Høytid og savn

Det er i detaljene savnet kommer.
Jeg rev av et julefrimerke, av vane, men har ingen å gi det til lenger...
Jeg så Hovmesteren, og hørte kommentarene pappa har sagt hver gang.
Men han er ikke her lenger. Skulle så gjerne latt ungene se pappa se Hovmesteren...

Våren som var

I vår fikk jeg stort plastdrivhus med lys inni. Det ble satt opp i stua fordi vinteren aldri tok slutt, og foreviget her.

Etterhvert blomstret det riktig bra under lysene, og her er et bilde av hvordan det så ut før jeg fikk plantet ut petunia. Utplantingen i ampler ble et tårevått prosjekt, jeg er superpysete på kniping, og alt hadde vokst inn i hverandre.

Selvfølgelig brakk det så det kost etter, og dermed måtte det potting av stiklinger til sammen med utplantingen.

Men tusen takk til giverne av ymse surfinia / petunia! Og maisen som har vokst over lampa si foran der...

Går i frø...

Har spisestuebordet fullt av frøposer... Det kan bli en sen aften. Eller fler, skal i grunnen tidlig opp i morgen...

Mandalamania

Hjemme med syke barn i dag, og Mandalafargelegging er (fremdeles) i skuddet.
Mens vi lette etter noen som passet for utskrift, fant jeg noen utrolig flotte naturbilder!
Takk til Rocky Top Studio.

Har et håp om å få begynt på frølista i dag, men foreløpig er det "skole". Vi har hatt lesing, høytlesning og nå forming - med Jungelboka på LP som snurrer i bakgrunnen.
Tror jeg prøver å slippe litt lett unna med "lærerik naturfilm" for å dekke NaSaMi for sjuende og første trinn i én operasjon...
Til slutt blir det skolekjøkken for eldstemann, det pleier å falle i smak.

Bladgrønnsaker

Siden jeg har dyrket mangold i år, var dette spennende lesning. Men jeg har latt en del av grøntforet stå, nettopp fordi det skulle tåle kuldegrader, og nå leser jeg at det tåler "noen få"...
Hmmm...
Mangolden aksepteres forøvrig av ungene både i spaghettikjøttdeig og i omelett, og det er jo et stort pluss. Dessuten aksepterer de annet grønt hakk når de tror det er mangold...
;-)

10 ting med adventstida som får meg til å smile

En vridd verden la ut den koselige utfordringa i overskriften, og da bare må jeg jo opp av bloggedvalen...
1. Lage lure gjemmesteder til skattejakt i adventskalenderen. (skattejakten ble funnet opp da jeg hadde kjøpt for tunge ting til å henge på, og er blitt en tradisjon siden)
2. Gløgg
3. Rosinene i gløggen... Mmmmm!
4. Lage "ting", og det er spesielt kos å ha unger å gjøre det sammen med!
5. Lage noe alene, uten unger...
6. Skrive "årsrapport", eller pent formulert "julebrev". Liker å få dem også, selv om de er utskjelte. Synes det er godt å vite at jeg har venner som har en intensjon om å holde kontakten, selv om ingen av oss klarte det dette året...
7. Tenke over hvor superfornøyd jeg er med plastjuletreet vårt - enda så sur jeg var den jula vi måtte kjøpe det pga av allergisk gjest. ALDRI mer dryssende nåler og rennende nese i jula. Pent, jevnt, passe høyt, passe tett, ingen stikking. Oh lykke!
8. Julesanger - alle de nydelige melodiene!
9. Ta frem adventspynt, og fortelle ungene om da det kom i hus, hvor det kommer fra, minner knyttet til - som adventsstjerna vår i tre, til minne om min morfar.
10. Ivrige og spente unger. Ingen sure miner over å bli sendt i seng når vi voksne skal gjøre hemmelige ting som involverer adventskalender, selv om man egentlig er nesten tenåring!
...
11. SOLSNU!!! Nå er det bare et overkommelig antall dager igjen, og den tanken er
VIDUNDERLIG!!!

Flere som vil fortelle hva de smiler av i adventstida?

Til tider til stede i hagen

Vi har fått avtale med snekker som skal komme og ordne endevegg og veranda snart, så høstarbeidet i hagen fikk plutselig en liten skru. Det ble viktigst å få fjernet pallekarmene, for der vil snekkeren "put down a stolpe, don't you think?". For når vi først skal fikse verandaen, syntes han den burde gå langs hele veggen. Og jeg som er utpekt til maler i høyden er i grunnen veldig enig. For da forsvinner høydene, og vi får en større kveldsmatverandadel.

Broccolien jeg har sutret over tidligere viste seg å være en romanesco, takk til Turbolotte!
Etter at jeg har gått og sett på den hele sommeren, der den har breiet seg uten tegn til frukt, begynte jeg til slutt å høste de nesten meterlange bladene for å bruke dem som kål. Om det var derfor, eller om bare tiden var inne vet jeg ikke, men plutselig den dagen jeg skulle fjerne pallekarmene stod blomsterknuten inni bladene der, saftspent og flott. Perfekt følge til lammestek og rosmarinbedryssede båtpoteter! Og mat nok til flere middager av dette ene hodet! Helt utrolig!
Fra å ha vært sommerens "nei, den gidder jeg ikke prøve flere ganger, tar for mye plass og blir jo ingenting", gikk den kjapt forbi både squash og andre herligheter til "Må ha"-gruppen.
Litt usikker på HVOR, men kanskje den kan hjelpe til å kvele en kvadrat eller to med fagerfredløs? Veldig glad i fagerfredløs, de lager flotte buketter som kan settes der det er litt tamt, men fire kvadrat kan jo være litt i overkant...

I pallekarmene var også Persillus Enormus ;-) som nå har fått tre digre potter og en verandakasse som vinteroppholdssted, og en god kvast gresk oregano. Høstet masse av persillen, og har etter diverse testing funnet ut at skyll og frys i poser med luft, for så å knuse bladene i frosset tilstand funker best til vårt bruk. Men da må stilkene fjernes først, og de er helt greie å ha i en saus. Bare husk å fisk dem opp før servering, grønnblek spaghetti ser ikke så lekkert ut i brun saus... Bladene er fine i en omelett eller persillesmør.

Vet ikke hvor smart det var med linolje som impregnering for disse pallekarmene. De ser ut til å ha blitt ganske tæret. Men nå tenkte jeg å skrubbe dem rene, sette dem inn på nytt og så la dem ligge til neste vår. Da må de få et annet sted å bo, veranda-utvidelsen gjør at de ikke kan plasseres samme sted. Men de må jo nesten stå flatt?

Ellers er pellisene og én fuchsia i hus. To chili fikk komme inn og den ene ble kastet ut like raskt med spinnmidd. En stor duftpellis er ikke tatt inn enda, aner ikke hvor jeg skal sette den? Sitronduftende, med drueblader og ganske små rosa blomster. Lurer litt på å ta den med til kontoret når jeg nå får mitt (nesten) eget igjen?
Og seks Frank Hadleyer står fremdeles ute, og der får de bare være. Må bare få dem ut av leirpottene. Tre vanlige FH er inne, pluss en som har sportet bort den hvite bladranden. Liker nesten den bedre enn originalen!

Potteshopping

Halv pris på frostsikker terracotta er jo ikke så verst. Kjøpte to halvstore.
Men nå har jeg begynt å lure på om lys terracotta bare blir helt feil til Angelique-tulipaner? Jo mer jeg tenker på de to fargene sammen, jo sikrere er jeg på at her må omorganisering til...
Søren heller!
Skulle jo gå over til sinkpotter for flyttevektas del, men liker strukturen i terracotta. Og litt sånn "av jord til jord"-tankegang. Men sink hadde nok vært MYE finere til de rooosa.

Får kanskje avslutte sukkerertene i den store mørkeblå, heller? Tretti tulipaner i én stor potte trenger ikke bli dårligere enn femten hver i to halvstore. De sukkerertene ble det uansett ikke dreis på i år. Eller så er det ei "mus" som er mer oppmerksom på nye belger enn mor?

Dreep de røde...

Nei, jeg har ikke røket uklar med husets Liverpool-supportere.
Det er LILJEBILLER på ferde igjen!!! Trodde vi var ferdige med eklighetene for i år, men i går drepte jeg minst ti stykker på EN stakkars Red Carpet. Usj!

Frødrømmer

Hibiscus coccineus, bilde et stykke ned i diskusjonstråden. Men det var dette med oppbevaring, da?
Utrolig flott, må prøve å finne frø av denne!

Rydding i boden, neeei...

Midlertidig ryddestopp, siden jeg OMSIDER husket å kjøpe lakkpensel, og dermed fikk lakka dørsvilla. Pluss strøk to med olje på trammen, så det er ikke så greit å fly inn og ut.
Skal jeg få gjort noe i hagen framover, må jeg skaffe meg hodelykt, tror jeg? Det er jo mørkt nå klokka ni???

Boden kaller!

Tenkte at hvis jeg skriver at jeg SKAL rydde boden i dag, så forplikter det så pass at jeg kanskje får ut fingeren?

Neste år...

...skal jeg dytte plass til ripsplukking, og bruke Assas spennende oppskrift på "julerips-syltetøy"!
I tillegg til steintrapp, buer, og alt det andre...

Barbie og gjenbruk?!

Må bare legge inn denne lenka til The Stitched Pocket, som jeg fant mens jeg jakter på "hvordan sy Barbie-klær". Kjempesøt videoblogg, som fokuserer på søm og hobby - gjerne via gjenbruk!
Det kan bli en "lille sorte" av storebrors gamle badebukse etter inspirerende videoer!

And more or less translated: Just wanted to link to this charming blog, focusing on recycling and Barbie and crafting. I might be making a "little black dress" from my son's square leg suite after these inspiring videos.

Stjernemelde - historien om nordens spinat - Skog og landskap

Stjernemelde - historien om nordens spinat - Skog og landskap

Jeg er litt i matplanteverdenen for tiden... og denne Hablizia-planten forfølger meg litt om dagen.
Egentlig lette jeg etter "hvordan skal spinat egentlig plukkes? Nedenfra, blad for blad, eller hele planten på en gang og etterpå så senny ladning?"

Noe av avlingen i hus

Jeg skal slett ikke skryte på meg noe storbonde-image, så langt er seks modne tomater det høyeste jeg har hatt av skrytefaktor. Og det var før tomatene ble lempet ut fra spisestua. Etter det har de furtet.
Men noe har funket bra i år, persillen er for eksempel helt hemningsløs. Det er mest av flatbladet fransk, så i dag har jeg kjørt eksperiment:
En haug ble finhakket og puttet i små bokser med litt vann over, og satt i frysa. To hauger ble lagt i hver sin plastpose i fryseboksen, og skal da i følge teorien være klar for knusing når de har frosset. Noen bunter ble hengt til tørk, slik jeg har gjort det før om årene. Og fremdeles vises det bare såvidt at vi har forsynt oss...
Samtidig plukket vi med litt gresk oregano, som ble hengt til tørk. Jeg så forresten et program med Camilla Plum her forleden, der hun hadde laget et tørkeskap av en gammel kommode. Utrolig stilig! OBS: God tid kan være fint hvis du klikker på lenka til henne...
;-)
Ellers fikk jeg levert en squash til en nabo, gubben stekte en, og så har vi en igjen som kan stekes sammen med den jeg plukker i morgen...

Fire minimais har også blitt tatt inn i dag. Stusser på "mini", de er mye større en slike på boks?
Men takk til Ellea for småplantene! Det blir dagens lørdagskos!

Det meste av cilantroen, eller korianderen om du vil, har begynt å blomstre, og noe av den har fått grønne frø. La frøene bli modne eller bruke slik? Tørke dem mens de er grønne?
Korianderblomster i salaten? Anyone?
Egentlig skulle jeg jo lage salsa verde av korianderblader mm. til nypotetene, men da må jo potetene først plukkes. Og de ble plantet så sent at jeg venter i det lengste med akkurat den innhøstingen. Spent på om det vil bli nok til et helt måltid...

Broccolien er enorm, men alldeles hodeløs. Jeg har plukket inn tre lange blader, men lurer på hvordan de bør angripes. La nettopp inn et spørsmål på hagegal om akkurat dét.

Ellers står mangold, spinat, gressløk, såkalt kjempeløk (str. sjalott...) og mer oregano og venter på en nennsom hånd.
Feldsalatfrøpose er gjenglemt ute i regnet, og krever snarlig aksjon. Og noen solsikkespirer som ble for store til å være gode i salat, ble vennlig lempet i det snauklipte bringebærbedet. Slår de rot, er det hyggelig, og med litt flaks rekker de å blomstre en gang i november?

Bringebærene tror jeg forresten har en eller annen mangel, ikke en sykdom. (Dumt å oppdage ETTER å ha klipt ned alt, men...) Jeg ser nemlig at forglemmegeibladene i nabobedet har samme spraglinga, bare ikke så tydelig. Får snakke med en gartner?

Mye nytt

Ny jobb for gubben, nytt klassetrinn for poden, og skole og SFO for veslemor. Det er bare jeg som ikke er så ny i tralten lenger. Jeg har vært tilbake på sykehuset et par måneder nå, og synes det er deilig! Men at jeg må ha fokus på trening i enda større grad, det er ikke til å komme forbi. håper likevel jeg skal kunne øke stillingsstørrelsen fra 30% til 50 om ikke så lenge.

Men nå som alle andre her i heimen skal in i nye rutiner, er det ganske godt å ha litt å gå på med både tid og krefter! Det blir mye mer som faller på meg nå som min kjære har fått mer jobb. Men det er jo også en del av opptreningen min, å finne gode hverdagsrutiner.
Jeg tar meg i å klappe meg selv på skulderen i ny og ne, og tenke, "Dette ville du ikke hatt vett til (evt. vett til å la være) for et år siden! Flink pike!"
Og nå skal jeg ha vett til å ta trimsykkelen fatt i møkkaværet!
;-)

Plastdrivhus og vind

Egentlig skal jeg nå være veldig takknemlig over å ha plassert noe så robust som tomater i plastdrivhuset. For det velter i vinden, selv om jeg har prøvd å ankre det fast med tilitersbøtter. Vi må antakelig må prøve å snu det nitti grader. Selv om jeg mistenker at det er nordavind fra alle kanter.
Men der det står og viser hvor mye vind som er akkurat DER, der hadde jeg tenkt å ha klematis og roser i to buer. Ganske spinkle buer med litt tvilsom forankring, sant og si... Og nå vet jeg jo at det skal jeg IKKE!
Så, jo da, hvis jeg tenker meg om og fokuserer riktig godt, så er jeg takknemlig over å ha oppdaget det i tide.

Neste luksusproblem er da: Hvor skal jeg ha buene i stedet, da? Det kan bli i bakken ned til sandkassa, hvis noen i familien - med tralle i lastebilen... har hørt etter når jeg har sagt at jeg ønsker meg store stein til bursdag og jul... For da får jeg laget trapp, og buene kan være i topp og bunn av den trappa. Mulig jeg må ha en tredje på midten... Det ville nok bli enda finere...

Omkalfatring og annet energipåfyll

Det flyttes og ryddes i storfamilien om dagen, og innimellom havner saker og ting her hjemme. Stålhyller, skal få plass i boden. Bøker. Div blomsterpotter, men de fleste uten hull. Stusser litt på det, de er veldig grove i stilen, typisk "utendørspotter" slik jeg ser det.
I går reddet jeg et porselensservise farmor hadde med fra sjøen, med geisha-bilde i koppene - men hvor skal man ha det? Løsningen ble å ominnrede i kjøkkenskapene, lempe ut fra sjenken i stua noen duker og gardiner som ligger og venter på bedre tider, vinglass ut i sjenken, fylle de nye trådsskuffene med hobbysakene til vesla og mor - endelig ut av langskapet med dem, og så videre.
Altså: Skuvmil, på godt trøndersk.
Burde vel ha brukt denne deilige seinsommerdagen på stranda eller noe slikt, men er veldig fornøyd med å ha fått ordnet så masse underveis!

Etterpå skulle familien utrette hemmelige ting i butikker jeg ikke fikk vite om, og dermed fikk jeg en rolig stund på biblioteket - og fant et Hagen for Alle jeg ikke hadde lest. Trallala!
I tillegg til et par bøker jeg skal bruke til bokprat senere i høst. Den ene gleder jeg meg til, selv om den var himla tjukk. Den andre - vel, den skal leses. Er den noe videre, får dere vel vite om det, tenker jeg.

Ettermiddagskaffen ble inntatt på verandaen sammen med hyggelig besøk, og med testsmaking av is: Eplepai-og-rabarbra-is, knallgod! Kan bli min nye favoritt?

Og så en runde i hagen i kveldinga, den er ganske forsømt for tida. Men nå har jeg fått ned alt bringebærkrattet som så sykt ut, og så må vel riset brennes... Vesla tok sin tørn med rosesaksa hun også, så nå ser ikke astilbehekken vissen og shabby ut, lenger. Nå er den bare grønn og frodig! Hun er virkelig en flott assistent!
En squash fant jeg også... og veslemor fant sukkererter. I morgen tror jeg vi skal ta en STOOR runde med persillehøsting, den er mer enn frodig! I grunnen bør hele krydderbedet omorganiseres, det har blitt alt for tett med likt og ulikt. Boquet Garni på rot...

En hvit-med-litt-lilla superpetunia fikk langtidsgjødsel, nedklipp og større potte. Pusle & kose.
Deilig dag, og nå tror jeg jeg skal lokke mine to menn ut på verandaen for å se etter stjerneskudd...
:-) Fortsatt god helg!

Morgenbladet.no - Liberal muslimsk stormakt

Morgenbladet.no - Liberal muslimsk stormakt
Må kjøpe Morgenbladet i dag...

Drep meg, Herre, men ikkje med squash?

Det er bare to av squashplantene som har begynt å bære, men jeg er nesten litt glad for at ikke det er fler!
Nå har vi hatt squash ved siden av middagen hver dag den siste uka, og endatil fryst unna et par bokser.
Tittet i trauet i dag igjen, og den ene kan godt tas nå. Men tåler nok å stå en dag eller to til. Hvis ikke noen kommer innom som kan få den med seg... For vi kan nok godt ha et par dagers pause!

Ellers har det bare vært en bringebær-økt etter jobb i dag. Både plukking og luking av busker på feil sted...

Martagonliljene SPIRER!

Jeg som har vært så betuttet over å ha sådd martagonliljer som man må vente på i fem til sju år, ble helt over meg i dag. Fire spirer, helt klart liljespirer, ett langt frøblad - (m.a.o. ikke bjørk...) De skulle jo bare lage løk under jorda i år, og så aller nådigst spire neste år?! Trallala!

To nye innbyggere i akvariet

Vel, egentlig tre, for her om dagen fant vi en snegl...
Men siden det har kommet noen alger som ser ut som svart pels i akvariet, har vi gått til innkjøp av to indiske glassmaller. De spiser visst slikt, i følge den lokale dyrebutikken.
De er veldig gjennomsiktige, og jeg har ikke helt greid å bestemme meg for om de er kjempekule eller litt ekle...

Så nå?

Satt og så på et hageprogram i går kveld, der de feiet snø av feldsalat og purre. Såvidt jeg skjønte, skulle den salaten såes nå.
Guttungen syntes det hørtes spennende ut med en salat fra Romerriket, han er jo litt hekta på dataspillet "Rome".
Men så var det valgets kval på purrefronten, da... Det var jo ikke bare én purresort... Legg gjerne igjen en vurdering om du har vært borti en eller fler av disse?

Feldsalat hadde Runåberg to av, så da tok jeg begge, i beste Ole Brumm-stil. Ellers hadde de en egen oversikt over sommer- og høstsådd, og der var det jo flere tips som jeg ikke trenger å gå særlig langt for å finne frø av!
Og så måtte jeg ha med solsikkefrø til spiring, det er de aller beste spirene!

Tenke positivt...

Oppvaskmaskina er ødelagt, men jeg prøver å tenke at det hadde vært verre med vaskemaskina, i alle fall nå som veslemor er smittsom og alt skal kokes...

Morgenbladet.no - Skremmer forskere til taushet

Morgenbladet.no - Skremmer forskere til taushet

Skremmende lesning... Bare pass snavla!

Syriahibiskene

Hibiscus syriacus "Red Heart" har for lite sol der de står. De er i live, selv etter denne vinteren her, men knoppene kommer sent, og i fjor tror jeg det ble én blomst, på to busker... Litt usikker på hvor de vil kunne trives, spørs om jeg må flytte Monster-rabarbraen? Den trenger jo ikke hagens beste flekk, selv om den setter pris på å ha den...
Det får vente til huset er malt, vil ikke ha noen stige plassert på skjønnhetene, i alle fall!

Løk

Det er første året jeg sår matløk, hvis man ikke er prerieindianer og definerer nikkeløk som matløk i alle fall.
Sådden har sett rimelig mistrøstig ut, hyssing er liksom det jeg har tenkt på først når jeg har sett pinglene. Men NÅ, etter at Overgartneren tok over vanninga, så ser det langt bedre ut.
Sorten jeg har sådd, heter The Kelsae, og er en kjempeløk av gulløk-typen. (Allium cepa).
Mine kommer nok ikke i Guinness, (kan bli 4,050 kg), men de har i alle fall lagt på seg og begynner å se ut som løk. Og da er jeg fornøyd. Smaken skal være mild, og passe til salat.

Sense of place

Er seriøst i tankeboksen om dagen. Så hagefolket får bare bære over med meg, selv om det er blåbær i enden.
;-)

Da min kjære tok geografi grunnfag for et par år siden, var begrepet Sense of Place viet en del oppmerksomhet i pensum. Kan oversettes med stedsidentitet, men begrepet bærer en hel liten filosofipakke i seg. For flere stikkord, se denne powerpointen:
Stedsidentitet og omdømmebygging : Kulturarv som ressurs .
Om den er god eller dårlig faglig sett, har jeg ingen formening om, men den trakk i alle fall noen nye linjer i tankekartene mine. Noe som lager fred i hodet mitt og kjennes godt for meg.

En venninne av meg snakket tidligere i sommer om svenskenes begrep "smultronställe". Som jeg innbiller meg er mye mer enn et "jordbærsted" for oss. Vi bruker kanskje begrepet fristed?

Jeg vil gjerne at hele hjemme skal være mitt fristed.

I gode stunder er hagen det, når jeg greier å legge av meg tanken på det ugjorte. Innendørs gjenstår det mer før jeg klarer det, tror jeg.

Men bygda mi er også en del av "hjemme", der jeg vet om gode tankesteiner å sitte på, stier som bringer meg raskere fram, vakre utsikter.
Og jeg oppdager stadig nye tilknytningspunkter til bygda mi, som jeg hadde glemt at jeg hadde. Små detaljer, ofte, som forklarer noe jeg liker, en fordom jeg har, noe jeg har trodd om noen uten å vite hvorfor.
For eksempel liker jeg ikke Haugen. Eller Trekanten, som det har hett siden de bygde nytt for 20? år siden, men som innfødte fremdeles kaller Haugen. Jeg likte den gamle butikken Haugen, og er veldig glad i jernvarebutikken Arthurs, som ligger i det gamle butikklokalet. Men bygget Trekanten misliker jeg dypt og inderlig. Og her om dagen skjønte jeg hvorfor. Jeg har fortalt det til alle jeg har vist rundt her siden vi flyttet hjem for ti år siden, men har vel ikke hørt skikkelig etter på hva jeg selv sa, tenker jeg:
"Her plukket vi bygdas beste blåbær før, store som druer!" Nå er det supermarked, Jysk, Politi og en eller annen menighet som holder hus der. Og bensinstasjon på jordet der vi "fløy". Fine tilbud alle sammen, men fullstendig feilplassert for meg!

Hvorfor var forresten blåbærene så store akkurat der? Kanskje på grunn av skraphandleren på toppen av blåbærheia? Blir blåbær større med mye jern i jorda?

Har noen hørt meg?

Prøvde søppel-sortereren igjen i dag. Og når man nå søker på potte, slik jeg gjorde forgjeves i fjor, får jeg nå en mye bedre forklaring! Så nå vet jeg dét!

"Blomsterpotter av plast og plastbrett for planter/blomster, sorteres som plastemballasje. Pyntepotter av plast og potter av porselen eller keramikk, sorteres som restavfall."

Har endelig skjønt noe

Dette med matpakker. Jeg er jo så kjedelig i matveien at det er helt greit å bare bli mett. Er det velsmakende, er det fint, men jeg har aldri giddet å streve veldig for å få ting supergode. Har jo greid å holde vekta grundig oppe uten å LAGE fristelsene, liksom.
Men nå som jeg prøver å holde meg unna gjær, blir matpakke gjerne wraps, siden mykt knekkebrød ikke er noen stor hit. Og wraps ser jo gode ut, uansett.
Så nå har jeg omsider skjønt at jeg får "husmorpoeng" av å stille med "riktig" mat in public.
Og riktig er maten så snart det stikker ut et salatblad... Vannflaske gir bonuspoeng, forresten.

Sikert den samme poengskalaen som benyttes for de som "tok med en ekstra kake, det går jo alltid med". Men akkurat dét kommer neppe til å skje her i gården på enda noen kilos tid...

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Flere filmer til høstmørket?

Eller til en dag da man er syk og svak, slik jeg er i dag. Sdufz!
Alt jeg orker, er å søke fram en film til sofakroken. Selv om sola stråler og alle andre går i shorts, er jeg frossen, og segneferdig hvis jeg må opp eller ned trappa...
Og da er YouTube redningen, da.
Som i forrige post, har jeg tatt en video til fra Peakmoment, denne gangen "How Much Food Can I Grow Around My House?", og nå har jeg sett gjennom Lawn Gone i tre deler. Fra plen til grønnsakshage, med hjelp fra en gjeng som kaller seg Urban Gardeners. Heretter skal jeg kjøpe flaskevin i stedet for bokser...
;-)
http://www.youtube.com/watch?v=WzsyaXPVNKs&feature=related (lenke til del 1)
Og her er mer om de urbane...

Spennende hagevideo om bærekraft, permakultur og frø

An Experiment in Back Yard Sustainability.

Du trenger litt god tid til hele, vel 25 minutter, faktisk, men den er vel verdt tiden man bruker!

Tanken til han som intervjues, er at mange ikke eier landet de skal dyrke, og at man derfor må ha en slags "ett-års-tilpasning" til den mer langsiktige permakulturfilosofien. Bakhagen er nok litt større enn det vi tenker på som bakgårdshage her i strøket, og klimaet litt mildere, vil jeg tro. Men utover dét, er det bare å se, lytte, nyte og lære!

Jeg er glad i å surfe rundt på YouTubes hagevideoer. Tittet også innom My backyard vegetable garden, der hagen er et overflødighetshorn, mens filmen bærer preg av å være svært hjemmelaget. En søt skrytevideo!

Litt hageoppsummering

Jeg har vært mye i hagen i det siste - den har vært en lomme for tanker, - og dessuten full av jordbær! Nam!
Men å skrive ned det som skjer, det får jeg ikke ut fingeren til...
Må i alle fall få notert de to siste plantingene, Blåbær Berkeley og peon Karl Rosenfield. Peonen fikk jeg som oppmerksomhet til minne om pappa, og blåbærene var takk for innsatsen på vikarjobben.
I dag har jeg dessuten fått tatt en god jafs med pottevask, og ett av målene mine for i år er å holde meg ajour med akkurat dét...

Noe å spørre om?

I morgen er det begravelse, og det er første gang for ungene. Vi har vært og sett på kirkegården, og pratet litt om hva som skl skje og slikt. Smugtittet inn i kapellet, sett hvor kista skal stå. Lest på gravsteiner. Filosofert over navn, og alder, og flere navn på en stein. Store og små steiner. Små bronsefugler. Påpekt at her er en stein tatt bort, så her skal det komme ei ny grav. "Å ja, for nå har den døde blitt til jord så det er plass til en ny?". Ja, nettopp.

Etter å ha belyst temaet fra de fleste sider, spør jeg ungene om de har noe å spørre om? Det er jo litt underlig, dette her med gravferd, så det er ikke så rart om man lurer på noe...



Og spørsmålet lar ikke vente på seg: Hvorfor må noen dø?!



Jaah... ?

Kan jo ikke godt ta en Saramago for de søte små, heller. Så jeg tyr til at det er slutt på lidelsen for den døde, om ikke annet.

De japanske kålene igjen

Prøver å finne ut om den store kålaktige som har overvintret, er den som var så skarp i smaken. Tror det kan være denne, og ja, det er den som er skarp.
Må skjerpe meg på taggene her på bloggen, fant ikke igjen det som var skrevet fra før.
Men det får bli en dag armene er bedre...

Oppsummering i hagelivet

Har faktisk jobbet mye i hagen de siste dagene, men spart både armer og rygg for unødvendig pc-bruk med blogging...
Dessuten har jeg laget meg en ekstra hems i garasjen, slik at vi fikk ryddet unna en del rødd og fikk vinterveden (bokstavelig talt, den ankom 8. januar...) innerst og på plass. Jeg er smekkfornøyd med den hemsen, som utnytter dødplass over garasjeporten. Må bare lukke porten sånn halvveis for å få tingene opp, så det er ikke akkurat til de tingene som bytter plass støtt. Men nå er drivhusstativet tatt ut av stua, og det er deilig!

I hagen er det stort sett potter og større potter det går i. Og dermed pottevask, jeg kan ikke si jeg er helt ajour, dessverre...
Jordbærpotta kom frem fra dypet av garasjen, og gjorde et godt innhugg i slyngblomkarsepottene - endelig! Dessuten har jeg funnet ut at de variegerte blomkarsene i aprikosfarge faktisk HAR spirt, i tre potter av ? tolv, tror jeg minst jeg sådde. Men siden jeg ikke har cerinthe i år, er jeg litt rådvill om hvor jeg skal ha dem...

De mørke blomkarsene havnet sammen med de tre yucca filimentosaene som nå skal friste livet ute på helårsbasis. Litt engstelig for akkurat dét...

Stokkrosene som jeg etterlyste i et tidligere innlegg, har stukket opp et bladpar hver i noen såpotter, så de har fått litt mer plass hver seg. De får stå i ventebedet og bli i alle fall litt større før jeg bestemmer meg for om de er verdt å gi bort. Foreløpig er de bare pinglete!

En jackmanii har blitt ledet unna stolpen sin, siden stolpen skal males - den har fått et erteblomst-stativ, jeg har bare én erteblomst i år. Akkurat det med erteblomstene er litt trist, for mamma er så glad i dem. Tror jeg må prøve en gang til, egentlig. Hun trenger de gleder hun kan få i år, er jeg redd.

En av de japanske kålvariantene har overvintret et frø og er nå ganske stor. Må finne ut om det er den som trenger koking for å miste "pepper-smaken". Den står i ene enden av en verandakasse der det ellers skal være kjempeløk, foreløpig ser kjempene ut som hyssing... eller for å være helt ærlig, sytråd...

Den største gleden i hagen akkurat nå er gull-asaleaen. Særlig i kveldingen blomstrer den helt ubeskrivelig deilig. Og så er det masse blåbærblomster!

Største bekymring er at den enorme sommerfuglbusken har ca fjorten blader på fire greiner, og ellers er den knusktørr. Magnolia Susan har to blomster på nederste grein, den greina som var under snøen helt til vinteren var over. Men jeg har håp om at det vil komme nye skudd under de frysetørrede, så den får godt med vann om resten ser aldri så død ut.

Ellers forsvinner ripsene våre, og det er jo litt dumt.

Et korpsliv i pluss og minus

Poden vil slutte i korpset. Han har vondt når han bærer tromma, og kameraten vil også slutte. Og det er de to trommisene korpset har, så de låter jo litt spakt... I dag var det dessuten varmt med uniform - 17. mai var det kaldt... Så liker han ikke at det er så mange som ser på, for det er flaut, og øvelsene er kjedelige.
Men å spille tromme er egentlig gøy...

Rent egoistisk synes jeg det er hyggeligere å stå på sidelinja og skravle med andre fotballforeldre enn å trave gatelangs i marsjtakt, i tillegg til at en time hver mandag hvis jeg vil, er svært mye bedre for ryggen enn flere timer - gjerne lagt til helgedager, med oppmøte- og andre plikter.
Og fotballdrakter kan vaskes og henges opp - mens korpsuniformer tilhører en mer krevende disiplin...

Men samtidig blir jeg helt bløt når jeg hører et av de gode korpsene spille med skikkelige trompetsignaler, ryddig avslutning og ti trommer i trommemarsj. Lillesand imponerte i dag.
Jeg kjenner signalene til både Norge i Rødt, Hvitt og Blått, og for den saks skyld til Washington Post, i fingrene fremdeles!

Og drilljentene, da. Oh, misunnelse! Jeg tenkte selv som småjente at miniskjørt ikke var noe for min fasong, men har hatt drillstav siden jeg var tre. Og øvde hjemme, lånte stav i pausen på korpset, så på og lærte av de andre... Noen kilo til, så kan jeg kanskje bli tamburmajor 30 år forsinket? Hi-hi! Særlig med mine armer...

Første arbeidsdag

I dag var første dag i gammel jobb! Myk start med kurs om kunnskapsbasert praksis.
Det meste av teorien har en gang vært kjent, men nå var det i aller høyeste grad velkomment med en oppfriskning!
Var litt spent på om ryggen ville synes busstur til Arendal var noen særlig god idé, i går var det isjias-aktig stråling nedover begge beina - som utrolig nok ble bedre av tømmerrenna i Dyreparken. Var det vektløsheten som fikk noe i klem til å slippe, tro?
Men litt stråling hang igjen, så jeg har sittet så urolig jeg bare kunne. Og det har gått bra. Det var en lettelse! Så er det lysløypetid i kveld, og etter det er jeg sikkert enda litt bedre!

Begynner i 30%, og så skal jeg forhåpentligvis øke etterhvert!
Gleder meg, det er godt å kjenne på at en kan noe, igjen!

Klassifisert

Veslemor har hatt førskoledag i dag, noe som har gått helt utmerket.

Jeg brukte tiden til å bygge nettverk som det så smukt heter, noe som stort sett var veldig hyggelig. Men en av mammaene hevet øyenbrynene og avsluttet samtalen påfallende raskt da jeg - etter direkte spørsmål fra henne, fortalte at jeg jobbet 30% "akkurat denne høsten". Hun fokuserte åpenbart bare på de med 100%-foreldre - og jeg er nok grundig plassert i ufaglært deltids-klassen hos henne. "Ja, det blir jo noe helt annet for oss som jobber 100% begge to".

At hun er ung og arrogant skal jeg tilgi henne.

Men at jeg lar meg såre av at hun kan tro slikt om meg, og at jeg har lyst til å løpe etter og forklare, det sliter jeg litt med å takle. Jeg trodde virkelig jeg hadde kjempet meg opp til å kunne heve meg over denslags, og er skuffet over meg selv, fordi jeg altså fremdeles har lenger igjen å gå i møte med andre.

Men jeg ser i alle fall at det skjer, og er i stand til å reflektere rundt det og sette ord på det. så er jeg vel et stykke på vei, og kan gi meg selv kred for den biten jeg har gått.

Feil dag!

Av alle dager å plante ut for eksempel MAIS på, måtte jeg velge den mest blåsende og iskalde av dem alle?! Trodde jeg var grei når det så ut til å bli overskyet, men så ble det jo strålende sol igjen. Men med is-vind! Fram med laken, det blåste bort, kom etterhvert på at jeg har jo sånn "skikkelig" til å dekke med, sånn tynt hvitt greie. (Altzheimeren har slått inn her!)
Har ikke turt å se etter om rakleverket rundt maisen fremdeles står oppreist, men håper det beste!

To runder i lysløypa i dag, en i t-skjorte i formiddag, og en med flere lag ull og hansker nå i kveld!

Tømming

Jeg har utsatt å flytte drivhusplanter ut fordi vi skulle vaske og beise hus. Men i dag var den tanken helt borte, så nå har vi flyttet det hele.
Og SÅ kom jeg på husvask og beis. Så nå står alt litt på halv tolv, her (og det harmonerer jo forsåvidt med den halvrevne verandaen, der bare skjelettet av rekkverket er igjen.)
er litt betuttet. Men tror vi skal få det til ved å bruke et av de små biltema-drivhusene.

Naturrapport

Var på tur på Kroodden i går, og mens jeg venter på at gubben skal legge inn i artsdatabasen, bare lister jeg opp her så han finner det igjen:
Grønnvinge, blåvinge, sitronsommerfugl hann, stor kålsommerfugl, aurorasommerfugl, dagpåfugløye.
Løvsanger, bokfink, svarttrost, liten grønn sanger(?), men ingen grønnspett.
Liten aure i vannet nedenfor knatten. Tror i alle fall det var en aure?
Orkideen "min" var ikke kommet opp ennå. Skal finne navn når jeg ser den.

Orker ikke legge inn selv, så mye klikking...

Løpende menn og skravlende gamle damer vet jeg ikke om man registrerer?
;-)
Anbefaler VIRKELIG skogsturer nå, det er deilig!

NZFs lokalblogg

Synes det begynner å bli dreis på bloggen til NZFs lokallag, så i dag vil jeg bare lenke til den!

Torvblokkbilder

Trappeutforming, her vokser det hosta i etasjer under en gammel rhododendron catawbiense.

















To høyder. Her er det først masse løk, og så stauder og roser. Har aldri vannet dette bedet, annet enn hvis sprederen tilfeldigvis dekker en snipp...

Tid for ny sådd?

Må vel få sådd gresskar snart?
Så at det var skrevet om saken på Gal, men får vel vente til i morgen ettermiddag med å legge noe i vann...
Det var stryke jeg skulle gjøre i dag, stemmer nok det...

Men har mer lyst til å ut og leke i hagen, det ble jo omsider oppholdsvær!
Nei, der sluttet det å slutte å regne, gitt.
:-(

...da blir det stryking, da...

Vil rive mer

Må vel pent vente med å rive mer veranda til fredag, sånn for anstendighetens skyld?
Et blikk rundt i stua sier meg at det strengt tatt ikke trenger å skade om noen tar et par runder med nennsom hånd innendørs i stedet for å bruke brekkjern og hammer utendørs...

Og så får vi besøk - ja... Tror den nennsomme hånden skal få ta en liten runde allerede nå i kveld, jeg...

Akvariet

Må bare få sagt det, akvarium er dyrt!
I dag har jeg kjøpt to lysrør og en testpakke; 599,- takk. Akvariet kan godt være billig, når lysrørene er så sære at de må bestilles fra Kina! Sukk! Handle nært?

Men jeg har i alle fall knekt "plante-spise-koden". Det første året spiste jo fiskene opp plantene i tur og orden. Så fant jeg ut at hvis jeg planter mange NOK planter, så vil de rekke å regenerere etter beiting. Dermed kjøpte jeg planter for en liten formue. Nå er akvariet mye grønnere, fisken litt vanskeligere å se, men at de trives bedre er tydelig. De får jo unger... og det er jo økonomisk sett en fordel, også.
;-)
En av ungene som kom i høst, har omsider fått sverd på halen, så dermed har vi to hanner. Han kurtiserer både sin mor og sine søstre, sin far opp ad dage, mao. Faren gjør seg jo lekker for alt som svømmer rundt inni der.

Rivende inspirert

I dag begynte jeg rett og slett å rive veranda...
Nabofruen mente hun ikke ville giddet å skrape råttenskapen, og hun pleier å være stø på hus og bygg og sånt. Så da fikk jeg låne brekkjernet hennes, like godt. Vårt er nemlig utlånt... og ikke vet jeg til hvem.

Trafikkfare - magnoliablomstring!

Voiebyen har opptil flere fantastiske magnoliaer, nå. Øverst i Korvettveien, midt nedi samme vei bakom et prydkirsebærtre, og litt oppi Skuteveien.
Det er bare å ta på spasérskoene, og det gjorde veslemor og jeg i dag, da vi fulgte mormor hjem!
Vesla skal være duskebærer for korpset, så vi har bestemt at vi skal øve på å gå langt den uka som kommer! Det blir nok noen turer innom besteforeldrene og dermed forbi magnoliaene!

Apropos magnolia:
Jeg har vannet lille M. Susan i dag, men begynner å engste meg for at hun slett ikke vil. Skuddene har ikke rørt seg den siste måneden... I dag har hun fått vann, det kan jo hjelpe...

Ellers har jeg herdet pellis og litt annet smårusk, tatt noen stiklinger (en eller annen englepellis), noen andre stiklinger har fått større potter (bl.a. Shropshire Lad, takk til Ellea), en rose er klippet ned, og litt ugress er borte. Men der gjenstår det en smule, må jeg innrømme.
Litt rengjøring måtte til når pellisene var på verandatur, de drysser fælt!

To riddersporer kom på plass i bedet ved inngangen, takk til Kristin, en gang igjen!

Og sist, men ikke minst, Veslemor har sørget for den første rabarbrasuppa! Nam!

Blomkarser i kø

Dårlig idé med bloggpause nå som jeg har masse hagesaker å rapportere...
Selv om store deler av dagen har vært viet "privat-taxi"-virksomheten storfamilien har bruk for i ny og ne, har jeg vært ute det jeg kan.
Solsteinen har omsider blitt fri for vissent ugress, og inviterer til morgenkaffe.
Litt raking med jernrive - smått og pent, ikke mange kvadratene med den per dag, det merket jeg fort.
Urtebedet ble nesten ferdig luket, og lavendelen er i god form etter vinteren. Det er NOK markjordbær som har holdt stand, også. Og at jeg noen gang tok inn gul valmuesøster, også i dét bedet, det skal jeg nok få angre i enda noen år, ser det ut for...
Blåbærbuskene skal klippes for frostskade.

For noen dager siden fikk jeg ryddet så pass i plantebrettene at jeg fikk alt opp i øverste etasje. Nå har jeg nesten tømt småpottelageret mitt - og det var ikke så lite, så nedre brett er nesten fullt igjen. Av sju potter petuniastiklinger og resten blomkarse, fire slag.
Vanlig slyng i mengder, jeg rakk ikke å stoppe hun som tømte frø i vann...
Broketbladet aprikosfarget, og det minner meg på at jeg må få sådd cerinthe, de to var så lekre sammen. Kanskje jeg rett og slett stikker et cerinthefrø i hver potte? Det er jo året for forenklinger, så det kan skje...
Så var det de to "ekstra", som skal blandes. Whirlybird Mahogany eller mahogny, litt usikker på stavemåte her, og Black Velvet.

Ellers har jeg vært veldig skuffet over at stokkrosene som skulle til Kragerø så ut til å ha frosset i hjel alle som en. Men nå har jeg begynt å lure på om de kanskje reiste østover i fjor høst? Det er jo ikke et vissent blad igjen?

Petuniatraumer

Da er petuniaplantene kommet i ampel. Men huff for en jobb, jeg har jo som vanlig vegret meg mot kniping, så de hadde jo vokst inn i hverandre så det holdt. Plantebordet mitt var bare SÅÅÅ nydelig med alle de små klokkene som veltet seg fram i smakfulle fargesammensetninger! Og nå er det bare sorgen og nedklipt og brukket...

Og pakket inn i duk der det henger ute på ronsestativet mens jeg finner ut hvor i herrens navn jeg har plass til AMPLER???

Den gode nyheten er at det ble mange nye stiklinger av alt som brakk... Nytt liv av daude gror, får man tro!

Dermed er nederste plantebrett med duk lempet ut på verandaen. Den undervanningsduken ble det mugg på, enda den var alldeles nykjøpt? Er det Atamon som er tingen for sånt? Ellers har jeg rikelig med gamle aviser, de rekker vel ikke å bli SÅÅ ekle i løpet av den lille måneden som er igjen?

Bloggpause

Bare sånn at ingen blir bekymret: Jeg har tenkt å ta en liten bloggpause. Greier jeg et par uker, skal jeg være fornøyd, tror jeg. I pausen skal det hages og trenes. Ha en deilig mai, folkens!

PS. Jeg tar telefonen...

Trim-overdose?

Da jeg satt og nøt et glass vann hos foreldrene mine etter at mor og jeg hadde vært lysløypa rundt, pep det en påminnelse fra mobilen: Husk trimtur med NN kl. 21.00.
I morgen skal jeg være med som løpetrener for guttelaget i fotball, så det er kanskje like greit med dobbel dose?

Første liljebille kverket!

Kreket satt på et gress-strå og VENTET på at lilja skulle komme opp av jorda!
Aaaahrg! Det skal ALDRI mer bunndekke rundt ei lilje hos meg igjen, det var der, nedi gravmyrten, de greide å formere seg så hemningsløst i første runde for et par år siden!
Men det betyr forresten at jeg ikke fikk fjernet alle liljene fra det bedet i fjor? Eller så har den tenkt å gå på hosta-buffeten bedet er kantet med? Dét er det nok!

Avslutning og ny start

I dag hadde jeg siste dag på jobben. Det er litt vemodig å skulle slutte, men vikariater tar nå en gang slutt. Jeg er friskere enn da jeg begynte, og det var jo hovedpoenget.
Nå skal jeg tilbake til min gamle jobb, i 30%, foreløpig. Men først er det fri hele mai, på grunn av at permisjonen var ut mai. Økonomisk er det en smule ugreit, for å si det slik, men det skal bli godt å fokusere på opptrening i større grad enn nå.
Veldig spent på hvordan det blir å komme tilbake. Gleder meg til det faglige, til å fordype meg. til å undervise, hvis jeg blir frisk nok til å ha så stor stilling at jeg kan gjøre dét på en faglig forsvarlig måte. I 30% er det jo fort gjort å bli en velutdannet kontordame... Men kanskje er det et helt greit ambisjonsnivå for en stund framover. Vi får se.

Stein og andre småputlerier

I dag har jeg prøvd på forsiktig vis å lage steinsti langs skilleveggen. Bærer ikke de tyngste, men vipper/dytter steinene en lengde om gangen. Ønsker meg flere store steiner. Flate, men store. Håper steinene skal gi en liten nattegrad ekstra til druene.

Myntene som har stått i potte i garasjen i vinter, ser ut til å ha tatt kvelden. Var litt redd for å sette dem i bedet, sånn som de sprer seg, men er litt ulykkelig hvis de faktisk har frysetørket i hjel.

Ellers har jeg plantet en litt stor terracottapotte med ildsvevene jeg sådde i fjor. Den er vel en villplante, men jeg bare ELSKER fargen. Potta er dyttet unna synsvidde, så får vi håpe jeg husker å finne den fram når det blir showtime!

Sneglene gjemmer seg under løvetann-rosettene, har jeg oppdaget. Det er dumt av dem, men fint for meg!

Ondartet hagegalskap?

Når det tar helt overhånd og ungene får finne seg mat selv, har det tippet, da?
Mor leser ikke på senga, hun prikler reveamarant. Hun leker ikke med i sandkassa, men potter om tomater - lange rekler, forresten! Desperat på tide!
Hun pusser ikke barnas tenner (men pappaen gjør det, da...) for hun roter rundt i boden etter underskåler til de store pottene og rydder inn igjen det som har fått sin første lille herding.
Og dessuten har hun stusset solanum, sånn blålilla, som hadde tenkt å danne hekk inni tomatgardina. Og satt stiklinger av det hun klippet av, selvfølgelig. Kan jo ikke kaste noe som kan få røtter???

Hagedag

Har gjort meg så ferdig jeg kunne med pallekarmene i dag. Bark rundt, og de to betongflisene jeg støpte i fjor har fått hvile i vinkelen. (Skal få tatt bilde). Mer bark kommer når gubben blir frisk, og en pallekarm til skal få olje når været frister til å ha tak over hodet. Har fylt jord fra diverse potter fra i fjor, tilsatt kukompost og posejord, langtidsgjødsel og litt hønsegjødsel for å få en god blanding. Og så kom omsider jordskokkene ned i, da. Det var jo de som startet hele pallekarmstyret. Men det har gått utrolige mengder jord, synes jeg.

Litt vask av store potter etter jordtømminga, vanning her og der. Og ominnredning av bedet ved inngangsdøra. Hortensiaen ble tatt opp i flere deler, hovedrota var forankret omtrent ned til Kina, så jeg sleit en smule. Finner ikke jernstanga vår? Men greipet holdt, selv når tålmodigheten tok slutt og jeg bare satte meg på skaftet og hoppet til... Nå har jeg to store potter med hver sin busk, og ei verandakasse med spirene fra greina jeg la av i fjor. Der kan de jo ikke bli stående, den er for grunn, men det går vel en måneds tid eller så. Greina var akkurat passe lang til kassa, så det var jo greit.

Tulipanene som stod der, grov jeg også opp og dyttet ned i ei potte med jord. Til høsten skal de få bo i soloppgangsbedet sammen med resten av de røde og gule.

De ville bare skjære i fargen mot løytnantshjertene, som nå har fått juleroser foran seg. Det ble kjempelekkert med vinfargede juleroser foran de rødlige stilkene til løytnantshjertene, forresten! (Og takk til Amo for julerosene!!!)
Når frosten har sluppet helt, skal riddersporer ned inntil veggen, tenkte jeg. (Og da er det takk til Kristin, hvis jeg ikke husker feil?) Og så er jeg litt i tenkeboksen når det gjelder å få dekket over løytnantshjertene når de visner. Hvis jeg finner noen månedslavaterafrø som vil spire, kan det hende jeg gjør det såpass enkelt...
Det står jo en del storkenebb i potter fra i fjor, også, hmmm. Eller kanskje et par tuer av de høye blå storkenebbene kunne gjort seg? Det står jo ei solid tue midt i rabarbraen - og den har jo bare fått vokse som den ville, den har jo ikke skadet rabarbraen...
Får se etter hvor høye de rekker å bli før løytnantshjertene visner, jeg skal ikke ha noe villniss der! Ikke akkurat dér...

I morgen påstås det fra mer jordnært hold at vi skal jobbe med sjølmeldinga. Jeg har lyst til å måke sand og legge stein slik at stien mellom pallekarmer og bærveggen blir ferdig, og omarrangere noen potter som ikke pynter opp etter planen. Men kanskje rekker jeg begge deler før jobb? Har seinvakt, så det ER mulig. Prikling skulle også stått på planen. Noen reveamaranter har det temmelig trangt!

Ikke har jeg fått skurt og oljet trammen foran boden, heller. Men dét kan jo gjøres en regnværsdag, forsåvidt. Selv dét frister jo mer enn de hersens papirene som skal gjennomgåes.
;-)

En ekstra hems i garasjen har jeg også oppdaget at det er plass til oppunder taket, over garasjeporten. Må bare dra ned porten når man skal legge noe der, så det blir kun til sesong-/langtids-lagring. Kan i alle fall bli greit til ski og slikt nå, og potter til vinteren. Her må hver en kubbikkcentimeter tas i bruk, når vi var så dumme å bestille all den veden på en gang under sprengkulda i vinter.

Huff nei, synes IKKE jeg har tid til papirer. Men det kan jo vise seg å bli god timebetaling, så vi må vel til pers... Vi har lovet hverandre at det IKKE skal gjøres siste kvelden, nemlig.
:-)

Bedet ved inngangen igjen

Når det gjelder Neste år...

En måned etter forrige filosofering rundt dette lille bedet, er det helt klart at noe må gjøres, i alle fall. Det er helt på trynet, slik det ser ut nå! De få gjenlevende tulipanene er i ei klynge sånn litt til venstre, forsøket med avlegging av hortensia har gått bra og spirer til høyre. Med resultatet Diger Hortensia, nesten en meter høy, til venstre og Fire Blader nedi jorda til høyre for løytnantshjertet.

Og så er det en litt pistrete samling snøklokker her og der.

I tillegg til en "trullion" frøplanter av løytnantshjertet, de fleste knøttsmå, men et par som nærmer seg "voksne". De to største kan jeg fylle ut med, tenker jeg. Den store, gamle i midten og to til på sidene kan gå bra.

Lurer på om de tre julerosene jeg har fått kan være i forkant? Den dype vinfargen er veldig fin sammen med spirene fra løytnantshjertet. Men hvordan ser bladverket til juleroser ut resten av tida?

På den andre siden så jeg julerosene i motsol i dag, og det var en utrolig, dyp, glød. Så jeg har mest lyst til å plante dem slik at jeg ser det gløde!

Greip og greier

Flere dager nå har stått i greipets tegn. Veslemor har arvet min innstilling overfor greipet som favorittredskap, og sammen har vi flådd et område for noe som med litt velvilje kunne defineres som plen. Nå har jeg fått plassert to av pallekarmene slik jeg tror jeg vil ha dem. I flukt med sandkassa. Neste skritt blir å finne markduk, grave renne til lecakuler og fylle på med jord. Innbiller meg at snegler ikke vil krabbe over leca, men det er kanskje bare tull? Ellers skal jeg ha bark rundt karmene, oppå markduken, så det blir mykt og renslig.

Salatbasilikum

Jeg er litt blandet overfor salatbasilikumen jeg sådde tidligere i år. Nå er den stor nok til å høstes, men den smaker jo nesten ingenting? Dvs, den smaker basilikum, men er veldig mild.
Så jeg lurer på om den har fått navnet sitt fordi den nærmest kan brukes i salat-mengde, ikke bare for å tilsettes i salat. Ellers er jo bladene morsomme, da. STOORE og litt krøllete!
Godt med et par blader på et knekkebrød med kalverullade!

Sløv

Sukk. I dag vil jeg helst sitte her i kroken min og sløve, smårydde litt og ta det rolig. Men om et kvarter skal vi dra, så det er bare å hive seg ut i dagens første ettermiddagsprosjekt. Svømmekurs. Men hyggelig når vi kommer dit, det vet jeg jo. Er bare så sløv...

Linolje?

Hmmm. Etter en tur hos Tusenfryd fant jeg ut at olje var tingen til pallekarmene som plutselig stod på jobb og var "søppel" her for noen uker siden. Lettet over avgjørelsen siden jeg har vurdert farger opp og ned og i mente uten å bli enig med meg selv...

Så valgte jeg linolje siden jeg tenkte det var miljøvennlig og fint. Men for noe seigt SØL! Tulleflaske med stor åpning, jeg skulle hatt en tom ketchupflaske til å sprute det på med!
Neste gang skal jeg i alle fall ha vett til å legge ut aviser FØR jeg begynner, selv om oljeflekker på akkurat garasjegulvet ikke er noen katastrofe.

Fikk hjelp av veslemor, og heldigvis ble jeg invitert på hagebesøk etterpå slik at jeg ikke begynte å grave plassen til karmene i dag. Dét var nok ganske smart for armene!
Men i morgen skal jeg ta noen tak med greipet! Gleder meg til å få feltet ferdig, da.

Ble kvitt noe husefyll, og fikk med fuchsiastiklinger, en sjelden sak jeg ikke husker i farten og en søt liten broccoli hjem. Tusen takk!

Eple som faller langt fra stammen

Av og til lurer jeg på hva eldstemann er laget av? Nå har vi vært på fotballcup fra kl. 8.40 til 12.30, og så en tur innom mormor og beste, der vesle kusine var på besøk. Så var vi tilbake på Karuss for å hente kakeform, og da ville han være igjen oppå det forblåste hølet og spille litt til! Nå har han vært hjemom, men har dratt ut igjen FOR Å SPILLE FOTBALL! Den iskalde vinden har forsåvidt løyet litt, men det dusker i ny og ne, og badekaret burde ikke virke avskrekkende snart. Selv for en 11-åring?
Selv glemte jeg å ta med kaffe, så jeg er bånn-tæla. Lue og hansker, og ull fra innerst til ytterst til tross...

Stiklinger og opprydning

Nå som jeg har fått unna de store bøllene (altså tomatene) som har breiet seg på plantebrettet, er det mulig å få ordnet litt småpell. Så den delen av dagen jeg kunne disponere selv, brukte jeg til:
To nye potter diascia, - og forresten BLOMSTRER allerede de jeg stakk med en gang jeg fikk planten!
Pelargonium reniforme ble toppet og stukket, og morplanten fikk ny potte.
Chili Anaheim fikk OMSIDER ny potte, jeg har vært engstelig for å bli anmeldt av plantevenner de siste to ukene over vanstell, stakkar.
Den siste breiale tomaten fikk pinne og oppbinding, den hadde tydeligvis planer om å sette røtter der den svingte stammen ned på undervanningsmatta...
Alchemilla mollis og Lilium martagon Alba ble slengt ut. Det er en måned siden de ble sådd, og ingenting vises. Jeg var jo forberedt på det i forhold til martagonliljene, men det spørs om jeg har tålmodigheten som trengs for staudesådd...
Pink Cupid har tre spirer, og omsider EN frøplante som stikker opp og er det den skal være, enda jeg har brukt kjøpejord hele veien.
Det samme med kjempeløkene. Tre spirer MED BLAD, og omsider én som ser ut som en løkspire skal. Veldig spent på dem, har aldri hatt løk før.

Rusletur

To dager på rad har jeg ruslet i andres hage. Det er så deilig å se våren sprute fram, så flott å være sammen med andre som blir henrykte over trilliumen de trodde var borte. Og så tror jeg helt alvorlig at hagefolk er hakket mer livskloke enn andre? Eller er det bare at vi går rett til rota? Hmm, det må jeg filosofere over!

I tillegg så blir det jo med en og annen plante hjem, og det er også hyggelig. Jeg har venner rundt omkring i hele hagen, etterhvert, og de plantene er ekstra kjære for meg!

Dagens

Innsatsen på fridagen ble litt redusert av at jeg ikke har vært helt i form, men bedet ved veien er i alle fall nesten ryddet for gammelt lauv nå. Så har jeg klipt ned to Jackmanii og en President, og da de var dyttet opp i bingen, var det ingen vei utenom: Ny binge. NÅ! Det skulle jeg egentlig ordne i fjor, men den sank jo en del i vinter, så jeg har hatt en liten "grace period".

Heldigvis hadde jeg en maken binge til den fulle! Endelig et harmonisk punkt, noe som ikke er fra hvert sitt prestegjeld... Så får det ikke hjelpe at det harmoniske punktet er av grønt, plastbelagt gitter fra Biltema i stedet for lekker pileflett...
Eneste mulige sted for bingen ble tømt for litt jord, det er hagens beste jord akkurat dér. Men null sol og under verandaen.
Jorda lempet jeg i en verandakasse, så får vi se om ikke det kan komme noen frø oppi. Men det må være noe som tåler frost. Går det bra med salat, tro? Jeg er så lei av butikksalat! Og det er enda noen kilo igjen før salaten blir byttet ut med potetgull, for å si det sånn... Dessuten er vel ikke potetgull vinterherdig? ;-)
Eller kan salviene få komme ut fra bodens 5 grader pluss? Eller akeleiene?

Dagens lyspunkt var juleroser som Amo overrakte da jeg var innom med planter til kveldens møte. Vakker og mørk blomst på den største, og enda et par potter med frøplanter!

I morgen skal jeg også på hagebesøk! Gleder meg!

Du vet du er mor når...

... en vellykket shoppingrunde ikke innebærer dårlig samvittighet, men tvert i mot lettelse over at "ting er i boks". Som joggesko når ungen er barnehagens eneste i sherrox, og 17. maitøy før det blir utsolgt.

Men prinsippene mine forlater jeg stadig fler av. I dag fikk veslemor bikini - selv om jeg synes det er tullete å dekke til "brystene" på seks år gamle jenter. Og den glitrer i regnbuefarger som om hun jobbet på Copacabana. Men skjæringen er ikke riktig så høy, tross alt...
;-)
Hun gleder seg til neste svømmekurskveld allerede!

Og hurra for ekspeditøren på KappAhl, som minte meg på at jeg kunne henge det av til torsdag, og få ekstra COOP-rabatt. Alle monner drar nu om dagen!

Rusletur i hagen

Det er ikke lov å tråkke i hagen ennå, til det er den alt for våt. Men ingen av oss tar så veldig hensyn til akkurat dét.
;-)
Jeg akter å fortsette som jeg slapp i fjor, gjøre FERDIG en ting før jeg begynner på en ny. Men det er ikke helt enkelt bestandig: I dag har jeg per definisjon fortsatt med å fjerne lauv i bedet ved sommerfuglbusken. Men for å komme fram på stien, måtte den tømmes for en høstasters som aldri fikk noe sted å bo i fjor...
Den har overlevd i en mildest talt værslitt papirpose midt på stien siden loppemarkedsesongen i fjor. Nå er den blitt skjerm foran kvartparten av den digre løytnantshjerteplanten som alltid etterlater et gapende sår når den er ferdig. Tror ideen er god, så nå må jeg bare skaffe meg mer høstasters. Kan de stikles litt utpå, tro?
Med litt flaks blir bedet ferdig på fredag, da har jeg FRI! Siden jeg skal jobbe lørdag og søndag.

Det er så deilig å se igjen alt som titter opp!

Fornøyd

I dag har jeg vært på møte i basarkomiteen i korpset. Vi har bydelskonsert på Torkilsmyra til lørdag, og da jobber jeg. Så jeg har ytt min skjerv i forkant. Komiteen vår er en skikkelig hyggelig gjeng, og jeg er fornøyd både fordi jeg greide å styre HVA jeg ville delta i, og at jeg har turt å sette grenser for å IKKE komme lørdag etter jobb.
Første lørdag etter påske er vanligvis sinnsvakt travel i folkebibliotekbransjen, da er "vinterlånerne" ferdige for sesongen, og alle påskelånerne skal også levere. Og siden lørdagen er i lengste laget for meg, rent fysisk - vi står, springer og går i alle fall fem timer i strekk - så fant jeg ut at det er like greit å si fra i forkant.

Desto deiligere skal det bli å komme hjem til tom sofa, med ungene på konsert og kafé. For det er selvfølgelig kafé og lodder og slikt også! Alle i nabolaget som synes det er fint at korpset er på beina igjen, er hjertelig velkomne!

Godt råd fra Danmark

Jeg er blitt fullstendig hektet på Claus Dalbys blogg, og i dag kom han med et godt råd for nybegynnere. For de fleste som har holdt på en stund er det kanskje innlysende, men jeg har jo alltid hatt mer fokus på voksevilje enn på skjønnhet. Så jeg har ikke tenkt over at med ett slags plante i hver potte, kan man bare flytte unna det som ikke har sin showtime her og nå. Dermed vil pottesammensetninger alltid se flotte ut!

Hvor man flytter det TIL, er en ikke-eksisterende problemstilling for mannen. Men jeg må nok tenke fram en lur løsning for min egen del...

Alvorsprat med meg selv? LOL!

Ser av stikkordene i bloggmargen min at fotball og bibliotek begge har 17 innlegg.
Bibliotek har jeg jobbet i siden 1988, fotballen kom inn i livet mitt i 2005. Og da nokså motvillig, og med en tanke om at "det går vel over, som tog og dinosaurer gjorde?"

Begynner å bli hekta, det er bare å innse det! LOL!

5-3!

Trallala!

Stillling søkes?

Med ryggen hjertelig ute av form, er det jakten på Den Gode Stilling som opptar meg. Akkurat nå sitter jeg foroverlent og har det ganske bra. Etter litt tankevirksomhet fant jeg ut at luking, DA kan man stå på kne og være foroverbøyd. Så nå har jeg fått ryddet i et tredjedels bed. Minuset med den gode ideen var at ting gjerne skal flyttes på og pottes om, så man er sjelden knestående så lenge av gangen.
Men jeg er fornøyd med at jeg gikk ut. Bedre å ha fått unna noe, ryggen kommer og går uansett.

Opprydning og oppstart i boden

Etter å ha vært helsløv og halvsjuk med sår hals et par uker, begynner jeg nå så smått å finne tilbake kreftene. I dag fikk jeg - med hjelp av mann og barn, montert lemmen på det gamle kjøkkenbordet som vi forviste til hageboden før jul en gang. Jeg lå under og skrudde, gubben holdt den tunge lemmen, og veslemor rakte meg én og én skrue.
:-)
Der ute skal jeg ha plantene som ikke trenger å vokse så fort som de gjør nå i stua!

Så fikk vi hengt opp flaskestativet fra kjøleskapet som tok kvelden her for et par måneder siden. Det skal få diverse S-kroker i tillegg, og da vil alle redskapene henge lett synlig opp under hemsene vi lagde i fjor. (Forfjor?).
Godt fornøyd med å få til å gjenbruke det på den måten. Selv om jeg er litt furten over at jeg ikke kunne bruke det i det nye kjøleskapet, der store brus ikke passer skikkelig inn i med sitt eget stativ(!) Det butter mot hylla over, så den må løftes opp for å få ut brusen...

Orkidéjorda kom omsider inn i huset - etter hvor mange turer ut der jeg har glemt den???

Potte til lathyrusen fikk jeg også inn.

Til slutt fikk jeg skrudd opp frostvakta, og jeg tror jeg har greid å forske meg fram til hvordan den funker. Den durte og gikk da jeg gikk ut, og da jeg kom tilbake hadde den slått seg av. Og da var det nok fem grader, tenker jeg.
Flatbladet persille og salvie var førstemann ut fra stua. Bortsett fra fiolene, men de har jeg faktisk satt ut i potte. Litt skummelt, spesielt siden det har kommet en blomst. Men de ble matte i bladene etter bare et par dager i stuetemperatur, dusjing til tross.
Ellers tenker jeg at riddersporer og solhatt skal få stå der?

Hva med petuniaene? Vil de være i stua eller i boden? Damer?

I boden fant jeg "noe" som spirer i en potte. Ganske sikkert løk, sannsynligvis påskeliljer?
Hev på litt snø og satte den ut sammen med den potta jeg dyttet halvmuggen men spirende løk i her om dagen.

Innomhus begynner stuevinduene å se hyggelige ut, med pellisblomstring her og der.

Tre minutters vitamininnsprøytning

Etter å ha fått Lathyrus tingitanus Rosea, måtte jeg sjekke litt med forrige eier. De vokser jo så det kviner, skal de toppes?
En kjapp telefon avkreftet det, og samtidig fikk vi gitt hverandre en liten oppdatering på planteståa: Hun har cosmos-knopper, en fuchsia åpner seg snart, de litt sjabre nellikene er flyttet ut og ser ut til å tåle det helt fint mm. Jeg fikk delt med noen gleden ved å oppdage at jeg HAR Dronning Ingrid, en stikling jeg trodde var mørk har sneket seg til å sette knopp i skjul av tomatene, og den er så lyserosa og tander som bare dét! Og fiolene jeg fikk har jeg satt ut, og bla bla bla.

Hvordan vi ellers har det, rakk vi ikke innom, da hverdagen banket på hos begge etter relativt kort tid, men det viktigste er oppsummert!
;-)

Jordskokk

I dag har jeg fått jordskokk-knoller av en venninne! Jeg gleder meg til å få dem i jorda!
Går alt bra, kan jeg sikkert dele med noen til neste år ;-)

Man skal ikke motstå fristelser...

...tenk om de ikke kommer igjen?!
Omtrent dér var vel tankene min da jeg tross armene la til en ny på Følger-lista mi. Jeg er jo egentlig streng på at jeg kun følger de jeg kjenner "ordentlig", for å begrense det hele litt. Men etter drivhusprogrammene kunne jeg ikke dy meg, og har lagt til Claus Dalby. Og må jo bare sikle litt når han skal lage pesto. Mangeslungen type: Barnebokmesse, pesto og hornfioler som stikkord i to innlegg på rad.
Tror jeg ville likt ham ;-)

Realistisk eller beregnende?

Nå har jeg vært på to mildest talt innbringende drivhusbesøk. Men når man ikke selv har drivhus, og drar på et slikt besøk er det et lite dilemma:
Jeg _vet_ at jeg høyst sannsynlig får noe med meg hjem, men jeg synes det virker beregnende å ta med kasser...
Men tar man ikke med kasse, sitter man som jeg gjør nå: Med ett minidrivhus som skal tilbake til Snille Ellea, og ei kasse som skal til Snille Kristin. På siste besøket hadde jeg nå et lite brett med, da, men det ble jo bare til akeleiene... I tillegg ble det med både tomat, div. petunia, en grønn rudbeckia og møe mer. Et par planter skal videre, men jeg må ut og snekre i boden for å få plass til alt, tror jeg?!
Tusen takk, damer!!! Det er når jeg besøker dere at jeg skjønner jeg snaut nok er hage-halv-gal... ;-)

Og unnskyld til den andre i Søgne som jeg ikke hadde vett til å stoppe innom med sommerfuglbusk-stiklinger! Men det er kanskje best å vente og se om det er noe liv i den, først? Noen som vet? Det som stikker fram av blader ser veldig dødt ut? Trodde den pleide å ha skudd på denne tida?

En entusiast

I dag hadde jeg innom en barneboksentusiast. Jeg elsker entusiaster i alle varianter, og barneboksentusiastene er blant mine definitive favoritter. Ekstra lykkelig ble jeg av å høre at hun er lærer på skolen vi sogner til!

Neste år...

Jeg vet selvfølgelig at jeg skal være til stede i nuet, og dessuten at det er litt tidlig å planlegge neste hageår før vi i det hele tatt er i gang med dette. Men like fullt:
Bedet ved inngangstrappa, det er knøttlite, ca 70x40 cm, tenker jeg:
Skal få snøklokker Flore pleno, altså fyllte. Langs hele kanten. Og litt perleblomst innimellom.
Skal fjerne fem gjenlevende tulipaner i varm farge, og få minst tretti som passer sammen med løytnantshjertene. For sistnevnte blir jeg neppe kvitt om jeg så prøver...
Skal fjerne STOR hortensia, den skal opp i skråninga der den vises fra verandaen og innenfra spisestua.
Så må jeg finne noe som kan fylle ut etter løytnantshjertene. Kanskje jeg rett og slett setter noen pelliskrukker inntil veggen? Eller noe sommerklatrende? Ipomoea? Susanne?
Eller er det et egnet sted for må-ha-klematisen jeg ikke husker navnet på, og som jeg mistenker vil fungere bare som "sommerblomst"? Den blir jo ikke så stor, og her er det ikke så mye veggplass. Hmmm.
Åh, det er deilig å drømme! Og en del av dette blir nok gjort i år, for at det skal bli noe å se til neste år.

I villrede om IA

Jeg har permisjon fra en jobb og vikarierer et annet sted ut april. Denne avtalen kom i stand fordi vi antok at jeg kunne bli fortere frisk der jeg vikarierer enn i min egentlige jobb. Og det har jeg blitt. Jeg har greid meg i 50% fordi jobben er variert, og det er deilig å vite at det går framover.

Nå har jeg ventet på en utlysning der jeg vikarierer. Men den kommer bare ikke, og etter påske er det bare tre uker igjen av vikariatet.
Dermed har jeg snakket med legen, og med den egentlige jobben min, og er antakelig på vei tilbake dit. Men bare i 30% stilling, var legen bestemt på. Og det gjorde jo sjefen en smule blek. For hun vil jo ikke få tak i noen som kan leve av 70%, altså resten av min opprinnelige stilling. Om jeg har rett til å komme tilbake uansett, eller det bare er flotte ord om Inkluderende Arbeidsliv hvis det ellers passer arbeidsgiver, er jeg usikker på. Det eneste jeg vet, er at det blir smalhans i mai. For vikariatet er ut april, mens permisjonen er ut mai. Men litt ekstra hagearbeid må det vel bli tid til da?
;-)

Bare MÅ ha den! Men...

Jeg så jo at den var alt for dyr med et halvt øye, men jeg var like fullt nødt til å sjekke pris på denne utendørs senga fra M Kloker. Den som har 3.990 € til overs, kan bli en heldig eier... SIKLE!

Lekkert terrarium av rammer

Sjekk ut denne bloggposten om å lage minidrivhus! Så stilig!
Og takk til ASSAs hage og andre gleder for tipset!

Mye skummelt om organdonasjon

El Pais bringer i dag en artikkel og video om Kina og organdonasjon - eller rettere organhandel.
Jeg skjønte ikke alt som stod i artikkelen, så jeg prøvde å google et par stikkord for å finne noe på norsk. Da kom jeg over en lang, tankevekkende bloggartikkel rundt Israel og organhandel. Åpenbart ikke pro-israelsk, men forfatteren virker kunnskapsrik.
Når jeg leser slikt, ønsker jeg at jeg hadde kunnskap nok til å vurdere sannhetsgehalten bedre selv. For er halvparten sant, er det mer enn ille nok. Både det som handler om organhandel og det som handler om ytringsfriheten.

Og hvis nå noen har tenkt å skaffe seg organdonasjonskort, men ikke har fått ut fingeren, kan dette kanskje bidra til at så skjer? Eller i alle fall at du sier fra til dine nærmeste om at du vil resirkuleres hvis du faktisk vil. Jo flere legale organer, jo færre fattige vil presses til å selge egne eller barnas. Enten det gjelder Brasil, Israel, Moldova, India eller Kina. Du kan faktisk bidra med sju organer - fra én kropp!

Don't take your organs to heaven, heaven knows we need them here!

Dyret og vekta

Det har vært et mål siden begynnelsen av februar å se igjen 66-tallet på badevekta, men det har vært et nytteløst slit. Jeg har vært alt for lite i bevegelse i forhold til fristelsene jeg har gitt etter for.
Derfor ble det en ettertanke da jeg i dag så 66,6 - og i stedet for å tenke Yippi, begynte å tenke på Johannes Åpenbaring og Dyrets tall og endetiden og hele suppa. Derfra var veien kort til all mørkemansskristendommen jeg ble indoktrinert med på bedehuset som barn, og nok en runde med sinne over de uansvarlige barnelederne der. "Ja du må berre be for dei, elles gjeng dei jo lukt til Helvete". "Dei" var her foreldrene mine, som ikke er kristne, men som like fullt sendte meg til bedehuset fordi "ingen har vondt av et Pauli ord". Men de visste jo ikke hva som bor i et Sørlandsk bedehus, stakkars "innvandrere"...
Jeg kjenner det er lettere å tilgi foreldrene mine enn barnelederne, og lurer på hvorfor det siste er så vanskelig? Jeg vet jo godt at barnelederne "var i naua" for mine foreldres sjeler, og sikkert hadde dem med i bønnene sine. Men at jeg lå søvnløs og bad natt etter natt i årevis, det kan de vel ikke ha reflektert over? FOR DA HADDE DE VEL IKKE SAGT SÅNT TIL EN UNGE???

I alle fall mistet jeg helt tanken for vekt og at jeg har vært flink. Men nå- halvannen time senere - begynner jeg å få igjen pusten, og gleden. Jeg er på riktig spor!

Nellik og persille

titter såvidt opp av pottene sine i dag!
I tillegg har stiklinger fra en småbladet hoya fått potte og jord.
Edit:
I ettermiddag har jeg vasset meg fram til hageboden etter flere underskåler. Der fant jeg posene med perleblomst, vinter- og snøiris som jeg bare MÅTTE ha i vinter - før døra frøs igjen. Med både spirer og mugg. Puttet dem i en utepotte og hev på jord. Kommer de, så kommer de. Har aldri helt tilgitt meg selv den fantastiske tulipan"buketten" som var i (min og) naboens komposthaug etter forrige gang jeg rensket ut mugne tulipanløk. Det var 2/3 der og 1/3 hos meg i bedet...

I boden var det også to stusselige rester av Dronning Ingrid. Planen var jo å holde et lite hjørne frostfritt, men takk og lov at jeg aldri kom så langt med den kulda det har vært!
Dronningene fikk reisepass, og nå er pottene nyvaskede og klare til ny innsats. Jeg har som mål å ikke ta i mer enn at jeg greier å holde meg ajour med pottevask i år som i fjor. Det var faktisk en veldig smart måte å lure seg selv til å få unna de kjedelige tingene på i overkommelige porsjoner...
;-)
Så er perleblomstene jeg kjøpte her forleden avblomstret. De har fått større potte og får stå på verandaen og se grønne og fine ut. De står sammen med resten av Yesterday-Today-Tomorrow-fiolene, som ser ut til å ha hatt det helt fint i potte i vinter. To grønne rosetter i potta! Glasspotta de kom i skal en liten orkidé få flytte inn i. Den har vært helt HÅPLØS å få vannet i den bittelille potta si, så det skal bli en fornøyelse!

Modige damer

Jeg blir helt kvalm av meg selv: Her ofrer Damene i hvitt det meste, og så sitter jeg og tenker: Blogger jeg om dette, får jeg sikkert ikke innreisetillatelse. Og jeg har alltid hatt lyst til å besøke Cuba. Gubben er helfrelst på landet, og jeg ligger ikke så langt etter i fascinasjon. Men det gjør meg ikke blind, og jeg synes Los Damas de Blanco er MODIGE! Når det gjelder lenkene; den første er på norsk, fra 2009, den andre fra El Pais i dag.

Martagonliljer og anisodontea

Først den gode nyheten: Anisodonteaen som en gjeng av oss hagegale fikk frø av tidlig i høst spirer! Jeg har sådd i 12 potter, det kan jo bli en hel hekk med fullt tilslag... Lurer på hvor gammel busken jeg fikk frøene fra var? Hallo der uti Søgne?!
Ser allerede pottene for meg i vinkel hos jordbærkanten på patioen... ;-) Bare de ikke kommer i konflikt med mine like imaginære rosebuer... LOL! Jeg elsker å leve i drømmetiden!
Googlet litt på den, den trives tørt og påstås å være vinterherdig i StorBrittannia. Hmm... Det finnes i alle fall fem ulike, så det blir spennende å se hva jeg har! Stuekatost på dansk borger jo ikke for noen herdighet å snakke om, når jeg tenker meg om.

Så den ikke fullt så gode for en utålmodig sjel: Det tar lang tid før martagonliljefrø spirer, og enda lenger før det kommer blomster!
5-7 år, faktisk! Men hvite martagoner er vel verdt å vente på, så det får gå!

Betuttet

I dag har jeg blitt skjelt ut av en bruker. Det var riktig ubehagelig, spesielt fordi alt jeg har gjort er å rydde opp etter en kollega da vi hadde en annen skuffet kunde innom i forrige uke. Hadde jeg bare sagt at "det var pussig", ville brukeren ikke ha kunnet reagert. Men jeg prøvde å forklare, og dermed skar det seg.
Jeg skjønte på kundene rundt og kolleger som var vitne til hendelsen at de var på min side, og det hjalp jo litt. Men jeg var skikkelig uttafor og skjelven lenge etterpå. Glad jeg ikke er parkeringsvakt eller noe slikt, de er sikkert atskillig mer utsatt for slikt enn vi er.

Jeg har nesten ikke pustet normalt etterpå, selv med astmaspray. Og selv om jeg var bevisst på å prøve å puste dypt, på å tøye ut i brystkassa, senke skuldrene, ikke bite sammen og heller tenke positivt.

Akkurat nå vil jeg bli noe innadvendt når jeg blir stor...
Men samtidig har jeg jo hatt innom sikkert 20 folk som virkelig gjør dagen bedre. Som sier pytt, pytt, hvis noe uheldig har skjedd, som ler og fleiper, som forteller at dette bare MÅ vi lese, eller slett ikke kaste bort tid på.

Noen meter pasjonsblomst?

Jeg går og skuler litt på pasjonsblomsten min, en vanlig hvit og blå, edulis, tenker jeg den heter?
Kan man ta stiklinger av den? Bør den klippes ned? Har den det helt fint slik det er?

Dagens optimistiske... LOL!

Dette er trappeoppgangen til hagen min.

Øverst til høyre skimtes såvidt et gjerde, og bak det er toppen av en syrin. Bak sørlandsskuffa er et primuabed, og omtrent der skuffa med skaft er tredd ned skal det etterhvert dukke fram en potte med julerose i.

Men det var nå jordsekken som fikk meg til å humre litt, da. Her SKAL det bli vår! Jeg er klar!

Dagens sådd

Prydverdien av å være hagegal på denne tida er minimal, synes jeg. Jord- og lecasekk i gangen, dusjkabinettet full av potter (men vi har badekar med dusj også, altså...), og som før nevnt et nyanskaffet drivhusstativ med to lysrør som skillevegg mellom spisestue og stue. Hmm.

Siden ryggen ikke liker vind-været, eller kanskje furter pga kommende tider, har noen frø blitt stående i vann hele helga, stakkar.

Men nå er det jord på:

Lilium martagon Alba (takk til Oddvar, antakelig frøboksen 2008)
Alchemilla mollis (mistenker Harryford på frøbyttecafé for et par år siden her?)

Begge disse pottene skal ut til stratifisering, har jeg skjønt. Nå eller om et par uker?

Dianthus Chianti - fra Turbolotte?

Gul cherrytomat fra Green Garden, 318B heter den kanskje? Må nok i et av minidrivhusene.

Jordbærmais. Og hvor skal jeg nå ha MAIS??? Men jeg vet den skal i klynge, i alle fall.

Druebladet duftpellis, og en pellis til som jeg har fått for meg heter Sparkling, men som etter litt googling har blitt navnløs.

Hvorfor jeg gidder å SÅ pellis i stedet for å bytte stiklinger, det er jeg litt usikker på. Men har jo ikke så mange å bytte med, da. Og så har jeg plukket frøene selv, og jeg kan jo ikke gi dem bort når jeg ikke vet navnene? Og man KASTER jo ikke frø?

I dag fikk jammen pellis-stiklingene vann, også. Ska'kke klage!

Ting man gjør til liten nytte...

I føljetongen "få kontakt med kroppen" skrives stadig nye avsnitt. Ikke alle er like festlige, men lærerikt kan det jo like fullt være.
For eksempel: Hvorfor klorer jeg meg fast med tærne når jeg skreller gulrøtter? Det er jo ikke en spesielt utfordrende handling?
I dag oppdaget jeg at jeg holder pusten hver gang jeg venter på at "noen" skal fullføre en setning. Siden "noen" leter MYE etter ordene, kan jeg tidvis nærme meg helt blå i trynet... Noen god grunn???

Seriestart

Da har gubben tatt med seg fire gutter med gule og svarte skjerf, capser, flagg og gensere - og litt ull under for å roe ned mor...
Jeg har tippet 3-1 til Start. Så får vi bare krysse fingrene!

Det SPIIIRER?! Allerede?

Men alvorlig talt, jeg sådde nå på onsdag, og i dag stikker det opp både salvie og salatbasilikum?
Jeg klager ikke, for all del! (GLIIIS!!!)

Ellers har jeg fått tak i potter og leca, alt jeg har av leca fra før er fremdeles særdeles nedsnødd. Og gudene vet hvor. Så i morgen skal noen pelliser få større potte og mer jord!

En gul cherrytomat-frøpose ble med hjem fra Blomstertunet. Men det var gubben sin skyld...
;-) Og et fat med søte narsisser da jeg fikk tak i pottene. Jeg bare måtte ha "noe løkplantete" å se på, her om dagen. Løkbedet mitt er der all brøytesnøen ligger...

Nå skal veslepjuska og jeg fortsette å pynte forsythiagrener, sier hun. Det blir tidlig påske i heimen. Hva gjør man ikke for å muntre opp en febersyk unge som brister i krampegråt over at kirsebærblomsten på fastelavnsriset har visnet...

Smiiil! - Det tiiiner!!!!

Åh, i dag har det klukket og dryppet overalt! Det er bare sååå deilig! I løkbedet mitt er det sikkert sunket til "bare" 70 cm snø nå, gjerdet er i alle fall så vidt synlig...
Gubben har til og med greid å åpne bod-døra. Nå vurderer vi å smøre den med silikon i karmen. Det funker jo for biler?

Dagen har for en stor del gått med til å montere minidrivhus med lys i to etasjer fra Grønt Fokus. Flott service, men underlige bruksanvisninger? OG flere hundre kroner billigere (!) enn det stod på nettet! Dagens glade overraskelse!
Og så traff jeg jo en hagegal til der ute, da. Må jo bare le!

Nå er tomatene i jord, (Black Russian, skuffende få frø i pakka...) og salatbasilikum. Regner med "Salvie fra Turbolotte, muligens blå dusksalvie" også kommer i potte før natta blir for mørk selv for meg...
;-)
Har lært at man ikke støper (bløtlegger) frøene i glass med "pyntebulk" nederst på glasset, da blir frøene håpløse å fa tak i når man tømmer ut vannet. Kunne jo ikke bare HELLE ut de dyrebare tomatfrøene i én haug? Jo, kunne kanskje gjort det.

Drivhusdrømme

Må bare plassere lenka til de danske drivhusprogrammene slik at jeg finner den igjen one rainy day...

Feriesysler

I skrivende stund er jeg i Badeland. I dag er badedrakten byttet ut med pc, jeg tok meg nok litt vann over hodet i går.

Vi har vært på kombinert-tur med mange ingredienser de siste dagene. Hyggelige restaurantbesøk med ymse familie, der maten på Friday’s var en høydare. Utropt til ny favoritt-restaurant, uten tvil. Selv om gubben og jeg spottet en karibisk med det lovende navnet Lemongrass fra et trikkevindu, og den skal utforskes hvis vi noen gang får en tur helt for oss selv.

Veslemor synes nok det aller morsomste var trikken, fulgt av Teknisk museum, og naturhistorisk til slutt. Skjønt latteren hørtes nok aller best sammen med favoritt-onkelen, da de hadde ”blåse-papiret-til-motsatt-side-av-bordet-konkurranse på Mr Hong. Der hadde matkvaliteten tapt  seg noen hakk, synes jeg? Litt lei meg for det.

Guttungen viste en ny interesse for geologi, og syntes  nok besøket på Tøyen ble litt snaut. Men siden Badeland var i andre enden av kjøreturen som fulgte, godtok han at vi tar det grundigere til sommeren. Og han er stor nok til å skjønne at nå er HAN blitt stor, mens Veslemor er seks og litt kjapp -  slik han selv var for noen år siden. Da hadde vi en” WEOW-den var tøff – WEEOOW – DEN var tøff – ÅÅWWEEEEOOOW – mammaseden!Kanvigånå?”-runde gjennom dinosaurene.

Helsemessig har det gått over all forventning. Jeg kjørte nesten en time i strekk uten å få vondt på motorveien, men burde nok ha spart litt på armene siden det er jeg som kjører i Oslo. Vi fikk hele rushet der, riktignok i best retning, men med rikelig clutch-og-gir-bruk likevel. Det var ikke akkurat optimalt, og burde nok vært fulgt av hvile i stedet for av vagling på ukomf stol og for høyt restaurantbord. Men så fikk jeg godt stell foran peisen noen timer seinere, da. Jeg bare ELSKER å booke inn på Ekeberg Peis & Snop.

Fredagen var div plikter, fulgt av en kortversjon av Teknisk museum. Kun Viten-senteret, der man kan trykke på ting…

 At NORSK teknisk museum bare følger OSLOS vinterferie er antakelig et budsjettspørsmål, men gir like fullt dårligere service for oss som faktisk ikke kan besøke byen når som helst. Så det var jeg lite imponert over. Det kunne i alle fall vært litt lenger åpent i butikken? Det hadde de vel tjent på?

Etter spennende leddbuss som ble høylytt kommentert,  var det tid for hyggelig restaurant og ny runde foran peisen. Litt spenning med den himla bilen som ikke starter når det er kaldt, men det kom seg til slutt.

I går ankom vi Quality i Langesund litt seint, men tidlig nok til at vi fikk badet ganske lenge. Og det er der armene mine ikke er friske NOK ennå. For man bruker faktisk armene ganske mye selv når man GÅR i et svømmebasseng. Dessuten kjørte jeg et godt stykke for å teste armene mer før vi kom fram, og det kunne jeg godt latt være. Men så lærte jeg litt av det også…

Mat på tur er jo et kapittel  for seg selv. Om det er gjær eller fin hvete som ikke er lurt, er jeg litt usikker på, men at hele kroppen blir vondere av den slags, begynner jeg å bli ganske overbevist om.

Det er jo et par ulike ting som er i sving, der. Fett i forhold til at jeg har tatt galleblæra. Vi spiser relativt magert hjemme, og jeg tenker for seint over feller som krem, puddinger, sauser osv. Våre sauser er jo buljong-baserte, ikke fløtebaserte, så jeg er ikke vant til at saus er ”farlig”. Lidelsen er langvarig, men helt smertefri. Bare uggen og kvalm, og da blir jeg litt kortpustet.

Sukker i forhold til gudene vet hva. Men det gir i alle fall mer muskelverk. Fruktose er bedre enn farin, men mest fordi jeg ikke er så glad i smaken, og derfor spiser mindre, tror jeg nok. Men det er fruktose jeg pleier å ha i kaffen hjemme. Har prøvd med stevia, men sliter med doseringen. Det blir emment uansett hvordan jeg snur og vender på det, synes jeg.

Til frokosten i dag bugnet det, men jeg hadde funnet et ekstra grovt brød og holdt meg til det. Aprikoser og svisker fant jeg også. Og litt nøtteblanding, litt pussig med salt nøtteblanding til frokost, men likevel. Det var lurt. Mindre lurt med is til kaffen nå i bade-pausen. Og apropos kaffe?! Hvordan kan kaffen i hotellets restaurant være perfekt, mens den er virkelig forj… inne i badelandet??? Det er ikke ofte det står igjen slanter i min kaffekopp…

Guttungen prøver å slå sin egen rekord i den kjempelange vannsklia. Han toucher innom i ny og ne for å fortelle meg om siste fartsrekord. Far og datter holder seg i den mindre sklia. Hun er snydens fornærmet for at hun ikke får ut på dypet uten en voksen. For hun kan jo  - nesten – svømme. Tror vi skal dra snart, vi har fremdeles middag hos svigermor igjen på programmet før vi vender nesa hjem mot det siste snøfallet. Blæh! Søs har visst måkt, og ære være henne for dét, men nå holder det virkelig med snø! Jeg vil ha VÅR!

Pellisplukk

I mangel av noe annet fornuftig - dvs. planterelatert - å putle med, så jeg over pellisene i dag. Og oppdaget LUS! Trodde ikke det var lus på pelliser?
Nå er det i alle fall ikke flere som vises...

Pustevansker og mageknip

Tenkte å være på den sikre siden nå som alle kronikere skal sende meldekort til NAV i morgen. Så jeg ville logge på for å sjekke at jeg kan bruke den IDen jeg har. Men NAV er nede. Håper det er i orden i morgen, og kjenner at det stresser meg SKIKKELIG hvis ikke de er det.
Får jeg støtten min da???
Jeg må ærlig talt si at jeg opplever meldekort-kravet som mobbing. De VET at jeg er på rehab med armene i to måneder til, hvorfor må jeg i tillegg fortelle dem det hver fjortende dag? Det er jo mer enn nok kluss med utbetalingene slik det har vært. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg EGENTLIG skal ha utbetalt, for foreløpig har ikke jobb, NAV og KLP vært riktig samtidig en eneste måned...
I tillegg tviler jeg på at systemet vil takle turnus, selv om saksbehandler har sagt at det skal gå bra. Men det vil jo vise seg hvis jeg plutselig ikke får penger for en 14-dagers periode. Pytt sann! Hvem har vel bruk for halve lønna si? Eller i alle fall 2/3 av halve...

Dette bidrar IKKE til at jeg blir friskere.

Taijiquan

Etter å ha drevet on-and-off med Qi Gong i en seks års tid, har jeg vært veldig bestemt på at jeg skal videre med Taijiquan etterhvert. Egentlig har det vært en drøm siden jeg var nitten, men tidligere var jeg ikke klar.
Nå er jeg klar, men formen er jo ikke helt på topp. Så det passer veldig fint at vi går framover med SMÅ skritt. Og en del kjenner jeg jo igjen.
For meg som alltid har oppfattet kroppen som et besværlig stativ til å ha hodet på, så er det både viktig og riktig med små skritt inn i kroppen. Målet til fysioterapeuten min er at jeg skal bli "venn med kroppen min". Personlig har jeg mer et mål om fredelig sameksistens...

Hovedforskjellen på de to treningsformene er at Qi Gong er avsluttede enkeltøvelser, mens Taijiquan er en sammenhengende rekke, som du ser dem i kinesiske parker, f.eks. Jeg lærer nå varianten Yang, kortform.
Sammenheng er jo noe man kan tilstrebe i tilværelsen forøvrig, også...

Utfordring

Utfordring fra Turbolotte om planer i hagen... Hmmm.
Egentlig har jeg tenkt å ha fokus på hengekøyene dette året. Men det ligger to plantebuer og venter på plassering, noen pallekarmer skal males og bli til grønnsaksbed, og så ser ikke verandaen ut. Det må skiftes veggbord både her og der, og jeg akter å prøve selv. "Hvite" snekkere vil jo ikke ha små jobber... Huset skal males, så det er nødt å bli en orden på de dårlige bordene.
:-(

Hvis jeg greier dét, kan det hende at jeg våger meg på gjerdesnekring også. Men der må vi til med et måke-vennlig patent, som i "mye snø-måke" og ikke "jeg hater måker-måke". Det må faktisk kunne tas bort om vinteren.
Vi får se.
Foreløpig ligger jeg i dvale...

Ikke et frø

har kommet i jorda ennå. Såpottene er bare SÅ innesnødde, og jeg tør ikke be snømåkeren om å måke til boden i tillegg til all den andre måkingen han driver med.
Spesielt ikke i dag når han har bursdag, og nesa ned i en stor kokebok om Spanske spesialiteter...
Finner fram Salvadoreña, blir kanskje ferdig i kveld?
Men kanskje de som skal ha Black russian vil ha frø i stedet for småplanter? Slik at det ikke blir så mye seinere med akkurat det slaget for dere?

I dag elsket jeg salat...

Da jeg stod i prøverommet med bukse i str 40 og topp i str 38(!), da elsket jeg salat.
Rett før hadde jeg snust inn bolleduften fra ett bakeri og en cafe, men greid å gå forbi!
Ellers er jeg rimelig lei av grøntfor og min nye sunne profil, men det ER verdt det!!!

Dyr tiggerunde - med vårvitaminer!

Som nyvervet korpsmamma har man pådratt seg et verv, igjen. Men jeg har valgt vervet nøye, ut fra hva jeg synes er greit, har krefter til, og dessuten kan ta mesteparten av når det passer formen min.
Så i dag har jeg vært på tiggerunde hos det lokale næringsliv. Finanskrisen er IKKE over, så mange beklager, men Bogrønt Blomstertunet bidro i allefall til både loddbok og hjullotteri! Tusen takk til dem!
Men, så har jo jeg personlig vært superstandhaftig på grunn av dårlig økonomi, og holdt meg laaangt unna dem i lengre tid. Og nå? Hagelykt til halv pris, skjønn liten orkide (men den skal få bli bursdagsgave, har jeg forhandlet med min dårlige samvittighet om...), frø to ulike blomkarser som kan bli fine sammen, Black Velvet og Whirlybird Mahogny, tror kanskje det var Black Velvet jeg så på Flor og Fjære i fjor? Og perleblomster som er nesten utsprungne! O' lykke! Akkurat den vårinnsprøytninga jeg trengte!
Det er en liten stemme som sier "ENDA flere frø???" Men den er veldig liten akkurat nå.

Meny fikk jeg smågevinster av, og gikk til gjengjeld amok i grønnsaksdisken for egen regning. Og ringte mamma for å si fra at de har fersk rogn i dag.
HydroTexaco stilte med en haug kaffeavtaler. Der greide jeg å la være å legge igjen egne penger akkurat i dag. Men daglig leder vet jo at vi er relativt trofaste, for å si det pent...

Og hvis noen som leser dette kan sponse og synes det er fint med aktive unger og korps på 17. mai, så er det bare å si fra! Profilering på loddbok med "skikkelig" gevinst, eller smågevinster til tombola, her tar vi imot! Og støtt gjerne sponsorene, selvfølgelig!