
Jeg vil ha strutseving og udo, harerug og minikiwi, engsmelle og dunkjevle med tilhørende dam. (!)Marokkansk mynte og merian (det siste er et ønske fra min bedre halvdel som av og til stikker hodet opp av kokebøkene sine...) Og - og - og-

Men jeg er jo slett ikke i kjørbar stand - holdt faktisk på å ramle ned trappa der jeg fomlet rundt med krykkene tidligere i dag. Og ikke klarer jeg å reise meg uten grundig planlegging  - så virketrangen begrenser seg jo ganske av seg selv, heldigvis. Bøye seg er fullstendig uaktuelt.

Dagens reelle eskapader har bestått i å smake på to ulike chili, som var skuffende milde i rå tilstand, men som svingte adskillig mer i en wokket blanding med gul squash, noen brokkoliblader og oppkuttede stilker, og altså chili. En vanlig "butikk"-chili, og en mørkebrun ancho poblano. Gudsjelov at gubben kom hjem og puttet i oss litt mat...

tilfriskning og nye erfaringer

En av taggene i bloggen min heter "tilfriskning". Den er omhyggelig valgt med en positiv klang, fordi jeg har hatt, og har, et klart fokus på å bli friskere. 

Det siste året har jeg hatt et greit grep om helsa, samlet sett. Jeg har hatt vondt i ryggen, men visst å håndtere det. Jeg har hatt runder med armene, men det har også vært til å leve med. Jeg rygger ned bakker når knærne krangler, og har i det hele tatt løsninger og ikke unnskyldninger på det meste.Jeg har hatt et klart fokus på trening, på bevegelse, og på relativt sunn mat. Jeg har lært av naprapaten, den psykomotoriske fysioterapeuten og Feldenkraislæreren min. Jeg har benyttet meg av Qi Gong-kunnskap fra tidligere i livet.
Og jeg har vært svært forsiktig med smertestillende, etter at paracet-hodepine var et av de mest fremtredende problemene da jeg ble syk i 2008.

Helt til natt til tordag. Jeg kom hjem fra foredrag onsdag kveld, og gikk i seng fordi ryggen kranglet. Etterhvert var den såpass vond at jeg fant meg en pinex forte - og sovnet rimelig raskt på den. Etter nøyaktig seks timer bråvåknet jeg av en hemningsløs smerte i bekkenpartiet, eller fra ribbbeina ned til øverst på lårene. Vondere enn veer, vondere enn gallestein. Men i samme type anfall. Husk å puste! Jeg kom meg ikke opp i sittende, fikk ikke tatt mer smertestillende. Enden på visa var at to ambulansefolk kom og dyttet i med Vival og en stikkpille med morfin. Siden har gubben hatt hånd om medisinering av mor, og selv går jeg rundt og er rimelig ubrukelig. Men i dag GÅR jeg i alle fall... for det meste uten krykker, til og med.
Men tilfriskning - det kan det vel neppe tagges som.
:-(

Klar for foredrag!

I morgen skal jeg en tur til Grimstad sammen med min kjære. Vi skal på foredrag om flerårige matplanter, og jeg gleder meg skikkelig! Det har vært mye fram og tilbake med barnevakt-trøbbel og andre logistikk-problemer, men nå håper og tror vi at vi har funnet en grei løsning. Jeg skal huske notatbok, og se om ikke jeg kan få laget en bloggpost i etterkant!

Jeg er sørgelig i bakleksa med hageblogging, og sant og si også med hagen. Skulle ut og plukke blomstererter i tusmørket i sted, men fant bare masse belger. Noen STORE, så her har nok utålmodigheten med spiring lurt meg til å putte sukkererter i blomsterertene eller omvendt. Med litt flaks kan jeg få tatt litt hage i morgen formiddag. Men da må ryggen min bli litt bedre. Den har vært helt på trynet de siste par dagene. Qi Gong og turgåing til tross.

Mor og motorsaga

I vinter en gang kjøpte jeg meg ny motorsag. Med startknapp, siden jeg ikke klarer å dra sånne startsnorer raskt. For å være helt nøyaktig, var det en Bosch AKE 30 Li. Men så er det bare det, at jeg har vært helt vettskremt for motorsager, og jeg har virkelig grudd meg til å bruke den. Men det er mye som skal sages her i hagen - og helst det vi selv ønsker å felle, når vi selv kan få ryddet det unna. Nå i år har det ligget en haug eikestammer i det største bedet, etter at naboene var på farten for å få havutsikt. Og den haugen må kappes til ved, selvfølgelig. Økonomien her i huset sier ikke at vi takker nei til ved... I tillegg er det "et par" trær som vi faktisk ønsker å felle, og de er akkurat så tykke at manuell sag er i tyngste laget.
Hver ferie har jeg satt meg som mål at NÅ skal jeg skjerpe meg og få lært meg dette her, og i vinterferien fikk jeg i alle fall montert den. Og ladet batteriet. Men så ble den stående. Og stående. Og det ble vanskeligere og mer skremmende for hver gang jeg tenkte på det.

Men i dag har jeg vært på motorsagskole hos svogeren. Han hadde flere felte trær som skulle kappes opp, og ei tørreik som også skulle tas. Jeg har lagt snitt, festet tau for å forankre, lært å holde riktig, hva jeg gjør når den kiler seg, hva jeg gjør når den bare stopper. Jeg har strammet kjedet, fylt olje og i det hele tatt fått øvd riktig bra. Og felt mitt første tre.

Det var utrolig gøy! Deilig å gjøre arbeid som vistes, og godt å ha fått forklart sikkerhetsregler - og hvorfor. Nå står batteriet til lading - selv om jeg var flatere enn batteriet etter fire timer... Så i morgen håper jeg på lettskyet vær. Men for all del, jeg kan alltids begynne på stokkene i garasjen. På toppen av lykken har jeg fått låne vedkløyve! Vroom, vroom!

Krukkehage

Lillebror har blitt far til nummer to nylig, og balkongarbeidet der i gården har hittil bestått i å flytte visne krukker bort fra verandaen og ut i oppgangen. De har litt annet å henge fingrene i...
Han hørtes oppriktig glad ut da jeg lurte på om jeg skulle ta med pottene og fylle dem. Jeg på min side, jeg koste meg stort:
Spadde opp en tue gressløk, noen røtter flatbladet persille, fant en ferdig potte med bergmynte - eller kanskje skikkelig oregano. Den har ikke blomstret enda, og hadde mer smak enn jeg ville forventet fra bergmynten. Tittet litt på et par pelliser, men han ønsket seg urter, så da fikk den rosmarinen som har stått ute heller bli med. (Herding og solsviing tiltror jeg ham ikke å holde rede på akkurat nå, så de fra kjøkkenvinduet får han ikke). Nå kan han få til å lage seg urtesmør, det var visst drømmen.

I tillegg var det en plastampel. Den fylte jeg med markjordbær, og "ofret" en tilsvarende jeg hadde hengende. Tenkte de var hakket herdigere enn store jordbær, og så er de så frodige med alle utløperne. Passet på å få med jordbærplanter med flest mulig kart på, så storesøster på 2 1/2 har noe å plukke. Drysset litt langtidsgjødsel her og der, og så tar jeg med den tomaten som har fått minst potte - ikke for å være gjerrig, men balkongen deres er liten og denne potta har ytterpotte uten drenering.Så tørst som tomat er, vil jeg tro den unngår drukning og overlever litt tørke med den kombinasjonen.
Skulle kanskje tatt noe mynte også? Har noen stiklinger av grønnmynte, men det må jo litt til for at det skal virke frodig. Tror jeg i alle fall skal se dem vel rotede før jeg slipper dem over til ham.

Living Zen

I et par uker nå har det ligget en bok på nattbordet mitt; Living Zen, av Michael Paul.
Den ble med hjem fra biblioteket først og fremst på grunn av et bilde fra mosehagene i Kyoto og andre vakre bilder, men etterhvert ble det til at jeg leste boka fra perm til perm. Den er systematisk bygd opp, med alle de ulike aspektene av livsfilosofien for seg, og jeg tror det er første gang at jeg har "skjønt opplegget". Jeg har alltid vært fascinert av både kampsport-retningene og te-seremonier, haiku, ikebana og japanske steinhager, av enkelheten og roen som etterstrebes innenfor denne livsanskuelsen, men det virker lettere uoppnåelig i min hverdag. Der jeg snakker om zen, sier min kjære mindfulness, og vi er vel på samme vei, tross alt.
Men den viktigste læresetningen for meg er at man skal fjerne "clutter", altså rot. Og hver gang jeg begynte å lese i boka, ble jeg inspirert til å rydde enda litt. Ikke at det vises, jeg kan ikke skryte på meg mange blanke, meditativt tomme flater akkurat, men jeg er på vei.
Med mindre rot i hus og hage, blir det kanskje mindre rot i hodet også?

Sareptasennep revisited

Jeg kjøpte en orientalsk kålblanding for noen år siden, og etter dette har jeg hatt nok sareptasennep, for å si det slik. Den er ganske fascinerende, kruttsterk når den er fersk, og grønn og fin og mild etter ett minutt i kokende vann. Bladene blir vanligvis STORE, men i år fikk jeg det som så ut som en god ide i våres, jeg strødde frø rundt jordskokkene. Uten å tenke spesielt mye på at 1, da må man vanne mer, og 2, jordskokk vokser veldig, og tar alt lyset.
Resultatet er at de har startet å blomstre allerede etter noen få, spede blader. En del av disse ble forsøkt høstet i dag, men det var jo et langsommelig arbeid, så jeg tror de skal få lov å stå i fred og sette frø, heller. I følge denne grundige artikkelen fra Havenyt.dk er det bedre å så dem om et par uker, da vil de bli kraftigere. Flott nettsted, forresten, det skal jeg ta en grundig titt på en regnværsdag!
Så får jeg bare hakke og forvelle det jeg har fått i hus akkurat i dag. Det kan gå i en omelett, tenker jeg.
Jeg er rimelig sikker på at det er Red Giant jeg har, og jeg vil gjerne bytte frø om noen har Green Wave!

Hvitløksblader, flatbladet persille og gressløk

Ikke allverdens hageinnsats i dag, men ikke allverdens vær heller, da. Og en VELDIG HYGGELIG avbrytelse midt på for å kjøpe gave til mitt nyfødte tantebarn - og en større gave til storesøsteren på 2 1/2.
:-)
Det blir aldri selvfølgelig at en fødsel går bra, og jeg er glad og lettet over at mor og barn har kommet gjennom. Kanskje vet man mer om sånt når man jobber på sykehus. Og er mer takknemlig?

Men det som ble gjort i hagen, var å høste hvitløksblader, mer persille og mer gressløk. Vi har tenkt å se hvor langt vi kan holde oss selvberget på løk nå i sommer og høst. Persillen har kommet i plastpose slik at den er lett å knuse i frosset tilstand, hvitløk og gressløk er klipt opp i passe "omelett-strø-størrelse". Smågodtbokser passer fint til å fryse unna slikt, siden lokkene er gjennomsiktige.
Neste løkhøstingsprosjekt er prærieløk. Men der blir det kun fersk-konsum. Spent på smaken, jeg har hatt dem i mange år, men ikke spist av dem før.
Og en siste sak om løk: Noen små, mørkrosa, kanskje Allium Oreophilum, ble forsiktig smakt på her om dagen. En blomst, med en tanke om at ingen allium er farlig i små mengder. Den var veldig god, så litt av kvelden må jeg nok ha i Cornucopia, matplantebibelen. Den honning/løksmaken vil gjøre seg godt i en salat, men da vil jeg være sikker på at den er god for konsum!
;-)

Noen lukede revebjeller fikk flytte opp i toppen av skråninga, der gidder jeg ikke å satse på at alt skal være spiselig. Humlene må få sitt, de også! Og akkurat nå er jo revebjellene så vakre at det er vanskelig å se for seg at de vil drysse millioner av frø nedover skråninga allerede om et par-tre uker. Akkurat nå er humlene og jeg enige om at deiligere blomst finnes ikke. Men i nåhøyde for små besøkende, der får de ikke vokse. EN telefon til Giftinformasjonssentralen holder. Om det aldri så mye er tolv år siden, sitter den skrekken i meg. Da pjokken kom inn med en halv revebjelleblomst, og jeg ble bedt om å fremkalle brekninger på ham. (Etter litt så jeg at kanten rundt "hullet" var brun, og dermed ikke nylig spist på. Fremdeles på telefonen med de kyndige, ble jeg spurt ut nøye, og så fikk jeg lov å la være.)

Helt til sist fant jeg ut hvor squashplantene skal få stå - de kom en smule forsinket i jord her inne og er klare for utplanting nåførst. En av de gamle sinkbaljene har sprukket i bunnen, og har dermed god nok drenering. I alle fall når den får leca også. Men da kom jeg plutselig på at vi skulle på kino om kort tid, og borte var hage-roen. Og ungen som skulle se Istid 4 var også borte, forsåvidt, men det er en annen historie...

Japansk sodaurt

Det kan neppe bli noen stor avling når jeg er såååå sent ute med å så, men i dag kom omsider frø av japansk sodaurt i jord. Den fikk stå oppe på verandaen, siden den skulle like å ha det varmt.
Jeg sådde litt tettere enn oppgitt på pakka, så kan jeg luke smaksprøver etterhvert. :-)

Ellers er vi omsider ferdige med husmaling, og i dag kom trappe-pellisene på plass. Jeg er fremdeles godt fornøyd med alle de utrendy, blå pottene mine. De matcher laksefargen på favorittpellisene alldeles utmerket i år også!
Ellers rakk jeg bare en rydderunde før regnværet som er meldt. Helga går med til familiesysler, så hage blir det neppe før tidligst søndag ettermiddag igjen.

Min kjære hadde fått lempet ut enda et par tomater mens jeg var på jobb, så nå er det ikke flere plast-drivhus igjen. Men tomt for tomatplanter inne er det ikke. Jeg gav bort et par her om dagen, har ikke hatt så lyst til å gi bort siden de fikk noe utøy ganske tidlig, men nå ser jo plantene ellers fornøyde ut, så nå tenkte jeg det var greit nok. De som står igjen nå, tror jeg havner i et blomsterbed. Har ikke store nok potteskjulere inne, og gidder ikke vanne morgen og kveld slik jeg gjør nå...

Chili Cheyenne har fått en skikkelig solgul og flott frukt! Og en som foreløpig er grønn. Har skrekkelig lyst til å høste den gule og smake. Medium styrke, sies det. Det holder nok lenge for meg. "Mennene mine" er litt barskere.
:-)

Granskudd

Da jeg var nygravid en advent for lenge siden, hadde jeg ubendig lyst til å gå på granbarslang hos juletreselgeren. Det var kanskje ikke så dumt, for det er C-vitaminer i granskudd. Nå i kveld tester jeg ut å koke granskudd-sirup. Det var litt dårlig planlagt, så det blir ikke akkurat mengder av produktet. Men som det står i alle oppskriftene som kan googles, det lukter veldig overraskende.
granskuddene jeg har sett bilder av, er nok nyere og tettere enn de jeg fant i dag, men når jeg nå ikke har fått ut fingeren før, så får det bare bli sånn i år. Testing, testing...
Lurer på hva de søtet med før sukker kom til landet?

Samplanting

I bloggen Grønn og skjønn, fant jeg et gammelt innlegg om samplanting som var midt i blinken nå. Jeg har hatt mesteparten av årets tomatsjau, men står her med to hjemløse planter og en siste murerbalje - som allerede er opptatt av stikkløkene fra i vår. Nå luker jeg løkene som er der tomatene må få hullet sitt, og lar resten av løkene stå.
I tillegg innbiller jeg meg at det ligger noen stilksellerifrø og slenger, de kan få bo i de andre trauene - tomatene er ganske glisne nederst i år.
Kjempespent på løkene, ungene har jo mobbet meg for litt stusselige resultater tidligere år... LOL!

Arbeidsdag i hagen

I dag har jeg avspasert, og tilbragt dagen i hagen. Jeg har fylt opp to etasjer pallekarm, fikk to lange av mannen til en venninne. Dermed er en kompostbinge og diverse sekker halvråttent ugress tømt. Oppi karmen kom det to gresskar Blue Hubbard, der hannblomstene allerede stod sprekkeferdige inne i stua. Et frøbånd med sar, og rødbladet mitsuba kom også oppi. Og to blomkål, og noen halvspiste ringblomstspirer. Men de sistnevnte har bare midlertidig asyl til de blir noe å se på. Da skal de få egen potte ett eller annet sted.
Målet med dagens innsats var å få tømt overlys-stativet inne, slik at tomatplantene kan flytte UT. Da trengs nemlig stativet til å holde plasttelt. Det skal bli fint å få til å slippe ned persienner i stua igjen, for å si det sånn. Tomatene er fullstendig forvokste. Og inni dem er det filtret inn ymse chili og paprika. Vi må definitivt være to for å løse flokene.

Jeg klarte å tømme brettet - men nå er det til gjengjeld potter på stuebordet. Plutselig "låste" kneet seg, så nå sitter jeg her og surmuler med varmepakning både her og der. Ryggen syntes jo heller ikke at full dag i hagen var tingen - spesielt ikke med innlagt rask gange på asfalt og busstur med en skikkelig rykk-og-napp-sjåfør. (Lang historie...)
I morgen ettermiddag kan kanskje tomatene komme seg ut og stuebordet bli tomt, det også? For da er sikkert kneet bra igjen. Det er jo sjelden at det varer mer enn noen timer, heldigvis.

Pericallis Senetti

Nå har jeg hatt "må ha"-feber igjen. Denne gangen på grunn av en utrolig blå blomst. Jeg så den første gang på det lokale hagesenteret for noen uker siden, og har hatt tre runder innom der jeg har vurdert å ta den med. Men så var den litt dyr, og så måtte jeg være litt fornuftig, og så allierte jeg meg til slutt med mann og veslesnupp, og da først ble det handel. Men så var det plutselig diskusjon likevel, for det var jo en lilla variant også, og en hvit med blå tupper. Og det var ingen enighet i familien om hvilken som var vakrest.
Vi endte med to blå og en med blå tupper - det viste seg at de blå var mindre og billigere. Heldigvis for meg...
Neste gang skal jeg bare akseptere at må man, så må man. Det blir billigere at jeg faller for en plante og tar den med, enn at vi alle tre skal vurdere, synse og få viljen vår.
:-)
Og sånn forøvrig er det en trykkfeil ett eller annet sted. På navnelappen står det "senneti", mens Google ivrer for "senetti", som også er et registrert varemerke. Cineraria er også et navn som brukes, ser jeg.

Hvilen

Dvel ikke ved steinen,
vent ikke på meg ved vannet.

Ikke vis dem skallet. Jeg er jo ikke der!

Vis dem glimtet i øynene mine
Vis dem styrken i viljen min
Vis dem at jeg elsket, at jeg drømte, at jeg ville, kunne!
Vis dem alt dette...

...og jeg skal vise meg.

Når sinnet en dag viker for sorgen som en dag viker for tanken på liljene og spurvene
og denne siste tanken kan bringe fred og ikke trass i deg;
Da kommer jeg
og hviler i din kjærlighet.

Som et barn i armene dine igjen, slik skal jeg hvile hos Gud, og kjærligheten skal seire.
Din kjærlighet til din Gud.

For størst av alt er kjærligheten.

Å snuble i sine egne blogg-poster :-}

I dag har jeg vært på IKEA - sammen med svært mange andre i møkkaværet, og planen min nå var å blogge litt om fangsten. For endelig fant jeg akkurat passe store vannkanner, og fine, så jeg kjøpte tre stk. som skal stå sammen med hawaiirosene og ha lunkent vann i seg. Og blabla, skulle jeg skrive, om alt det kjekke og greie.
Men så var jeg innom statistikken for bloggen min, og da oppdaget jeg tilfeldigvis at noen har lest at jeg for et par år siden spurte om blogging er miljøfiendtlig...
Så nå sitter jeg lett beskjemmet med de store fine papirposene mine, fulle av kjekke greier som jeg greide meg uten i går, og sikkert ville greid meg uten i morgen også.
Papirposene er veldig fine når man luker, da. Pleier å sette et par papirposer nederst i den organiske dunken, så blir den ikke så ekkel. Men det blir en litt hul unnskyldning for å shoppe, at man liker posen, liksom?
;-)

I Feldenkrais-tenkningen er det en formulering om at for å kunne endre seg, må man først bli bevisst om at det er et behov for endring. I mitt tilfelle må tydeligvis dette gjenoppdages gang på gang. Omtrent som dette her med hva man unner seg; god helse på sikt eller sjokolade nå med en gang...

Forsinket, men i full sving

Selv om vi fikk folk til å ta husmalinga, har verandaen vært "vår". Og først og fremst podens, han skal tjene penger til PC. Nå har vi kommet så langt at vi har fått på plass de store sinkstativene i nabo-enden, og neste skritt er drivhus-stativet i motsatt ende. Men da må jeg først få tømt det, det står fremdeles inne med overlys. I dag ruslet en malabarspinat, tre paprika og tre solsikker ut. Men det må en del løk UT av pene potter for å få hibiscus-aktige småplanter NED i de samme pottene. Og da må jeg ha et sted til alle løkene. Det var mange nye småløk på gang under noen tulipaner jeg bare skulle røske bort i dag... Og så er det Medusa-chiliene, som foreløpig har EN lys, gulgrønn chili stikkende opp fordelt på fire små planter, og ikke er spesielt slående lik sin navnesøster. Et par blomkål har heller ikke kommet seg ut.

Jeg går og skuler på tomatene som skal flyttes ut av vinduskarmene. De er opp mot halvannen meter høye, og ganske sammenvokste attpå! I morgen, kanskje. Eller til helga?
;-)
Squashfrøene kom i jord først i dag, men jeg har noen gresskarplanter som har rukket å komme med hannblomster før de har kommet ut. Det har vært stige der pallekarmen deres skal stå...

Men på den gode siden: Jeg har fått ferdig veggpottene ved inngangsdøra, med surfinia i rødlilla, riktig knall mot det sommergule huset. Jeg har fått bundet opp begge jackmaniiene, og habliziaen har fått klatretråd. Vesla har båret pelliskrukker opp og plassert dem pent på hyllene nede på sink-stativene, og jeg har plantet jordbær i overetasjen. Men i år planter jeg alt i sekker, for i fjor tørket det skrekkelig fort ut. Ipomoea har kommet ut og fått klatrestativ. Gleder meg til dem, det er en ny, stripete type.

Verandadørene fikk festekroker i dag, og det var nå nesten det beste av alt, det blir VARMT inne når sola står på!

Og så har jeg plukket en bukett hvite roser og plassert sammen med akeleiene, der en stige hadde vært noe brutal. Nå ser det forbausende gjennomtenkt ut! En hel gjennomtenkt kvadratmeter i en ellers "noe" ustrukturert hage. Ja, ja. Vi er bare i begynnelsen av juni!

Hibiscus

I går var min kjære med på Plantasjen. Det ble mye dyrere enn om jeg hadde vært der alene, for å si det pent. Men i tillegg til et startsett i vanningsanleggenes verden, ble det med tre hawaiiroser, eller hibiscus.
Da jeg bodde i Sydens land, var hawaiirosehekken "min" et yndet meditasjonsobjekt. Den var kanskje 6 meter lang, og flesteparten av buskene var rødblomstret. Noen store blomster, andre små. Så var det et par lysegule innimellom, en med burgunder svelg, og en med mørkere gult svelg. En busk hadde ferskenoransje blomster. Den var også underdeilig. Men hvilken var finest? Det kunne jeg sitte og fundere på gjennom hele kaffekoppen og litt til. Hver dag måtte det feies under den for at ikke kakerlakkene skulle trives i rusket av visne blomster, men den jobben var det lett å tilgi, for å si det sånn. Og i muren under hekken bodde en firfisle med blå hale. Stedegen for øya.
Mmmmm. Mimre.

Snart er verandaen ferdig malt, og da skal jeg ha en "Syden-krok".

Styrkende teer for planter og annet nyttig

I siste nummer av "Sopp og nyttevekster" er det henvist til Anne Mette Olesens hjemmeside, der jeg fant et eget avsnitt om ikke bare brennesleuttrekk, men en hel bukett andre plantestyrkende teer.
Spesielt ble jeg glad for å se at det finnes bot for det jeg håper er dansk for stråleflekk. Bladflæksyge?

Egentlig lot jeg meg lokke inn av temaet Grøn fæstmad, (fanen Opskrifter), men plantene skal jo også ha sitt!
:-)

Blomsterglede hos ulike generasjoner

I dag har jeg vært slem. Jeg har luket løvetann, og de jeg ikke har hatt krefter til å luke, har jeg klippet bort. Mens veslemor er på stranda. Hun ELSKER nemlig løvetann, de er vakre blomster, og kjempemorsomme å blåse frø av. Jeg ser det med vakker, men naboen vegg i vegg har gått i flere dager med løvetannopptaker på sin plen, så bustehodene mine går nå i dunken. Helst altså FØR de rekker å bli "gamle menner".

Tung av sorg

Det har vært en del dødsfall i bekjentskapskretsen min i det siste. Noen uventede, men ikke urimelige, og noen av varianten "mett av dage". Sorg og minner kommer uansett, og enten tenker man at det er for tidlig, eller at det var godt han fikk slippe nå.
Men dette siste i forgårs har satt seg helt inn i margen på meg. At et friskt og sterkt menneske i begynnelsen av 20-årene bare skal bli borte, det er uendelig meningsløst. Hver gang morshjertet mitt har banket litt ekstra det siste døgnet, har det knytt seg i magen i neste øyeblikk. For det er så skjørt, dette livet.

Når livet ikke er for amatører

Noen ganger har man livet tett innpå, og synes det blir litt i overkant mye styr. Slik jeg trodde jeg har hatt i dag med unger på besøk hos begge mine, da naboene oppå haugen bestemte at NÅ skulle det felles trær. Mine trær.
Jeg har varslet at jeg selv har tenkt å ta dem, og hvordan. Men de kom mannssterke og med motorsag. Så da ble det trefelling. De felte, og jeg holdt igjen. De vil ha sjøutsikt fra toppen sin, jeg vil ha minst mulig innsyn fra dem. Så jeg vil ha litt høyde stående igjen. Litt for mye, synes de.

Særlig konene, som står og snakker sånn passe halvhøyt sånn at jeg skal høre det at "hun må jo forstå...bla bla bla." Jeg har få problemer med å diskutere konkret høyde, konkrete trær og hva slags gjerde kan være greit for begge parter. Men sånn kjerringkjadring, halvkvedede viser som liksom ikke er myntet på meg, det sliter jeg med. Da går jeg rett og slett i vranglås. For de har faktisk GOD utsikt til mesteparten av byen - i tillegg til hele hagen min, verandaen min, og gud hjelpe meg inn til midt i stua. Og badet, om de skulle ønske. Jeg er en flittig bruker av gardiner og persienner  - også på høylys dag. Og den ene naboen skal i tillegg bygge ut med flere vinduer mot oss. Men det er jo SJØUTSIKTEN, da. Jeg må jo forstå...

Jeg ville gjerne ha veden, så opprydninga ligger i min hage (tyngdekraften virker jo den veien). Og jeg har kompostkvern, så vi får vel tatt unna etterhvert. Da får jeg dekket for ugress under trampolina uten å sprøyte. Og han med saga tok en del av stammene og lagde kubber for meg. Så de var hjelpsomme og greie, karene.
Så begynte det å regne, det var middagstid, og alt med seg. Vesla var helt betuttet, det ser jo ILLE ut akkurat nå, med stammer og greiner og kubber på kryss og tvers - for eksempel oppå den lekreste rhododendronen, men jeg prøvde å forklare at det kan bli roser der oppe, for nå blir det lyst nok. (Alt for surt, står jo eik fra før, men skjellsand er vel fine greier?) Og roser er jo fint, synes hun. Svarthyll også, fuglemat og menneskemat. Jo da.

Ut igjen i regnet. Inn for å se dyreprogram. Smugtitter litt på Face.

Og så ser jeg plutselig at mens JEG synes jeg har hatt en heftig dag, har en nær venninne mistet sønnen sin i en ulykke. Bare såvidt voksen. Og alle mine frustrasjoner over en rasert hage og ekle kommentarer og regn attpå bare renner bort.

Blir uvesentlige.
Blir de bagatellene de faktisk er.
Opp mot sorg og fortvilelse over dette skjøre livet.

Jeg har ingen trøstende ord. Jeg har ingen tro. Jeg er glad for at venninnen min har det selv. At andre kan sende henne velsignelser hun faktisk kan oppleve som en støtte. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta slik støtte positivt. Kanskje hadde jeg klart å grave fram en gud jeg kunne blitt rasende på? Og da hører jeg jo straks ekkoet fra bedehusets traumer, og fra salig Bjørnson, om at DA ville det blitt meg til velsignelse... Og DA ville jeg nå i alle fall blitt sint! Tror jeg. Slipper jeg å finne ut i dag.

Mens hun skal finne ut av livet sitt på nytt.
Fred med minnet hans.
Og styrke til henne.

Gratulerer med dagen!

Hver 17. mai tenker jeg over hvor heldige vi er som kan feire i frihet, og så fint det er at vi sentrerer feiringen rundt barna i stedet for å vise makt.

Inger Hagerup har et dikt om 17. mai 1944. Om å leve i eksil. Det overfladiske, og tankene hjem.
La oss håpe det aldri blir slik igjen!

Gigantisk vertikal-hageprosjekt!

I dag har jeg latt meg fascinere av The Gardens By The Bay i Singapore, litt ut i denne videoen kan du se en av mange forhåndspresentasjoner.

Det må være et utrolig spennende og utfordrende arbeid, bare konstruksjonen av supertrærne er nesten litt sci-fi. Og å få reise rundt i verden for å finne de plantene som tåler en slik plassering best? Det hadde ikke vært meg i mot!

Hvis noen har en familiecharter til Singapore de ikke skal bruke i sommer, er det bare å ringe!

NEEEI, vil ikke ha flere diller... om coleus...

Praktspragler har vært en del av min verden siden min mor hadde dårlig råd på søtti-tallet - de var utrolig lette å stiklingformere, husker jeg. Men jeg har vært fast bestemt på at jeg har nok med de dillene jeg har, så jeg SER ikke engang på coleuser. Helt til jeg plutselig har bladd gjennom en bildeserie om hvor smart det er å bruke fargerikt bladverk for å få mer liv i skyggefulle partier, og det er en praktspragle jeg bare MÅ HA, Coleus (Solenostemon 'Inky Fingers')!

Så blir jeg sittende og tenke: Hva er det som lager "MÅ HA"-følelsen? Hvorfor må jeg ha Inky fingers, og ikke den veldig pene som min mor hadde? Egentlig penere, var den. Hvorfor må jeg ha Rosa Moyesii, og ikke alle de andre underskjønne rosene som alle andre roser (sic!) opp i skyene? Hvorfor må jeg ha pinseliljer?
(Det er jo innlysende at en bibliotekar må ha Narcissus poeticus, er det ikke? Og til høsten SKAL det poeticuser i haugevis ned i jorda. For jeg bare MÅ. Og har egentlig måttet i flere år uten å få ut fingeren...
Og alle som har sett det perfekte ansiktet til rosa moyesii - og vet at det i tillegg er vakre nyper, skjønner jo  at her er det bare å åpne både hjerte og lommebok...)

Cosmos ute

Siden det skal være overskyet noen dager, er det liten fare for både nattefrost og solsviing. Dermed fikk 15 cosmos lov til å komme ut. Noen få er igjen her inne, bare sånn for sikkerhets skyld.
Godt å være i gang!

Dagens sådde, dagens spire

Jeg har blitt flinkere med å få med meg navn på planter etterhvert, men i dag har jeg sådd "fin blomst" fra Blomsterguri, og "kremgul liten hibiskaktig med mørkt svelg" fra samme. Tusen takk! Hvem trenger vel navnet når man vet den er vakker?

I tillegg kom Origanum vulgare ssb hirtum, sorten Samothrake, om jeg har skjønt navnesettingen riktig, endelig i noen småpotter. Enda så glade vi er i gresk oregano her i huset, har den blitt skjøvet til side hver gang jeg har sådd. Jeg har vel tenkt å så den ute, men så høres den jo så varmekjær ut når den er "gresk". Så har jeg ombestemt meg og tatt den med inn. Og så har jeg tenkt å ikke bruke opp plassen inne, og så videre...
Den har vært vinterherdig gjennom den harde vinteren etter at den ble sådd. Men ikke den våte vinteren nå sist.

Ellers spirer kjempesolsikker og sukkererter. Men iskremsolsikkene til Veslemor, som ble sådd en uke før de store, de viser ikke en eneste spire. Så vi må nok til å så flere solsikker. Vi vil ha fuglemat til vinteren! Og i år skal de ikke plantes ut mens de er små og lekre for sneglene.

Cosmosene jeg fikk fra Ellea har desperat behov for å komme ut i et bed. Tusen takk igjen! Når det bare blir oppholds igjen nå, har jeg bestemt at det IKKE skal bli mer nattefrost. De siste nettene har vi hatt utoginnplanter. Minimumstemperaturen i går natt var 0.0, og det var inntil husveggen oppe på verandaen. Natta før var det nesten like kaldt, og det "blåste kattunger"! Men nå skal det meste komme seg ut fra stua snart.
Da blir trommebarna i huset glade, for da går drivhusstativet ut på verandaen. Og da får trommesettet plass i stua igjen.

Nyttevekst-modus

I dag har mannen og jeg vært på tur alene.

Den milde vårlufta har virkelig glimret med sitt fravær noen dager nå, og lue og hansker var helt greit. Vi plukket bjørkelauv, vinterkarse og geitrams-skudd. Neste gang skal vi ha med flere poser...

Geitramsen fikk leke asparges til lammesteika. Må vel si ekte, fersk asparges er bedre, men skal jeg velge mellom hermetisk asparges, eller fersk geitrams, ja da vinner geitramsen.

Om tilfriskning og Facebook-glamour

En av mine favorittbloggere, Moseplassen, har i dag et viktig innlegg om å vise livet fra de sidene livet byr på.
Den traff meg ganske midt i fleisen akkurat i dag, ettersom jeg hadde logget på Facebook like før "for å skryte litt", som jeg sa til gubben.

Dagen startet ganske bra, og jeg var med Vesla på fotballbanen for å prøve ut hennes første fotballsko (kamp til mandag!). Vi hadde det kjempegøy, jeg hadde ikke vondere enn at jeg lo masse og koste meg med å se henne i aksjon. På hjemvei ble det veldig tydelig at ryggen min ikke satte pris på å jobbe som målvakt, og fantastisk sol til tross, puslet jeg meg inn. Småryddet med sakte bevegelser, og overså glatt det som fantes av rydding helt nede på gulvet. Feiekost funker når støvsugeren er for tung...
Pakket meg til slutt inn i mer ull (mer enn lang ulltrøye og strømpebukse under det normale folk bruker i mai...) og fant en nogenlunde smertefri positur foran tven med et hageprogram.
Etterpå kreket jeg meg ut i hagen og plukket inn fra det som vokser, til en grønn omelett. Og det var denne jeg valgte å face:

"Grønn omelett med bare egenprodusert krydder i dag! Hakkede hvitløksblader, flatbladet persille, stjernemelde-skudd og litt bergmynte. (OK, må tilstå at pepper og salt var fra butikken...)"

;-)

Omeletten var god den, ungene med gjest sloss om siste stykket, til jeg tilbød is til dessert. Da fikk pappaen lov å spise seg mett...
Og man skal se positivt på ting når det er mulig. I dag var det mulig for meg. Jeg hadde spilt fotball, og fikk betale for det. 
Men noen ganger er det ikke mulig, noen ganger har man bare fått vondt og synes det er Urettferdig! Og det må også være lov. Jeg tror faktisk at det er en viktig del av en tilfriskningsprosess at man tillater seg å sørge over det man har tapt.
Økonomien man ikke har.
Reiser man uansett ikke orker å foreta. (Jeg tenkte nettopp å bevilge meg en Londontur for noen penger som dukket opp, men det går ikke direktefly. Og da orker jeg ikke. Nå er det en lyd i oppvaskmaskina, så heldigvis at jeg ikke dro...)
Besøk man ikke kan foreta med mindre noen skal samme vei.
Jobben man ikke kan bli like god i, fordi man ikke er der full tid.
Vennskap man ikke klarte å pleie godt nok.
Den motbydelige tingen at man må bruke noe så ukledelig som CAPS! Hater caps... (Men elsker selvfølgelig caps, for da kan jeg være ute uten å få hodepine...)
Smått og stort.

Jeg har en egen tag for "Tilfriskning" i denne bloggen. Og en annen for "Hage". For det er jo en hageblogg. Men "gjørmehullet mitt" som hagen heter de dagene jeg ikke klarer å se "lunden" bærer sterkt preg av at tilfriskningen krever sin plass i livet mitt. De samme dagene tenker jeg gjerne at jeg selv er en flodhest, og da passer det jo med et gjørmehull. Så klarer jeg å smile litt likevel.

Våren eksploderer i hagen min!

Og det er ganske vidunderlig. I dag blomstrer heggen borti gata også!

Litt mindre vidunderlig å se på, men nesten like deilig likevel, er at vi er i gang med å grunne hus og veranda der det har blitt ny plank. Gubben har skrapt til den store gullmedalje der det ikke er nytt, og vi har begge vasket både her og der.
Det er derfor her blogges lite. For selv om jeg kan blogge side opp og side ned om flyttede primula, om kurver med forglemmegei (de må lukes enkelte steder, men kan jo ikke kastes...) og alle planene for hagen, så kan jeg altså ikke klare å tyne ut av meg noe annet intelligent om husmaling enn at det er godt å være i gang. Og at jeg har krøpet til korset etter at naboen jagde meg ned fra stigen, og ringt noen litt mer proffe folk enn meg selv, med stillas. Trives egentlig helt greit i stigen, jeg. Men han er i byggebransjen, og mente jeg var fullstendig uansvarlig. Den natta sov jeg dårlig. Jeg vil jo ikke være uansvarlig. Og jeg har jo fantasi nok til å se for meg hva som skjer hvis stigen glir, spesielt til venstre...

Jeg setter oppriktig pris på at han viser omsorg nok for meg og familien min sitt ve og vel til å si fra. Det er viktig at folk bryr seg når de vet best. Og ut fra firmanavnet på arbeidsantrekket hans, er det nok noen flere sikkerhetskurs innabords hos ham enn hos meg.

Så får vi håpe maleren som kommer i morgen har en overkommelig pris. Litt etter prisnivå blir det å ta bare de høye veggene, eller mer.
Apropos pris: Når noen er snart 14 og hjelper til med å male, hva er grei timebetaling da? Det er en som mener han trenger ny pc, og det mangler noen kroner på sparekontoen til den han har lyst på...
;-)

Håper å komme sterkere tilbake med mer hage om en stund. Kanskje til og med et bilde av det nye primulabedet?

Hagefatigue på helt feil årstid

En eller annen kom opp med dette begrepet i fjor høst, et begrep som altså inneholder at man egentlig er lei av hagen, et fenomen som vanligvis inntreffer i september oktober, når folk flest ikke skjønner hva man gjør i hagen uansett.

Men nå har jeg et snev av hagefatigue allerede i april. Og det kommer rett og slett av at jeg har tusen planer, og ikke snøring på hva jeg bør gjøre først og sist. I dag har jeg vært ute i tre timer, uten å sitte i ro. Jeg har gjort mye fornuftig, men ingen av De Store Tingene, som skal føre meg nærmere Årets Mål.
Og Årets Mål de siste årene har vært å få på plass en God Struktur.

Koste meg med småpell mens jeg var ute, da. Priklet kirgisløk, 3 mm brede løk, sådd i 2010. Fikk en oppgravd rabarbra ned i jord igjen. Vannet de røde pellisene som har overlevd sin første natt ute. Skrapte bort en del jord med malingsrester i. Gravde bort jord fra der vi skal ha vedstabler under verandaen. Gravde bort og pottet stripegress til senere plassering. Både mann og datter elsker dette ugresset, så det skal nok være med videre. (Men ikke under den nye verandaen, litt lys må det få.)
Klipte bort døde greiner på den gamle, hvite rosebusken. Organiserte stolpevask for veslemor, som kom og var full av virketrang også etter at hun hadde plukket inn resten av påskeliljene. Fikk gjødslet den flettede pilepotta. Fant fram blomsterpinner til lett vaklende tomatplanter.

Har alt for få store potter i år?! Må innom ett eller annet sted og få kjøpt flere til resten av tomatene.

Risikoadferd

Plassproblemene i vinduskarmer og deromkring hadde nå nådd et slikt nivå at en del har fått utepotter, og er satt ut. Krysser fingre, og skotter bort på termometeret hvert tiende minutt...
Et par av pellisene tok jeg stiklinger av, just in case.
;-)
Stiklinger er jo små og søte, og tar nesten ikke plass...

Stakkars den ene pepperbasilikumen ble kastet ut i hjørnet av en pallekarm. Den hadde frekt nok slått seg ned i en av leirpottene som passer akkurat til smijernsopphengene jeg har tre på rad av. Og da vil jeg jo ha tre like store potter på rad også. Med tre like planter i, nemlig de lekre dyprøde pellisene jeg kjøpte i fjor. De som het ett eller annet med kjærlighet.

Har vel ingen illusjoner om at pepperbasilikumen vil trives ute i pallekarm i april, men jeg har ikke fått helt dreisen på å bruke den likevel. Så det holder med en plante. (Og så har jeg fire stiklinger av den også, om jeg skal være helt ærlig. Og det holder i alle fall med fem...)

Reveamarant

Hagegal.no er min viktigste kilde til opplysning om alskens planter. Nå har jeg nettopp oppdaget at amarant og reveamarant ikke er det samme. Jeg har sådd reveamarant, og ble engstelig for at dette slett ikke var en matplante. Men det var det, fikk en lenke til engelsk Wikipedia som bekreftet dette.
Men de vil ha mye sol, ser jeg. Det kan jo bli en utfordring. Jeg må nok en tur på Biltema og skaffe meg flere verandapotter. Det kan bli trangt på verandaen etterhvert, jeg har sådd alt for mye som vil stå solrikt.
Og før alt skal ut, må jeg få malt det himla huset. Knurr!

Ut på tur...

Jeg var rimelig stolt av meg selv da jeg var på plass i lysløypa før klokka ni i dag morges, med mye ull og regntøy. Jeg er veldig bevisst på at de 36% jeg er såkalt "midlertidig ufør" i, ikke skal forsvinne i tull og tøys, så onsdager blir det som regel trening i en eller annen form. For da har jeg fri. Eller altså ikke fri, men tid til å gjøre meg enda noen hakk friskere. Men jeg har ikke vært flink til å la den treninga bli utendørs denne våren. Ble jo sylte forkjølt i påska, så den forsvant helt. Og så er jeg jo allerede mye ute i hagen og holder kroppen i bevegelse slik.

At naprapaten senere på dagen mente jeg skulle ta en tur til, måtte jeg jo bare bøye meg for. Men den ble litt kortere, det skal jeg innrømme. Til gjengjeld var den raskere, og utenfor skogsveien. Jeg vil tro skogbrannfaren er borte, for å si det sånn. Det var en veldig våt fornøyelse!

I skogen fant jeg Fru Bokfink, som spiste med sin kjære. Hyggelig å se at hun også er på plass. Hannen har jo vært her en stund. Linerla var også på plass, men den så jeg vel strengt tatt onsdag i påska, også. Derimot hørte jeg ingen hakkespett, og den trodde jeg da at jeg har pleid å høre på formiddagsturer?

Tur med og uten sykkel

Ny runde med utestengelse fra favorittvennene gjorde at jeg tok styring på denne dagen, og bestemte at vi skulle gå og sykle tur til mormor. Veslemor er omtrent like begeistret for sykkelen sin som Tommy til Tigeren er, etter at hun trynte så det sang i fjor. Og det gjør sitt til at hun henger etter de tøffeste i gjengen.
Det var utrolig nyttig å gå slik ved siden av, for nå fikk jeg se at bakbremsen hennes stod feil, hun fikk ikke tak i den. Selv trodde hun frambrems var best (!), men nå fikk vi rettet på den oppfatningen. Og på bremsen, selvfølgelig. Farten var upåklagelig nedover bakkene hvor feiebilen hadde vært. Men der det lå grus, der hoppet hun av og leide sykkelen fremdeles.
Det var en fin tur, selv om det blåste istapper i den tilsynelatende deilige sola.

Sorg

I kveld sørger jeg over et menneske jeg aldri har møtt ansikt til ansikt, men som en gang gav meg mot til å fortsette da min verden så mørk ut. Han gav meg kloke ord fra egen kamp. Han gav meg trøst, ettertanke, og ikke minst perspektiv.
Senere har han gitt meg glede på flere virtuelle arenaer.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk "møte" ham! Og lei meg for å ha mistet en venn.

Velsignede pasientforening

En som står meg nær, har en sjelden, medfødt diagnose. Dette gjør at han har problemer i arbeidslivet. Dette prøver han å få hjelp av NAV til å håndtere, men det går mildest talt dårlig. De skjønner ikke, de leser ikke legeerklæringer, han er lat, mener de, han har lest og "burde ha forstått"...
Nå har han fått beskjed fra dem om at "NAV kan ikke ta hensyn til hans helsetilstand ved saksbehandlingen". Skal man le eller gråte? Det er jo helsetilstanden som er grunnen til at han ER i kontakt med NAV?Nå har jeg kontaktet pasientforeningen hans for ham, og de trår til med økonomisk støtte og advokathjelp! Dette blir en lettere helg enn fryktet!

Folkehelsetips!

Folkehelseentusiasmen min er ikke så framtredende her i hagebloggen. Men dette er en god ide for å få flere til å gå mer, og som et markedsføringstriks for den som har et sted de ønsker å lede folk til.

Hva slags sykdom er dette?

"Noe" har dukket opp på paprika og chili. Noe skurv-aktig. Det ser ikke ut til å leve, beveger seg ikke såvidt jeg kan se med forstørrelsesglass, men er hvit-aktig på undersiden av noen av paprika-bladene, og grønt på undersiden av et par chiliplanter. Bildet blir større hvis du klikker på det.
Forøvrig virker plantene helt fornøyde, og bærer blomsterknopper i toppen. Men dette liker jeg ikke?

Originalt å plante i :-)

Et stykke ned i artikkelen her, er det et par bilder med originale plantepotter. Noe for barnehager som svømmer over med gjenglemt tøy og sikkert støvler?
Jeg bare ELSKET gelenderet med tepottene! Kanskje noe å tenke på for den som tenker mer på te enn de fleste jeg kjenner? (Så flere kule tepotter på Gjenbruk her om dagen, si fra om du trenger haik. Jeg lar meg jo alltid, med glede, forlede til shopping der!)
;-)

Velkommen til min kjære

Nå har min gode mann fått seg blogg! Gratulerer og velkommen i bloggosfæren!

Det kan alltid bli verre ;-)

I dag formiddag satt jeg og surmulte over at alle andre var ute og lekte, eller jobbet rundt huset. Mens jeg satt i sofakroken og forbannet eksistensen av bihuler generelt og mine spesielt. Jeg har vært så slått ut at jeg stort sett har bare hørt på hageprogrammene jeg har tatt opp på TV-opptakeren. For bildene var så raske og slitsomme...

Nå har alle kommet inn. Til meg. For DET SNØR!

Jeg vet selvfølgelig at mange har det verre, og at jeg er en himla sutrekopp. Det er en skam å synes synd på seg selv når man mest sannsynlig er frisk og sitt gamle jeg før fridagene er over. Jeg har til alt overmål tulipaner i knopp og påskeliljer og forsythia tatt inn fra egen hage akkurat til påske. Så jeg skulle i grunnen bare holde snavla. Men akkurat nå er jeg bare der. Med barnedyna rundt skuldrene og kamillete ved siden av tastaturet.
STAKKARS meg!
;-)

Vesla har sådd lupiner ute, og vi begge har fått frø til fargerike blomkål i jord her inne, da. (Pottene var fylt med jord i går, og stod laglig til rett utenfor verandadøra, ellers hadde nok ikke det siste skjedd.)

Liker du Sex og singelliv er du ikke systemansvarlig i huset?

Siden jeg har ansvaret for det meste i huset med mer enn to knotter, er det jeg som får mail fra TV-leverandøren - og andre tekniske tilknytninger her i huset.
Nå sitter jeg med en mail fra Telenor:

"Med TV fra Telenor finnes det imidlertid en løsning som kan tilfredsstille både sportsentusiasten og Sex og singelliv-fansen på samme tid. Ved hjelp av en fiffig, liten funksjon på TV-opptakeren din – "bilde i bilde" - kan du nemlig la din bedre halvdel få nyte TV-seriene sine samtidig som du får med deg Therese Johaug, Andreas Thorkildsen eller andre norske og internasjonale håps kamp for heder og ære."

Funksjonen er fin den, det er ikke det. Men hvorfor er den henvendt til Sportsidioten?
Eller hva får dem til å tro at gubben er hekta på Sex og singelliv?
;-)

Kan jo ikke bare kaste dem???

I forbindelse med vinduspuss må potteplantene flyttes. Og når man først gjør dét, vises det jo straks at det trengs en stuss både her og der. Dermed står jeg der, da. Med stiklinger.
For jeg kan jo ikke bare kaste det som klippes bort?
Selv om jeg strengt tatt ikke har funnet noe vettugt å bruke pepperbasilikumen til, satte jeg fire stiklinger av den. Mest for å sjekke om det er en ok formeringsmetode, fra frø blir den så pinglete i første runde.

Så var det Dronning Ingerid, rød rosenknopp, en enkel lakserosa pellis og en stjernepellis uten navn. Fikk såvidt tynt dem inn på plantebrettet.
Er i støtet for å få satt opp vindusbrett på et par vinduer til. Det begynner å bli desperat plassmangel - som alltid i april.
:-)

Malabarspinat

Det står flotte og struttende malabarspinat-spirer på plantebordet. I knøttsmå såbrett.
Så underveis til ompotting, fant jeg ut at jeg må se litt mer på hvordan disse skal håndteres. Som så ofte før har Agropub en flott og detaljert beskrivelse.
Det blir spennende å se hvordan jeg får til denne. Punkt 1 er jo at jeg har sådd alt for tidlig. Jeg får prøve litt ulik topping og plassering, for å se hvordan den kan yte best her som sola ikke akkurat står på dagen lang. En buskvariant inne, en busk- og en klatrevariant på verandaen, og det samme nede i hagen.
Men første punkt er større potter.
:-)

Mindfulness

I jobben på sykehuset støter jeg stadig på begrepet Mindfulness. Det er fysioterapeuter som prøver å få oss "hodestyrte" til å være mer til stede, og det er psykologer, psykiatere og psykiatriske sykepleiere som trekker det inn i sin behandling av ulike lidelser. Det er kreftsykepleiere, og det er overarbeidete langtidssykemeldte.  Sjefens siste julegave var faktisk en bok om temaet. Foreløpig lagt til side, både fordi jeg vegrer meg for å LESE OM å være til stede i nuet, og fordi jeg ser for meg at hengekøya er Det Riktige Stedet.
I dag fant jeg en flott beskrivelse av begrepet! Spennende blogg som det skal bli interessant å titte innom i ny og ne.

Ingen å leke med

Både i går og i dag har jeg durt ut i hagen for å nyte kvelden før leggetidsrutinene, og begge kveldene har snuppelure kommet tuslende litt betuttet. I går hoppet vi strikk, og i dag sparket vi fotball, før vi gikk inn og gravde fram sommertøy fra ymse lagerplasser.
I dag morges var det full katastrofe fordi et skjørt var blitt for trangt - hun hadde jo nesten ALDRI fått brukt det. Et par venninner er aldri å se lenger. Ett eller annet er på gang, men HVA? Hun nekter å fortelle når jeg spør og lirker. Hun er nettopp fylt åtte, men er mer "tenåring" enn broren på 13 1/2.

Akeleiene mine

Jeg anser ikke meg selv for å være noen stor akeleiekjenner, men siden jeg har flere rundt meg som definitivt er i den kategorien, drypper det litt på meg også...
I dag har jeg ryddet i et bed der fire ulike slag hadde fått bo, og de sirlige etikettene var blitt noe pjuskete siden i fjor.
På de avskjedigede etikettene stod det:
Green apples
Rotstern
Strawberry Icecream
Blue star

Så har jeg fått frø som jeg fikk i jorda i dag, og på de pakkene stod det:
Green apples (helt fint med dobbelt opp av denne skjønnheten! Visste ikke at Amazon solgte frø, forresten?)
Nana Alba (og en hyggelig akeleiepost fra en annen hagegal i lenka!)
Nora Barlow mix
Blackcurrant ice (og i lenka sies det at den er en dvergtype, hurra!)

Og jammen fant jeg et trau med potter fra i fjor der det spirer som bare det. Men det var nok fra meg selv, for der var navnelappen simpelthen "akeleier". Kjenner jeg meg selv rett, har jeg tatt noen frøhoder fra en av de fire øverste - de står såpass tett at det kan jo bli riktig spennende.
Naboen fikk med seg en potte, hun var meget skeptisk til å la småpuslingene stå ute, og jeg skjønner hva hun mener. De ser jo så usannsynlig sarte ut som små.
Men de har nå trivdes alldeles utmerket under den gamle rosebusken i vinter, så jeg håper hun gjorde som jeg sa.
I morgen må jeg nok vanne dem litt, det er utrolig tørt her nå! En merkelig, bekymringsvekkende, men akk så deilig mars vi har hatt her i Sabeltanns Strøk.
:-)

Vegring

I dag er jeg helt vrang. Det mangler ikke på ting å ta fatt på, verken ute eller inne. Men jeg kommer ikke i gang med noe som helst. Første prioritet er å få spylt ferdig veranda. Kan noen lure meg i gang? Det stritter i hele meg, at helga burde ikke være bare burde burde - you know.
Men akkurat nå er det "Burder" overalt.
Takrenner som skal opp, gjerder som skal snekres, hus vaskes og males, bod vaskes, garasje feies, ... og trær felles. Vanningssystem vil jeg også ha. Og snakke med en nabo om en grensegreie. Som egentlig er et pluss for oss begge, tror jeg, men det er tungt å få gjort det likevel.

Ønsker meg en snill, forståelsesfull, økologisk innstilt og rimelig snekker. Gjerne en murer også.
Kanskje køen på Altinn har roet seg, btw? Vil gjerne ha mindre baksmell enn sist, om ikke annet. Har trukket ekstra skatt, så det burde være mulig.

Frønotater

Hvert år tenker jeg at jeg skal sortere frøene etter så-tid.
Og like sikkert roter jeg det til, fordi jeg finner ut at jeg bare skal ta de viktigste, og så tar jeg ut dem for seg.
Eller jeg får for meg at det er lurt å ha blomster og matplanter hver for seg. Eller en annen ide som virker god der og da.

Nå ligger det en bunke ved PCen som skal googles:
Malva moschata - kan direktesåes, og sprer seg. Blomster og blad kan gå i salater. Brukes til å lage marshmallows. Kan jo være gøy å prøve? Putter halvparten i ei potte nå og venter med resten til frosten har sluppet helt?
Papaver somniferum, en yndig lyslilla valmue som vesla bare MÅTTE ha. Hun er heldigvis så ung at hun ikke vet om annen bruk enn på rundstykker, og det liker hun ikke. Men den er jo LILLA! Den kan også direktesåes, leser jeg, men man får raskere planter om man sår inne. Den liker IKKE å omplantes.

Kjedelig, men prektig

Alle vårhelger burde bare bestå av kaffe på terrassen, og småpusling i hagen. Men skal det bli hyggelig på terrassen, må den spyles. Og siden den gamle høytrykksspyleren sa takk for seg sist den var på utlån, hadde jeg bestemt meg for at første regnværsdag med fri var øremerket kjøp av en ny.
Sjekket best i test før jeg dro, men kjente i første butikk at jeg ikke gadd å leite i ørti butikker. Den vil ikke bli utslitt hos oss, så jeg gikk for en billigvariant. Men det var nok ikke så smart, det tok laaang tid, og bare små og smale striper ble lysnet for hver bevegelse. Og jeg har jo fått litt veranda å hanskes med. Så det spørs om ikke jeg rett og slett prøver å finne en bedre. For det er mye som gjenstår, selv om vesle frøken Snupp hjalp til.

Trampoline-ytterring og joggesko til to stod også på handlelista, og det var jeg godt fornøyd med at vi kom unna relativt rimelig. Fant akkurat samme modell treningssko som jeg nylig har slitt ut. :-)

Jordskokk i jorda

Litt planløs og forvirret i hagen i dag - hvor skal man begynne når "alt" skal gjøres...
Men i alle fall så fikk jeg tømt ei potte med trangbodd, overvintret jordskokk, (type ukjent) som nå er i en av pallekarmene. Masse tørre pinner stikker opp, i håp om å holde kattene i nabolaget unna den fristende nygravde "doen".
Hortensiaene fikk en stuss, jeg lar alltid blomstene sitte på ut over vinteren. Jeg bare elsker når de er fulle av rim! Men nå er de ikke såå sjarmerende lenger, så nå fikk de gå i komposten.
En ny tust med snøklokker kom på ny plass. De er langt, langt nedi, en del av disse løkene.
Gamlekomposten er nesten tømt - men fysioterapeuten min lurte på om ikke jeg burde hatt vett til å la være, og hun har nok et poeng. AU! I kveld blir det ingen heftigere trening en Qi Gong... :-(

Gubben ble satt til å kverne kvistkompost, han har bedt om å få konkrete oppgaver, så da er jo dét greit. En god del av den flisa han lagde, fikk lov til å dekke et heller fuktig område rundt kompostbingene. Det så virkelig renslig og friskt ut, litt sånn "nystrødd stall".

Siden jeg ikke skal ut og jobbe mer, blir det kanskje ENDELIG pottet om en chili eller tre? Det har vært på "to do"-lista i dagesvis.

Flere frø i jorda

I dag har jeg lekt både ute og inne. Ute har jeg hatt med gubben på omvisning for å få ham med på ymse planer. Flyttet noen snøklokker og dyttet noen andre løk ned i ei ledig potte jeg fant. Resten av vinterkarsen og en del prærieløkfrø fikk bo i en verandakasse, og på skrå over verandakassen er det nå "drivhus" av to gamle ikea-skapdører i glass som er gjenglemt fra en tidligere beboer.

Inne har jeg sådd kryptimian, kryddertimian, rucola, tomat golden sunrise, "tagetes fra Hanne", chili Bolivian rainbow, siden forrige porsjon ikke spirte, rød salatløk.
Opprinnelig plan var å potte om chili, men dét er fremdeles ugjort.

Vasket en mengde potter, og ENDELIG har cliviaene fått større potter! Og kompostjord rundt seg.

I går fant jeg forresten et sted jeg kunne plukke tang nogenlunde usjenert. Så det blir nok også et prosjekt en dag. Er ganske oppglødd i forhold til kompostjorda mi nå som første binge er ferdig til bruk. Bare kaldkompost, men jorda er virkelig fin! Så nå er jeg enda et hakk mer innstilt på å putte i flere "riktige" ting!
Jorda var veldig -eh- livfull, da. Ikke hundre prosent happy for det som kom kravlende ut...
HYL!

Pipeløken spirer

Måtte bare si det! Tre søte løkspirer titter opp av en gammel drueboks på spirebrettet!

Frømodus og Plantasjen-tur

I går fikk jeg satt opp overlysstativet i stua. Det "mest nødvendige" kom i vann, og i dag har det kommet i jord.
Tomatene Green grape, Great White og den litt mer obskure "biff av noe slag".
Anisodontea, tvistebladløk og malabarspinat.
Nå har jeg akkurat oppdaget at jeg hadde en gul tomat også, så den får komme i jord i morgen, sammen med pipeløk og morbær.

Såjord var jeg helt tom for, og jordsekkene er plutselig under snø igjen, så jeg "måtte" finne meg et hagesenter.
Fikk rasket med meg nye pyntepotter til clivia-gjengen, men har ingen plastpotter i passe størrelse, arg! Diverse stiklinger fra i fjor bor i dem ute, oppdaget jeg. De kan ikke plantes ut før plassen deres har blitt noen hakk klarere.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gå TOM for store plastpotter?!?!?!

Et par ekstra pyntepotter av et mønster jeg hadde fra før fikk også bli med hjem. Og litt annet småtteri. Jeg klarte å styre unna både frø, stiklinger og knoller, MÅ ha fokus på å få opp strukturelementer, skal bare så "det mest nødvendige" i år. Og ta stiklinger av "de viktigste" pellisene.
:-)
Og så har jeg vel strengt tatt frø nok til flere hager i flere år framover. Lurer for eksempel på hvor morbærtrærne skal få spre sine kroner? LOL!

Sofffaaaen

Jeg hadde all verdens planer for ettermiddagen og resten av helga, men etter å ha vært alene på jobb hele dagen, har jeg én klar tanke i hodet. Sofa! Men må jo få i meg litt kaffe først. Skulle gjerne tatt kaffen intravenøst.
Spennende på jobb, da! Jeg elsker alle disse engasjerte menneskene som står på!

Mulligatawny, stor takk til Alt godt!

Bloggen Alt Godt er en kilde til stor glede. Og innehaver av bloggen har nettopp lagd kokeboka Smalhans med en del av gledene i! Vi prøver litt forskjellig derfra nu om dagan. I dag: Mulligatawny-suppe. Den lukter så godt at jeg kan nesten ikke vente!

I sakens anledning "måtte" vi på Vung Tau og kjøpe litt krydder, siden ingen av oss hadde lyst til å tro at vi fant slike eksotiske ting som Garam masala og curry madras på Meny. Det ble med litt annet hjem, som vanlig. Så her blir det nok litt eksperimentering framover. Og fylte paprika.

Og den spanske kikertsuppa.

Og nå som jeg har googlet for å finne lenka til Smalhans, ser jeg jo at damen har enda ei kokebok! Sylting og safting - heile året!

Hagepusling

I dag har jeg fjernet løv og rask fra primulabedet ved biloppstillingsplassen. Alt for tidlig - hvert år. Jeg kan bare ikke dy meg, jeg MÅ fremskynde den lilla dynen som ligger der og venter!
Så har snuppa og jeg lett etter pottene med snøklokker vi begge trodde vi hadde fikset i fjor høst, men det var nok "bare" scilla i dem - fant dem igjen lett nedgravd i en av kompostbingene. Prøvde å lage en liten scillakurv med to av dem, men jorda ramlet av rundt, og løkene løsnet. Huff! Håper de overlever mishandlingen! Det er enda noen uker til de vil blomstre, så jeg krysser fingre for at de vil feste seg igjen! Men jeg venter med å flytte på resten, de får lage seg et tettere rotsystem først, stakkarne! Kanskje jeg rett og slett skal sette resten av dem i et av minidrivhusene?

Fant en stor potte snøklokker på verandaen, så det var nok der dét slaget havnet.

Ellers fant jeg ut at en av blåbærbuskene mine heter Northland. Den ved siden av er helt annerledes, men der har jeg mistet navnelappen. Har som mål å få oversikt over de ulike variantene i år. Det skal være fem ulike, to solide og tre pingler. De siste ble kjøpt som en billig trepakning på Bogrønt for noen år siden, men har ikke vært helt bra plassert.

Jeg har forøvrig vært rimelig tett i pappen og hengt opp fuglemateren på verandaen over den ene Habliziaen. Tror ikke jeg lar meg friste til å legge blader derfra i salaten med det første. Fysj! Men sikkert bra gjødsling.

Gressløk spirer bra, hvitløk titter opp. En flatbladet persille ser ut til å ha overvintret.

Akeleier har allerede bittesmå spirer i pottene, de ser så sarte ut og gir meg helt angst, men jeg vet jo egentlig at det vil gå bra. Sommerfuglbusk-stiklingene ser også ut til å ha berget så langt. De har også stått i kaldkomposten, og den må jeg få ryddet ut av nå som opprydningsarbeidet skal i gang. Satser på at det ikke blir sånn hemningsløst hard frost lenger nå? Akkurat de stiklingene står i store gode potter, da.

Ganske sikker på at det blir vår! Tralala!

Snøklokker!

Med litt velvilje kan jeg nå erklære den første snøklokken for utsprunget. Den er i alle fall hvit, og den henger, om enn ikke HELT åpen...
Så pøsregnet i går var da godt for noe, det har forsvunnet utrolig mye snø de siste dagene!

Flere chilispirer!

Jeg skal ikke rapportere om hver eneste spire som titter opp, men chilispirene trives utmerket med lysterapi-lampa. I dag har Ancho, Poblano tittet opp. Ikeda kom for et par dager siden. Aller mest spent på Medusa, den synes jeg var utrolig stilig!

I går bestemte jeg meg for at det er vår. Med parkdress og lue kom jeg meg ut, klippet ned clematis, ryddet litt i boden og tok ut de første løkpottene derfra. Mest chinodoxa fra bedet vi begynte å skulle rydde i sent i høst. De var allerede et par centimeter høye, så jeg er glad sola forsvant tidlig i dag. Så ble de ikke solsvidd. Pøsregnet for resten av dagen i dag var ikke en del av bestillingen, men, men.

Pellispuslerier

Nå som staudefrøene er klare for å ut i kulden, har blikket mitt flyttet seg til vindusposten. Der er det pellis som overvintrer, og de har selvfølgelig strekt seg og blitt alldeles ugreie, mer eller mindre alle sammen.
I dag har jeg tatt saksa fatt, og stusset de fleste og tatt stiklinger av de viktigste.
Jeg tok ikke av First Yellow, fordi jeg ikke klarte å se hvor den kunne få komme til sin rett, men jeg tok av Chianti White, og når jeg nå sitter og fintenker, ser jeg da helt tydelig at den sarte gulfargen til førstnevnte godt kan danse innimellom noen av sistnevnte - kanskje til og med sammen med en potte eller to av Dronning Ingrid? Litt usikker på et par stiklinger fra i høst, men håper det er dronningen som har vært så nådig å overleve. En stjernepellis har også overlevd hittil, er veldig spent på hvilken! Hadde en knallrød, håper det er den! Skjønt, det var en hvit som også var helt nydelig, med litt rosa i?

Jeg har jo klare planer om å utfase pellis til fordel for matplanter, men jeg kan jo ikke godt gå inn for at de skal stryke med, heller?

Syriahibiskene fikk også en god runde med saksa, forresten.

Ellers er den nye, elektriske motorsaga ladet og klar for bruk. Jeg må bare samle mot først... Og det har tatt hele vinteren å få mot nok til å i det hele tatt pakke den opp og sette den til lading...

You learn, av Jorge Luis Borges

Her var det mange kloke tanker på en gang!


You Learn


After a while you learn the subtle difference
Between holding a hand and chaining a soul,

And you learn that love doesn't mean leaning
And company doesn't mean security.



And you begin to learn that kisses aren't contracts
And presents aren't promises,


And you begin to accept your defeats
With your head up and your eyes open
With the grace of a woman, not the grief of a child,


And you learn to build all your roads on today
Because tomorrow's ground is too uncertain for plans
And futures have a way of falling down in mid-flight.


After a while you learn...
That even sunshine burns if you get too much.


So you plant your garden and decorate your own soul,
Instead of waiting for someone to bring you flowers.


And you learn that you really can endure...

That you really are strong

And you really do have worth...

And you learn and learn...

With every good-bye you learn.”
― Jorge Luis Borges

Note to self

Se mer på Perilla Frutescens

Chili cheyenne spirer!

Måtte bare få sagt det...
:-)
De seks andre chilisortene drøyer det litt mer med. Men en del stauder er klare for å ut til kulden:
Iris setosa var. arctica
Allium validum - "swamp onion", wild onion, pacific onion - ARGH! Norsk navn?
Allium senescens montana - kantløk (?)
Hesperis matronalis - dagfiol
og de to grundig artsbestemte "sildre fra hagen, og iris fra øverst i skråninga" ;-)

Ellers har en venninne snakket varmt om minikiwi. Det var en tokjønnet variant hun var så førnøyd med, litt usikker på sorten. Jeg har jo tenkt på å kjøpe den selvfertile, men aldri kommet så langt. Nå skal det forsåvidt ikke kjøpes inn en eneste klatreplante før buene er støpt skikkelig, og dette året har jeg i grunnen nok med diverse klatrebønner som skal testes ut.

Til helga tenker jeg å ta inn litt forsythia? Begynner å bli tid for det, nå!

Frøboksrus

Frøboksen har vært innom, og er nå på vei videre ut i landet. Lettet for noen frø, tynget med noen nye. Veslemor og jeg brukte kvelden i går, mamma den bare MÅ vi ha...
Hun er så søt der hun faller for den ene blomsten etter den andre. Smaken vår er ganske forskjellig, min hang til rosa er ikke helt på nivå med hennes, og de fargesterke lupinene, vel,... men det er jo nitrogenbindende planter om ikke annet...
Valmuer i sarte farger - de var nydelige, og vi MÅTTE ha dem. Selv om jeg i årevis har valgt ildfarger fordi jeg føler de gir meg energi. Men så gir det meg jammen energi å se hennes begeistring også!

Samtidig nages jeg litt av tanken på om entusiasmen hennes er mest for å please meg. Jeg har sett tilsvarende hos et annet barn som jeg har kjent i mange år. Der har pappafigurene skiftet noen ganger, og barnet, nå nesten voksen, har skiftet interesser i takt med den nye helten.
Men vi gjør vel sånn, fordi vi er glad i folk. Jeg har etterhvert blitt ganske god på fotball etter utallige timer på sidelinja, og nå prøver jeg å holde ut i håndball-hallen også. Fordi jeg er glad i en utøver.

Frøboksen er forresten en god tankesorterer. Jeg har i årevis tenkt at rødkvann er en MåHa. Men når jeg satt der med frø tilgjengelig, og googlet spredning, eventuell matbruk og så videre, fikk den lov å dra videre. Det er jo en grunn til at den heter Gigas i navnet, og det er ikke fordi den er spesielt velegnet i små rekkehushager.
På samme måte sendte jeg av gårde noen gresskarfrø av de jeg har kjøpt, jeg har ikke plass til seks gresskarplanter av to ulike slag... Men håper jo det skal bli gresskaravling i år!

Men uansett om jeg har vært så nøktern jeg bare kan - allerede nå lurer jeg på hvor jeg skal ha alt mulig? Brakking av ugressskråninga tvinger seg fram, og kampen mot fagerfredløsen må intensiveres. Selv om jeg elsker å lage buketter av fagerfredløs for å live opp der det mangler litt "sol", så kan det bli for mye. Og så prøver jeg jo å vri fokus over på matplanter. Og altså valmuer, roser og lupiner... :-)

Alt jeg kan!

Av og til tar jeg meg i å boble rent over av fryd over alt jeg KAN! Slike ting som var en selvfølge før jeg ble syk, men som lenge var helt umulig.
Bære kaffetrakter-mugga inn på stua til gjestene, for eksempel. I stedet for to og to kopper (små) ut fra kjøkkenet fordi kanna var for tung.
Vanne planter med full kanne.
Ta ut fire tallerkener i slengen fra oppvaskmaskina, og løfte dem opp i skapet i én bevegelse. Ikke to og to tallerkener med mellomstopp på benken.
Være med ungene på uteting om vinteren.
Bære posene ut fra butikken i stedet for å trille vogna til bilen. Og slippe å be om flere poser fordi kassaekspeditøren ikke syntes jeg trengte fire til så få varer... (Nå er jeg mye flinkere enn før med nett, da, men det er en annen historie...)

Og så videre.

Alle de små stegene jeg har tatt for å komme ordentlig på fote igjen. Psykomotorisk fysioterapi - som jeg fremdeles går i, Feldenkrais, Jonasmaske for å kunne puste når det er kaldt, astmamedisin som hjelper enormt selv om jeg ikke har astma. Bevisstheten om at jeg har det bedre hvis jeg kan holde meg langt unna røykere og parfyme-marinerte. Eller at jeg kan ta medisin om jeg ikke kan holde meg unna, eller velge å gå på besøk selv om folk har katt eller hund, men medisinere meg i forkant. Fordi det er viktig å ha det hyggelig også.
Kunnskap om å sette grenser - i tide. Mine grenser. Jobber stadig med det punktet der...
Mental trening og affektbesvissthetsterapi. Ferdig "behandlet", men aldri utlært, tror jeg. "Hva følte du nå?" var ikke noe fag på skolen, gitt?
Kunnskapen om hvor mye bedre kroppen min, og enda mer psyken, har det om jeg passer på å trene. Og alle småtriksene jeg har dyttet inn i hverdagen for litt ekstratrening:
Balanseputa ligger ved TVen. Kveldsnytt på den.
Sykkelen står også ved TVen.
Et raskt blikk innover i foajeen når jeg kommer på jobb gir meg troen på at jeg ikke bare er i stand til å ta trappene, men heldig som kan. (Jeg jobber på sykehus, og har MANGE muligheter til å reflektere over at jeg er heldig!)
Hev-og-senk-pult på jobb, har vært helt avgjørende for at jeg kan fortsette i jobben min.

Og så videre... :-)

Ventetid

Jeg venter på frøboks, og jeg venter på chilifrø. Men mest av alt venter jeg på VÅREN!
Snøkavet de siste dagene er godt for bare en ting; jeg blir flittigere til å pugge spanske verb.

Chilibestilling

Da har jeg etter litt jobb sendt bestilling på chilifrø til Finland. Det er vel på høy tid, antakelig.
Først la jeg en hel haug i handlekurven, så slettet jeg halvparten, og var egentlig førnøyd med å ha kommet ned på 11 euro. Men etterpå oppdaget jeg at 15 euro var minimumsbeløp... Sukk.
Det ble sortene:
1 x Ancho, Poblano
1 x Bolivian Rainbow
1 x Cheyenne 
1 x Ikeda
1 x Medusa
1 x Ramiro 
1 x Starfish 

Som kjennere vil se, er jeg nybegynner og pyse. Men alt må jo starte et sted. Husets menn var meget bestemte på at de var klare for hottere saker, men seriøøøst, når det står advarsler om at denne bør du ikke kjøpe...???
Har dessuten vært innom Plantasjen i dag, og fått tak i perlitt og vermiculitt. Og en frøpakke timian. Men det var bare sånn billigpakke.

PS: Jeg sliter med at nettlesen henger seg opp når jeg prøver å lese kommentarer. Er det sånn for dere andre, send meg en mail?

Ny dille?

Vinduskarmene er fulle av - stort sett - pellis og noen få clivia. Og noen krydderplanter som såvidt orker å overleve vinteren i den tørre varme stuelufta.
Men nå spørs det om ikke jeg har fått "sådd" en ny dille, nemlig bonsai av chili! Synes denne siden var utrolig fascinerende - og ikke spesielt plasskrevende. Og - spiselig.
Men kjenner nå likevel at det kan bli vanskelig å hive ut både First Yellow og gul clivia, og ... og ... og...

Cliviaene vil vel forsåvidt trives på jobb? Hmmm...